Jobs bok 31:32
(Den fremmede har ikke overnattet på gaten; Men jeg har åpnet dørene mine for den reisende);
(Den fremmede har ikke overnattet på gaten; Men jeg har åpnet dørene mine for den reisende);
Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; dørene mine åpnet jeg for veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet dørene for veifareren.
Den fremmede har aldri overnattet utenfor; jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten; men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Fremmede har ikke gjort opphold i gaten; men jeg åpnet mine dører for de reisende.
— ja, fremmede måtte ikke ligge utenfor om natten, jeg åpnet dørene for den reisende —
Ingen fremmed overnattet ute, jeg åpnet dørene mine for den som reiste.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede sov ikke på gaten; jeg åpnet derimot dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
En fremmed har ikke blitt tvunget til å sove ute, men mine dører åpnet jeg for reisende.
but no stranger had to spend the night in the street, for my door was always open to the traveler—
De fremmede overnattet ikke ute, jeg åpnet min dør for de reisende.
— (ja) en Fremmed maatte ikke ligge udenfor om Natten, jeg lod mine Døre op for den Veifarende —
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
Den fremmede fikk ikke bo på gaten; men jeg åpnet mine dører for den reisende.
The stranger did not lodge in the street, but I opened my doors to the traveler.
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
En fremmed overnattet ikke på gaten, jeg åpnet dørene mine for den reisende.
(Den fremmede har ikke vært ute i gaten; men jeg har åpnet mine dører for den reisende);
Den reisende overnattet ikke på gaten, for mine dører var åpne for alle reisende;
(The sojourner{H1616} hath not lodged{H3885} in the street;{H2351} But I have opened{H6605} my doors{H1817} to the traveller);{H734}
The stranger{H1616} did not lodge{H3885}{(H8799)} in the street{H2351}: but I opened{H6605}{(H8799)} my doors{H1817} to the traveller{H734}.
I haue not suffred a straunger to lye wt out, but opened my dores vnto him.
The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.
The straunger dyd not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him that went by the way.
The stranger did not lodge in the street: [but] I opened my doors to the traveller.
In the street doth not lodge a stranger, My doors to the traveller I open.
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
The traveller did not take his night's rest in the street, and my doors were open to anyone on a journey;
(the foreigner has not lodged in the street, but I have opened my doors to the traveler);
But no stranger had to spend the night outside, for I opened my doors to the traveler–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg. Hva som helst behov du har, la det ligge på meg; bare ikke overnatt på torget.»
21 Så tok han ham med til sitt hus, og ga eslene fôr. De vasket sine føtter og spiste og drakk.
22 Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
31 Hvis mennene i mitt telt ikke har sagt, 'Hvem kan finne en som ikke er blitt mettet med hans kjøtt?'
15 De tok av der for å gå inn for å overnatte i Gibea, og de satte seg ned på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
33 Hvis som Adam jeg har dekket mine overtredelser, Ved å skjule min synd i mitt hjerte,
34 Fordi jeg fryktet den store mengde, Og forakten fra familiene skremte meg, Så jeg holdt meg stille, og gikk ikke ut av døren--
15 De som bor i mitt hus, og mine tjenestepiker, betrakter meg som en fremmed. Jeg er som en utlending i deres øyne.
33 Hvis en fremmed bor i landet deres, skal dere ikke gjøre ham urett.
34 Den fremmede som bor hos dere, skal være som en av deres egne, og dere skal elske ham som dere elsker dere selv, for dere var selv fremmede i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
17 Han løftet opp øynene og så den reisende mannen på byens torg, og den gamle mannen sa: «Hvor går du, og hvor kommer du fra?»
18 Han sa til ham: «Vi reiser fra Betlehem Juda til den fjerne siden av Efraims fjellområde. Der kommer jeg fra, og jeg dro til Betlehem Juda. Nå drar jeg til Herrens hus, men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
2 og sa: "Se nå, mine herrer, vennligst ta inn i deres tjeners hus, bli her over natten, vask føttene deres, og dere kan stå opp tidlig og fortsette på reisen." Men de sa: "Nei, vi vil bli på gaten i natt."
3 Han presset dem sterkt, slik at de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
31 Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du utenfor? Jeg har ryddet huset og laget plass til kamelene.»
32 Mannen kom inn i huset, og han tok lasten av kamelene. Han ga halm og fòr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
43 Jeg var fremmed, og dere tok meg ikke imot, jeg var naken, og dere kledde meg ikke, jeg var syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.'
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat, jeg var tørst, og dere ga meg drikke, jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
2 Glem ikke å vise gjestfrihet mot fremmede, for ved å gjøre det har noen hatt engler til bords uten å vite det.
38 Når så vi deg som fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
3 "Sannelig, jeg skal ikke gå inn i mitt hus, ei heller legge meg i min seng;
10 La oss lage et lite rom på muren og sette inn en seng for ham, et bord, en stol og en lampeholder; slik at når han kommer til oss, kan han ta inn der.
21 Lovet være Herren, for han har vist meg sin underfulle kjærlighet i en sterk by.
18 Han gir rettferdighet til farløse og enker, og elsker den fremmede ved å gi ham mat og klær.
19 Derfor skal dere elske den fremmede; for dere var fremmede i Egyptens land.
6 for en venn av meg som er på reise har kommet til meg, og jeg har ingenting å sette frem for ham,'
7 og han der inne svarer og sier: 'Ikke plags meg. Døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe'?
19 Hvis jeg har sett noen gå til grunne for mangel på klær, Eller de trengende uten dekke;
20 Hvis ikke hans hjerte har velsignet meg, Hvis han ikke har blitt varmet av ulla fra mine sauer;
21 Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse, Fordi jeg så min hjelp ved porten:
11 Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
8 Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd. Du har satt mine føtter i en romslig plass.
19 som alene fikk landet, og ingen fremmed gikk blant dem):
7 og ikke urettferdig har gjort noen, men har returnert til skyldneren hans pant, ikke har tatt ved ran, har gitt sitt brød til de sultne og kledd den nakne med klær;
35 "Hvis din bror blir fattig og ikke kan klare seg blant dere, skal du støtte ham. Som en fremmed og en innflytter skal han bo hos deg.
27 De overnattet rundt Guds hus, fordi de hadde tilsyn med det; og på dem hvilet åpningen av det morgen etter morgen.
29 Og levitten, fordi han ikke har del eller arv med deg, og den fremmede, den farløse og enken som er innenfor dine porter, skal komme og spise og bli mette; så Herren din Gud kan velsigne deg i alt ditt hånd verk.
39 Det som ble revet i hjel av dyr, brakte jeg ikke til deg. Jeg bar tapet av det. Du krevde det av min hånd, enten det var stjålet på dagen eller natten.
16 "Hvis jeg har holdt de fattige fra deres ønske, Eller fått de farløse til å miste håpet,
32 Angående den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, og for din sterke hånd og din utstrakte arm; når de kommer og ber mot dette hus,
19 Jeg er en fremmed på jorden. Skjul ikke dine bud for meg.
16 heller ikke har gjort noen urett, ikke har tatt noe til pant, heller ikke har tatt ved ran, men har gitt sitt brød til de sultne og kledd den nakne med klær;
20 Så bodde handelsfolkene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.
12 "Hør min bønn, Herre, og vend ditt øre til mitt rop. Vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en utlending, slik alle mine fedre var.
29 Folket i landet har brukt undertrykkelse, og utøvd ran; ja, de har plaget de fattige og trengende, og har undertrykt de fremmede urettferdig.