Jesaja 14:13
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på fjellets forsamling i ytterkanten av nord.
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på fjellets forsamling i ytterkanten av nord.
Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil også sitte på forsamlingsfjellet, i de nordlige områdene.
Du sa i ditt hjerte: "Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på forsamlingens berg i nordens ytterkanter.
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, over Guds stjerner skal jeg reise min trone og sitte på mo’ad-fjellet i nordens ytterste grenser.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen, jeg skal opphøye min trone over Guds stjerner; jeg skal også sitte på forsamlingens fjell på nordens side.'
For du har sagt i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på møtets berg, på de ytterste sidene av nord.
For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
You said in your heart, 'I will ascend to the heavens; I will raise my throne above the stars of God. I will sit enthroned on the mount of assembly, on the utmost heights of the north.'
Du sa i ditt hjerte: 'Jeg skal stige opp til himmelen; jeg skal løfte min trone over Guds stjerner. Jeg skal sitte på forsamlingens fjell, langt mot nord.'
Og du, du sagde i dit Hjerte: Jeg vil opstige i Himmelen, ophøie min Throne over Guds Stjerner, og jeg vil sidde paa Forsamlingens Bjerg paa Siderne mod Norden;
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst mot nord.
For you have said in your heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will also sit upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
Og du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord;
For du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil sette min trone høyere enn Guds stjerner; jeg vil ta min plass på møtestedets fjell, i de innerste delene av nord.
And thou saidst{H559} in thy heart,{H3824} I will ascend{H5927} into heaven,{H8064} I will exalt{H7311} my throne{H3678} above{H4605} the stars{H3556} of God;{H410} and I will sit{H3427} upon the mount{H2022} of congregation,{H4150} in the uttermost parts{H3411} of the north;{H6828}
For thou hast said{H559}{(H8804)} in thine heart{H3824}, I will ascend{H5927}{(H8799)} into heaven{H8064}, I will exalt{H7311}{(H8686)} my throne{H3678} above{H4605} the stars{H3556} of God{H410}: I will sit{H3427}{(H8799)} also upon the mount{H2022} of the congregation{H4150}, in the sides{H3411} of the north{H6828}:
And yet thou thoughtest in thine harte: I will clymme vp in to heauen, and make my seate aboue the starres of God, I wyll syt vpon the glorious mount toward the North,
Yet thou saidest in thine heart, I will ascende into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God: I will sitte also vpon the mount of the Congregation in the sides of the North.
For thou saydest in thine heart, I wyll clymbe vp into heauen, and exalt my throne aboue beside the starres of God, I wyll sit also vpon the mount of the congregation towarde the North.
For thou hast said in thine heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God: I will sit also upon the mount of the congregation, in the sides of the north:
And thou saidst in thy heart: the heavens I go up, Above stars of God I raise my throne, And I sit in the mount of meeting in the sides of the north.
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
And thou saidst in thy heart, I will ascend into heaven, I will exalt my throne above the stars of God; and I will sit upon the mount of congregation, in the uttermost parts of the north;
For you said in your heart, I will go up to heaven, I will make my seat higher than the stars of God; I will take my place on the mountain of the meeting-place of the gods, in the inmost parts of the north.
You said in your heart, "I will ascend into heaven! I will exalt my throne above the stars of God! I will sit on the mountain of assembly, in the far north!
You said to yourself,“I will climb up to the sky. Above the stars of El I will set up my throne. I will rule on the mountain of assembly on the remote slopes of Zaphon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
15 Men du skal føres ned til dødsriket, til den dypeste gropen.
11 Din prakt er tatt ned til dødsriket, og lyden av dine harper. Ormen er bredt ut under deg, og mark dekker deg.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, du morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde!
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
4 Selv om du reiser høyt som ørnen, og selv om ditt rede er satt blant stjernene, vil jeg dra deg ned derfra, sier Yahweh.
14 Du var den salvede kjeruben som dekker til; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige fjell; du vandret blant ildens steiner.
15 Du var fullkommen på dine veier fra den dagen du ble skapt, inntil urettferdighet ble funnet i deg.
16 Ved overfloden av din handel fylte de midten av deg med vold, og du syndet: Derfor kastet jeg deg bort som vanhellig fra Guds fjell; jeg ødela deg, tildekkende kjerub, bort fra ildens steiner.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: Jeg har kastet deg til jorden; jeg har lagt deg foran konger, for at de skal se deg.
18 Ved mengden av dine misgjerninger, i urettferdigheten av din handel, har du vanhelliget dine helligdommer; derfor brakte jeg fram en ild fra midten av deg; den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
2 Du menneskesønn, si til fyrsten av Tyre: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone, midt i havet. Men du er et menneske, ikke en gud, selv om du har satt ditt hjerte som Guds hjerte.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vokst i høyde, og han har satt sin topp blant de tette greinene, og hans hjerte har blitt opphøyet i sin høyde;
22 Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt mot? Det er mot Israels Hellige.
23 Ved dine budbringere har du hånet Herren, og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons innerste deler; og jeg vil kutte ned de høye sedrene og de utvalgte sypressene; og jeg vil komme inn i hans ytterste bosted, i hans fruktbare slette.
23 Hvem har du hånet og spottet? Hvem har du hevet din røst mot og løftet øynene dine mot? Mot Israels Hellige.
24 Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg inntatt fjellenes høyde, Libanons ytterste del. Jeg vil hugge ned de høyeste sedertrærne og de beste sypressene. Jeg vil trenge inn på deres ytterste høyder, til deres fruktbare skoger.
10 For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap, den har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen annen enn meg.
5 Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,
16 Med hensyn til din terror, har ditt hjertes stolthet bedratt deg, du som bor i fjellenes kløfter, som sitter høyt oppe: selv om du bygger ditt rede høyt som en ørn, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
12 Derfor skal det skje, når Herren har fullført hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, at jeg vil straffe den stolte hjerten av Assyrias konge og imponerende blikk.
13 For han har sagt: Med min hånds styrke har jeg gjort det, og med min visdom; for jeg har forstand. Jeg har fjernet folkets grenser og ranet deres skatter, og som en mektig mann har jeg slått ned de som sitter på troner.
4 han som motsetter seg og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller tilbes; slik at han setter seg i Guds tempel som Gud og gir seg ut for å være Gud.
7 På et høyt og opphøyd fjell har du bygd din seng; der også gikk du opp for å ofre.
20 Men da hans hjerte ble opphøyet og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
15 Og du, Kapernaum, som er opphøyet til himmelen, skal bli kastet ned til Hades.
19 Jeg vil kaste deg ut fra din posisjon; og fra ditt embete skal du bli trukket ned.
16 Jeg fikk nasjonene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til Sheol med dem som stiger ned i graven; og alle Edens trær, utvalg og beste i Libanon, alle som drikker vann, ble trøstet i jordens dypeste deler.
31 Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren, hærskarenes Gud; for din dag er kommet, den tiden jeg vil straffe deg.
32 Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp; og jeg vil sette en ild i hans byer, og den skal fortære alle som er rundt ham.
9 Du skal stige opp, du skal komme som en storm, du skal være som en sky og dekke landet, du og alle dine horder, og mange folk med deg.
10 Så sier Herren Gud: Det skal skje den dagen at ting vil komme opp i ditt sinn, og du skal tenke ut en ond plan,
8 Så tok djevelen ham igjen med opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet.
9 Og han sa til ham: "Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og tilber meg."
8 Selv sypressene gleder seg over deg, og Libanons sedrer, når de sier: Siden du er lagt lavt, kommer ikke tømmerhuggeren opp mot oss.
6 Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal ikke rokkes; Gjennom generasjoner skal jeg ikke ha problemer."
10 Nå vil jeg reise meg, sier Yahweh; nå vil jeg løfte meg; nå vil jeg bli opphøyd.
7 Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
6 Djevelen sa til ham: "Jeg vil gi deg all denne makten og deres herlighet, for den er blitt gitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.
7 Hvis du da vil tilbe meg, skal alt dette bli ditt."
8 Om jeg stiger opp til himmelen, så er du der. Om jeg reder mitt leie i dødsriket, se, du er der.
18 Han sa til dem: "Jeg så Satan falle som et lyn fra himmelen.
5 Vær opphøyd, Gud, over himlene! La din herlighet være over hele jorden!
3 Hvem kan stige opp til Herrens berg? Hvem kan stå på hans hellige sted?
12 Du menneskesønn, syng en klagesang over kongen av Tyre, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du lukker summen, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
6 Selv om hans høyde stiger opp til himmelen, og hans hode når skyene,
12 "Er ikke Gud i himmelens høyder? Se stjernenes høyde, hvor høye de er!
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over noen av dine gjerninger, der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort blant deg dine hovmodige stolte, og du skal ikke lenger opptre overmodig på mitt hellige berg.