Jesaja 23:7
Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
Er dette deres glade by, som stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette den jublende byen deres, hun som har vært til fra eldgammel tid? Hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
Er dette deres glade by, hvis føtter har tatt den med langt bort fra dens gamle tilstand for å være fremmed?
Er dette den festlige byen, som har sin opprinnelse fra eldgamle dager, som føttene bar langt bort for å slå seg ned der?
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette din gledens by, hvis opprinnelse stammer fra eldgamle tider? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for et opphold.
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
Is this your jubilant city, whose origins are from days long ago, whose feet carried her to settle far away?
Er dette den glade byen i eldgamle tider, hvis føtter bar henne langt for å bo andre steder?
Er denne eders glædelige Stad? dens Fødder skulle føre den bort fra dens forrige gamle Tilstand, langt bort, til at være fremmed.
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis historie er fra eldgammel tid? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo midlertidig.
Is this your joyous city, whose antiquity is from ancient days? her own feet shall carry her far away to sojourn.
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Er dette din jublende by? Fra gamle dager er hennes antikviteter, hennes egne føtter bærer henne langt bort for å bo der.
Er dette deres glade by, som er av eldgamle dager, hvis føtter tok henne langt av sted for å bo der?
Er dette byen som var full av glede, hvis opprinnelse går langt tilbake, hvis vandringer førte henne til fjerne land?
Is this your joyous{H5947} [city], whose antiquity{H6927} is of ancient{H6924} days,{H3117} whose feet{H7272} carried{H2986} her afar off{H7350} to sojourn?{H1481}
Is this your joyous{H5947} city, whose antiquity{H6927} is of ancient{H6924} days{H3117}? her own feet{H7272} shall carry{H2986}{(H8686)} her afar off{H7350} to sojourn{H1481}{(H8800)}.
Is not that the glorious cite, which hath bene of longe antiquite? whose natyues dwellinge farre of, commende her so greatly?
Is not this that your glorious citie? her antiquitie is of ancient daies: her owne feete shall leade her afarre off to be a soiourner.
Is not this that glorious citie of yours which hath ben of olde antiquitie? her owne feete shall cary her foorth to be a soiurner into a farre countrey.
[Is] this your joyous [city], whose antiquity [is] of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Is this your exulting one? From the days of old `is' her antiquity, Carry her do her own feet afar off to sojourn.
Is this your joyous `city', whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this the town which was full of joy, whose start goes back to times long past, whose wanderings took her into far-off countries?
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her far away to travel?
Is this really your boisterous city whose origins are in the distant past, and whose feet led her to a distant land to reside?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Hvem har bestemt dette mot Tyrus, kronenes giver, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kjøpmenn er jordens ærbare?
1 Åpenbaringen om Tyrus. Jammer, dere skip fra Tarsis! For det er ødelagt, så det er ingen hus, ingen inngang: fra Kittims land er det blitt gjort kjent for dem.
2 Vær stille, dere kystboere, dere som handelsmennene fra Sidon, som seiler over havet, har forsynt.
3 På store vann bar elleven spon i seg, Nilens høst var hennes inntekt; og hun var nasjonenes marked.
4 Skam deg, Sidon; for havet har talt, sjøens festning, og sagt: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, verken oppdratt unge menn eller oppfostret jomfruer.
5 Når nyheten når Egypt, vil de bli hardt plaget av rapporten om Tyrus.
6 Gå over til Tarsis; klag, dere kystboere!
31 og de skal gjøre seg skallet for deg, og binde seg med sekkestrie, og de skal gråte for deg i sjelens bitterhet med bitter sorg.
32 I sin klage skal de ta opp en sørgesang for deg, og klage over deg, og si: Hvem er som Tyrus, hun som er brakt til taushet midt ute i havet?
33 Da dine varer ble sendt ut fra havet, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av dine rikdommer og dine handelsvarer.
12 Han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: reis deg, gå over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
13 Se, kaldeernes land: dette folket var ikke; assyrerne grunnla det for dem som bor i ørkenen; de reiste sine tårn; de overmannet dens palasser; de gjorde det til en ruin.
14 Jammer, dere skip fra Tarsis; for deres festning er lagt øde.
15 Det skal skje på den dagen, at Tyrus skal bli glemt i sytti år, som dagene til én konge: etter sytti år skal det bli for Tyrus som i sangen om skjøgen.
16 Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge; spill en vakker melodi, syng mange sanger, så du kan bli husket.
17 Det skal skje etter sytti år, at Herren vil sørge for Tyrus, og hun skal vende tilbake til sin handel, og skal drive handel med alle verdens riker på jordens overflate.
18 Hennes handel og hennes inntekter skal være hellighet for Herren: det skal ikke lagres eller samles, for hennes handel skal være for dem som bor foran Herren, for å spise rikelig og for varig bekledning.
17 De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli forferdet over ditt endelikt.
15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
3 Tyr bygde seg et sterkt festningsverk, og samlet sølv som støv, og fint gull som gjørme i gatene.
4 Se, Herren vil ta fra henne, og han vil slå hennes makt i havet; og hun skal fortæres av ild.
2 Du, menneskesønn, sett i gang en klage over Tyrus;
3 og si til Tyrus, du som bor ved innløpet til havet, som er folkets handelsmann til mange øyer: Så sier Herren Gud: Du, Tyrus, har sagt, Jeg er fullkommen i skjønnhet.
4 Dine grenser er midt ute i havet; dine byggmestre har fullendt din skjønnhet.
25 Skipene fra Tarshish var dine karavaner for dine varer: og du ble fylt, og ble meget herlig midt ute i havet.
8 Innbyggerne av Sidon og Arvad var dine roere: dine kloke menn, Tyrus, var i deg, de var dine styrmenn.
9 De gamle menn fra Gebal og de vise derfra reparerte skipene dine: alle havets skip med sine sjøfolk var i deg for å handle med dine varer.
25 Hvordan er ikke byen med lovprisningsverdighet, byen som jeg gleder meg over, blitt forlatt?
1 Byrden over synsdalen. Hva går det av deg nå, at du har gått helt opp på hustakene?
2 Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
2 Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt mot Jerusalem: Ha, hun er knust, folkenes port; hun er vendt mot meg; jeg skal bli fylt igjen, nå som hun er ødelagt.
10 Gå gjennom ditt land som Nilen, datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
15 Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktet skjer midt i deg?
12 Tarshish var din handelsmann på grunn av mengden av all slags rikdom; med sølv, jern, tinn og bly handlet de for dine varer.
8 Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, et palass for fremmede som aldri mer skal bygges.
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
4 Ja, hva er dere for meg, Tyros og Sidon, og alle Filistrenes områder? Vil dere gjengjelde meg? Hvis dere gjengjelder meg, vil jeg raskt og snart gi tilbake gjengjeldelsen på deres eget hode.
5 Fordi dere har tatt mitt sølv og gull og ført mine beste skatter inn i deres templer,
27 Dine rikdommer, dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine reparatører av skipsskjøter, og dem som handler med dine varer, og alle dine krigere, som er i deg, med hele samfunnet som er midt iblant deg, skal falle midt ute i havet på din ødeleggelsesdag.
9 De fjerne øyene venter på meg, og først kommer Tarsis' skip, for å bringe dine sønner fra det fjerne, med sølv og gull med seg, for Herrens, din Guds navn, og for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
4 De skal ødelegge Tyres murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil også skrape av støvet hennes og gjøre henne til en naken stein.
22 og alle kongene i Tyrus, og alle kongene i Sidon, og kongene på øyene som er bortenfor havet;
1 Ve den opprørske og urene byen, den undertrykkende byen!
5 Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
7 Det skal skje at alle som ser på deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt. Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?"