Dommernes bok 13:17
Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, slik at vi kan hedre deg når dine ord blir oppfylt?
Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, slik at vi kan hedre deg når dine ord blir oppfylt?
Da sa Manoa til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan vise deg ære når det du har sagt, går i oppfyllelse?
Manoa sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?
Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når ditt ord går i oppfyllelse?
Manoah spurte Herrens engel: 'Hvilket navn har du? Når ditt ord blir oppfylt, vil vi ære deg.'
Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når ordene dine blir oppfylt?
Og Manoah sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, slik at når dine ord blir oppfylt, kan vi ære deg?
Manoah sa til Herrens engel: "Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt skjer?"
Manoah spurte Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når ordene dine går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når dine ord går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Manoah spurte Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan vise deg ære når ditt ord går i oppfyllelse?'
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når dine ord går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord blir oppfylt?»
Manoah said to the angel of the Lord, "What is your name, so that we may honor you when your words come true?"
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?»
Og Manoah sagde til Herrens Engel: Hvad er dit Navn, at vi kunne ære dig, naar det kommer, som du haver sagt?
And Manoah said unto the angel of the LORD, What is thy name, that when thy sayings come to pass we may do thee honour?
Da spurte Manoah Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan gi deg ære når dine ord går i oppfyllelse?
And Manoah said to the angel of the LORD, What is your name, that when your words come to pass we may honor you?
And Manoah said unto the angel of the LORD, What is thy name, that when thy sayings come to pass we may do thee honour?
Manoah sa til Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan ære deg når dine ord oppfylles?'
Da spurte Manoah Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord går i oppfyllelse?»
Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan gi deg ære når dine ord blir oppfylt?
And Manoah sayde vnto the angell of the LORDE: What is thy name, that we maye prayse ye, whan it commeth now to passe, that thou hast sayde?
Againe Manoah said vnto the Angell of the Lorde, What is thy name, that when thy saying is come to passe, we may honour thee?
And Manoah sayde agayne vnto the angell of the Lord: What is thy name, that when thy saying is come to passe, we may do thee worshippe?
And Manoah said unto the angel of the LORD, What [is] thy name, that when thy sayings come to pass we may do thee honour?
And Manoah saith unto the messenger of Jehovah, `What `is' thy name? when thy words come to pass, then we have honoured thee.'
And Manoah said unto the angel of Jehovah, What is thy name, that, when thy words come to pass, we may do thee honor?
And Manoah said unto the angel of Jehovah, What is thy name, that, when thy words come to pass, we may do thee honor?
Then Manoah said to the angel of the Lord, What is your name, so that when your words come true we may give you honour?
Manoah said to the angel of Yahweh, "What is your name, that when your words happen, we may honor you?"
Manoah said to the LORD’s angel,“Tell us your name, so we can honor you when your announcement comes true.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter mitt navn, når det er underfullt?
19Så tok Manoah kjeet og grødeofferet, ofret det på klippen til Herren, og engelen gjorde underfulle ting, mens Manoah og hans kone så på.
20For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
21Herrens engel viste seg ikke lenger for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22Manoah sa til sin kone: Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud.
23Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og grødeoffer av oss, ei heller ville han ha vist oss alt dette, eller på dette tidspunktet gitt oss slike beskjeder.
15Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg igjen, så vi kan forberede et kje for deg.
16Herrens engel sa til Manoah: Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød; men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
6Kvinnen gikk og fortalte sin mann: En Guds mann kom til meg, hans utseende var som en Herrens engel, fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvorfra han kom, og han fortalte meg ikke sitt navn.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til han dør.
8Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
9Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute i marken, men hennes mann Manoah var ikke med henne.
10Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den dagen.
11Manoah reiste seg, fulgte sin kone, kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte med kvinnen? Han sa: Jeg er.
12Manoah sa: Nå la dine ord skje. Hva skal være ordningen for barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
13Herrens engel sa til Manoah: Hun skal ta seg i akt for alle de ting jeg sa til kvinnen.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
2Det var en mann i Zorah, av Dans stamme, som het Manoah; hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.
29Jakob spurte ham: "Fortell meg, hva er ditt navn?" Han sa: "Hvorfor spør du om mitt navn?" Så velsignet han ham der.
5Herren, hærskarenes Gud; Herren er hans navns minne!
17Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
18Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
13Men engelen sa til ham: "Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt, og din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
17Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
17Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud handle slik med deg, og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
27Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
13Moses sa til Gud: "Se, når jeg kommer til Israels barn og sier til dem: 'Deres fedres Gud har sendt meg til dere,' og de spør meg: 'Hva er hans navn?' Hva skal jeg da si til dem?"
18Sakarias sa til engelen: "Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min hustru er langt oppe i årene."
19Engelen svarte ham: "Jeg er Gabriel, som står i Guds nærhet. Jeg ble sendt for å tale til deg og gi deg denne gode nyheten.
9Da spurte jeg, 'Min herre, hva er dette?' Engelen som snakket med meg sa til meg, 'Jeg skal vise deg hva dette er.'
10Mannen som stod blant myrtetrærne svarte, 'Dette er de som Herren har sendt for å dra omkring på jorden.'
15Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen,
5Da svarte engelen som talte med meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."
17For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og heller ikke vende tilbake den veien du kom.
28Far, herliggjør ditt navn!» Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det, og skal igjen herliggjøre det.»
13Herren svarte engelen som snakket med meg, med gode og trøstende ord.
34Maria sa til engelen: "Hvordan skal dette kunne skje, da jeg er jomfru?"
11Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: "Abraham, Abraham!" Han svarte: "Her er jeg."
17Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til Guds mann, som kom fra Juda og forkynte det du har gjort med alteret i Betel.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? Og: Hva har Herren talt?
14Han sa: Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg kommet nå. Josva falt på sitt ansikt mot jorden og tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
6"En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er respekten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester, som forakter mitt navn. Dere sier, 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
18Moses sa: «Vis meg din herlighet.»