Jesaja 6:5
Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper og bor blant et folk med urene lepper; og mine øyne har sett Kongen, Herren over hærskarene.
Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med uren lepper, og jeg bor midt i et folk med uren lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, fordi jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Then I said, "Woe to me! For I am ruined because I am a man of unclean lips, and I dwell among a people of unclean lips, and my eyes have seen the King, the LORD of Hosts."
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
Da sagde jeg: Vee mig! thi jeg maa (visseligen) udryddes, thi jeg haver urene Læber og boer midt iblandt et Folk, som haver urene Læber; thi mine Øine have seet Kongen, den Herre Zebaoth.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Then I said, Woe is me, for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: «Ve meg, for jeg er fortapt! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.»
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
Then I sayde: O wo is me. For I was astonished: that I (which am a man of vnclene lippes, and dwell amonge people yt hath vnclene lippes also:) Shulde se ye Kynge and LORDE of hoostes with myne eyes.
Then I sayd, Wo is me: for I am vndone, because I am a man of polluted lips, & I dwell in the middes of a people of polluted lips: for mine eyes haue seene the King and Lord of hostes.
Then sayd I, Wo is me, for I am lost, in as much as I am a man of vncleane lippes, and dwell among people that hath vncleane lippes also: for mine eyes haue seene the kyng the Lorde of hoastes.
¶ Then said I, Woe [is] me! for I am undone; because I [am] a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
And I say, `Wo to me, for I have been silent, For a man -- unclean of lips `am' I, And in midst of a people unclean of lips I am dwelling, Because the King, Jehovah of Hosts, have my eyes seen.'
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then I said, The curse is on me, and my fate is destruction; for I am a man of unclean lips, living among a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the Lord of armies.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Armies!"
I said,“Woe to me! I am destroyed, for my lips are contaminated by sin, and I live among people whose lips are contaminated by sin. My eyes have seen the king, the LORD of Heaven’s Armies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da fløy en av serafene bort til meg, med en brennende kull i hånden, som han hadde tatt med en tang fra alteret.
7Han rørte ved munnen min med den og sa: "Se, denne har berørt leppene dine, din skyld er tatt bort, og din synd er tilgitt."
8Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg. Send meg!"
9Han sa: "Gå og si til dette folket: 'Dere hører, men forstår ikke; dere ser, men merker ikke.'"
1I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kappen hans fylte tempelet.
2Over ham sto serafer. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
3Den ene ropte til den andre: "Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot! Hele jorden er full av hans herlighet!"
4Dørtersklenes grunner rystet ved stemmen til den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
6Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale; for jeg er et barn.
9Da strakte Herren ut sin hånd, og rørte ved min munn; og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
16Se, en som lignet menneskesønner berørte leppene mine: da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg, min herre, på grunn av synet er mine sorger vendt over meg, og jeg beholder ingen styrke.
2For alt dette har min hånd skapt, og alt dette ble til, sier Herren. Men til denne vil jeg se: til den som er fattig og av en sønderknust ånd, og som skjelver for mitt ord.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske."
3For deres hender er skitne av blod, og deres fingre med ondskap; deres lepper taler løgn, deres tunge mumler ondt.
5som sier: Stå for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg. Disse er som en røk i neseborene mine, en ild som brenner hele dagen.
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
13Herren sa: Fordi dette folket nærmer seg meg, og med deres munn og med deres lepper hedrer meg, men deres hjerte er fjernet langt fra meg, og deres frykt for meg er kun et påbud lært av mennesker;
11Da sa jeg: "Herre, hvor lenge?" Han svarte: "Inntil byene ligger øde uten innbyggere, og husene står tomme, og landet er fullstendig ødelagt,
6Vi er alle blitt som den som er uren, og all vår rettferdighet er som en tilsmusset klut. Vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger, som vinden, fører oss bort.
1Herrens ord kom til meg og sa:
16Vask dere, gjør dere rene. Legg bort det onde av deres gjerninger fra mine øyne; slutt å gjøre ondt.
5"Se, jeg er imot deg," sier Hærskarenes Herre, "og jeg vil løfte opp dine skjørt over ditt ansikt. Jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
9Herrens ord kom til meg og sa:
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere sier slike ord, se, jeg vil gjøre ordene mine i din munn til ild, og folket til ved, og det skal fortære dem.
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, at Herrens, Guds hånd kom over meg der.
8Det skjedde mens de slo ned, og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele restene av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?
9Så sa han til meg: Uretten i Israels og Judas hus er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen full av fordreining av rettferd; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
11Gå bort, gå bort, gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut av henne, rens dere, dere som bærer Herrens kar.
30Moses sa for Herren: "Se, jeg har tunge lepper, hvordan skal farao høre på meg?"
8Se, Herrens øyne er på det syndige riket, og jeg vil ødelegge det fra jordens overflate; uten at jeg fullstendig ødelegger Jakobs hus, sier Yahweh.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
15For slik sier den høye og opphøyde, som bor i evigheten, hvis navn er Hellig: Jeg bor på det høye og hellige stedet, men også hos den som har en angrende og ydmyk ånd, for å gi liv til den ydmyke ånd og liv til den angrende hjertes.
14Hærskarenes Gud åpenbarte seg for meg og sa: Sannelig, denne misgjerningen vil ikke bli tilgitt dere før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Når jeg så, se, en hånd var rakt ut mot meg, og se, i den var en bokrull;
10I Israel har jeg sett noe forferdelig. Der er utukt i Efraim. Israel er besmittet.
4Nå kom Herrens ord til meg og sa:
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: "Slå toppen av søylene så tersklene skjelver; knus dem over hodet på dem alle. Og jeg vil drepe den siste av dem med sverdet; ingen av dem skal slippe unna, ingen av dem skal rømme.
16Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
1Dette er det Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem.
6Jeg hørte noen tale til meg ut fra huset; og en mann sto ved min side.
23Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, som herligheten jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
16Jeg vil uttale mine dommer mot dem angående all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, og tilbedt verkene av sine egne hender.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, hvor den var, til terskelen av tempelet, og han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
5Ve meg, at jeg bor i Mesjek, og at jeg lever blant Kedars telt!
5og Herrens herlighet skal bli åpenbart, og alle mennesker skal se det sammen; for Herrens munn har talt.
6Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
7Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de forstå den dagen at det er jeg som taler: Se, det er jeg.