Jesaja 45:23
Ved meg selv har jeg sverget, ordet er gått ut fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, ordet er gått ut fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har svoret ved meg selv; ordet har gått ut av min munn i rettferd og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg svoret: Fra min munn er det gått ut et rettferdig ord, det skal ikke tas tilbake. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg sverget; et sant ord har gått ut av min munn, det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; ordet har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vendes tilbake: at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord har utgått fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake; at til meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, ordene fra min munn er sanne og vil ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ed.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke skal bli tatt tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverge til.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord, uttalt i rettferdighet, skal aldri vende tilbake: for hvert kne skal bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
By myself I have sworn; my mouth has uttered in all integrity a word that will not be revoked: Before me every knee will bow, by me every tongue will swear.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn som ikke skal falle bort. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge troskap.
Jeg haver svoret ved mig, Retfærdighedens Ord udgik af min Mund, og det skal ikke vende tilbage, at for mig skal bøies hvert Knæ, (ja) hver Tunge skal sværge.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Jeg har sverget ved meg selv, ordet har gått ut av min munn i rettferdighet, og det skal ikke bli ugjort; for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
I have sworn by Myself, the word has gone out of My mouth in righteousness, and shall not return, that to Me every knee shall bow, every tongue shall swear.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg tatt en ed, et sant ord er gått ut fra min munn, og vil ikke bli endret, at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge gi ære.
I sweare by myself: out of my mouth cometh ye worde of rightuousnesse, and that maye no man turne: but all knees shal bowe vnto me, and all tunges shal sweare by me,
I haue sworne by my selfe: the worde is gone out of my mouth in righteousnesse, and shall not returne, That euery knee shall bowe vnto me, and euery tongue shall sweare by me.
I sweare by my self, out of my mouth commeth the worde of righteousnesse, and that may no man turne: but all knees shall bowe vnto me, and all tongues shall sweare by my name,
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth [in] righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By Myself I have sworn, Gone out from my mouth in righteousness hath a word, And it turneth not back, That to Me, bow doth every knee, every tongue swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth `in' righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I taken an oath, a true word has gone from my mouth, and will not be changed, that to me every knee will be bent, and every tongue will give honour.
I have sworn by myself, the word has gone out of my mouth in righteousness, and will not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall take an oath.
I solemnly make this oath– what I say is true and reliable:‘Surely every knee will bow to me, every tongue will solemnly affirm;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Bare i Herren, sies det om meg, finnes rettferdighet og styrke; og til ham skal mennesker komme; og alle de som var sinte på ham skal bli skuffet.
25I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort, og de skal ære.
11For det er skrevet: "Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud."
34Jeg vil ikke bryte min pakt, heller ikke endre det mine lepper har uttalt.
35Én gang har jeg sverget ved min hellighet, jeg vil ikke lyve for David.
21Forkynn, og bring det frem; ja, la dem rådslå sammen: hvem har vist dette fra gammel tid? hvem har forkynt det fra fordums tid? Er det ikke jeg, Herren? og det er ingen Gud utenom meg, en rettferdig Gud og en Frelser; det finnes ingen utenom meg.
22Se til meg, og bli frelst, alle jordens ender; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
106Jeg har sverget, og har bekreftet det, at jeg vil følge dine rettferdige lover.
16og sa: "Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste sønn,
2Da skal du sverge, Så sant Herren lever, i sannhet, rettferdighet og rettskaffenhet; folkeslagene skal velsignes i ham, og i ham skal de prise seg lykkelig.
16slik at den som velsigner seg selv på jorden, velsigner seg selv i sannhetens Gud; og den som sverger på jorden, sverger ved sannhetens Gud; fordi de tidligere plager er glemt, og fordi de er skjult for mine øyne.
3'Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har sverget til David, min tjener:
13For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Botsra skal bli en ødeleggelse, til skam, et villskap og en forbannelse; og alle dens byer skal bli evige ørkener.
24Herren, Hærskarenes Gud, har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har planlagt, slik skal det skje; og som jeg har besluttet, slik skal det bli.
5Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; utenom meg er det ingen Gud. Jeg vil styrke deg, skjønt du ikke kjente meg.
5og alt kjød skal vite at jeg, Herren, har dratt mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er kommet, og mine armer skal dømme folkene; øyene skal vente på meg, og på min arm skal de stole.
14Jeg, Herren, har talt det: Det skal skje, og jeg skal gjøre det: Jeg skal ikke vende tilbake, heller ikke spare, heller ikke angre; etter dine veier, og etter dine gjerninger, skal de dømme deg, sier Herren Gud.
10For at ved Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden,
11og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
11Yahweh har sverget til David i sannhet. Han vil ikke vende fra det: "Jeg vil sette avkommet ditt på din trone.
11Jeg, jeg er Herren; og uten meg er det ingen frelser.
12Jeg har forkynt, og jeg har frelst, og jeg har vist; og det var ingen fremmed gud blant dere: derfor er dere mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13Ja, før dagen var, var jeg han; og det er ingen som kan fri ut av min hånd: Jeg vil virke, og hvem kan hindre det?
9For dette er som Noahs vann for meg; for som jeg sverget at Noahs vann ikke mer skulle oversvømme jorden, så har jeg sverget at jeg ikke skal være vred på deg, eller heve min stemme mot deg.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt i øde.
21Som for meg, dette er min pakt med dem, sier Herren: min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke gå ut av din munn, ei heller ut av munnen til dine etterkommere, ei heller ut av munnen til deres etterkommere, sier Herren, fra nå og for alltid.
45Fremmede skal underkaste seg meg; Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg.
26Hør derfor Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal nevnes på noens lepper i Juda i hele Egypt, ved å si: Så sant Herren Herren lever.
29Kongen sverget og sa: Som Jahve lever, som har reddet min sjel fra alle vanskeligheter,
30slik som jeg har sverget til deg ved Jahve, Israels Gud, og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted; slik vil jeg gjøre denne dagen.
15Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
11For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
40For jeg løfter min hånd til himmelen og sier: Jeg lever evig,
12Jeg har laget jorden, og skapt mennesket på den: Jeg, ja, mine hender har utspente himmelen; og alt dets hær har jeg befalt.
13Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier rette: han skal bygge min by, og han skal la mine forviste gå fri, ikke for betaling eller belønning, sier Herren over hærskarenes Gud.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de forstå den dagen at det er jeg som taler: Se, det er jeg.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
7Gud har sverget ved Jakobs stolthet: 'Sannelig, jeg vil aldri glemme noe av deres verk.
24Abraham sa: "Jeg vil sverge."
23Jeg vil gjøre meg stor og hellige meg, og jeg vil gjøre meg kjent for mange nasjoners øyne; og de skal vite at jeg er Herren.
2Hvordan han sverget til Yahweh og avla løfte til Jakobs Veldige:
17Jeg vil også slå mine hender sammen, og jeg vil la min vrede hvile: jeg, Herren, har talt.
3Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra gammelt av; ja, de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
27Alle jordens ender skal minnes og vende seg til Herren. Alle folkets slekter skal tilbe foran deg.
5En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og anta navnet Israel.
17Intet våpen som er formet mot deg skal lykkes; og hver tunge som reises mot deg i dom skal du dømme. Dette er arven til Herrens tjenere og deres rettferdighet fra meg, sier Herren.
13Ja, min hånd har lagt jordens fundament, og min høyre hånd har bredt ut himlene; når jeg kaller på dem, står de sammen.
19Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Søk meg forgjeves: Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
2Herrens ånd talte gjennom meg, hans ord var på min tunge.