Dommernes bok 21:18
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem kvinner fra våre døtre, for Israels barn har sverget at enhver som gir en kvinne til Benjamin, vil bli forbannet.
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for folket i Israel har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer; for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir Benjamin en hustru!
Men vi kan ikke gi dem hustruer av våre egne døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer, for israelittene har sverget: 'Forbannet den som gir en hustru til Benjamin.'
Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet er den som gir en kone til Benjamin.
Vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for israelittene har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.
'But we cannot give them wives from our own daughters, for we have sworn with a curse that anyone who gives a wife to Benjamin will be cursed.'
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'
Men vi, vi kunne ikke give dem Hustruer af vore Døttre; thi Israels Børn have svoret og sagt: Forbandet være den, som giver Benjamin en Hustru!
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
However, we cannot give them wives from our daughters, for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that gives a wife to Benjamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer. For Israels sønner har sverget og sagt: 'Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.'»
Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn hadde sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.
Siden vi ikke kan gi dem våre døtre til koner? For Israels barn hadde avlagt en ed: Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.
& we cannot geue them oure doughters to wiues. For the children of Israel haue sworne and sayde: Cursed be he that geueth a wyfe to the BenIamites.
Howbeit we may not giue them wiues of our daughters: for the childre of Israel had sworne, saying, Cursed be he that giueth a wise to Beniamin.
Howbeit, we may not geue the wyues of our daughters. For the children of Israel had sworne, saying: Cursed be he that geueth a wyfe to Beniamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters: for the children of Israel have sworn, saying, Cursed [be] he that giveth a wife to Benjamin.
and we -- we are not able to give to them wives out of our daughters, for the sons of Israel have sworn, saying, Cursed `is' he who is giving a wife to Benjamin.'
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Howbeit we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, Cursed be he that giveth a wife to Benjamin.
Seeing that we may not give them our daughters as wives? For the children of Israel had taken an oath, saying, Cursed is he who gives a wife to Benjamin.
However we may not give them wives of our daughters, for the children of Israel had sworn, saying, 'Cursed is he who gives a wife to Benjamin.'"
But we can’t allow our daughters to marry them, for the Israelites took an oath, saying,‘Whoever gives a woman to a Benjaminite will be destroyed!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Israels barn sa: Hvem er det av alle Israels stammer som ikke kom opp til forsamlingen hos Herren? For de hadde gjort en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
6Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre til koner?
1Nå hadde Israels menn sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til kone.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent mann ved å ligge med ham, og de førte dem til leiren i Silo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
14Benjamin vendte tilbake på den tiden; og de gav dem kvinnene fra Jabesj Gilead som de hadde spart livene til, men det var ikke nok for dem.
15Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
17De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
19De sa: Se, det er en Herrens høytid fra år til år i Silo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20De bød Benjamins barn og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,
21og se, og når Silo-døtrene kommer ut for å danse i dansene, kom da ut av vingårdene, og hver mann ta seg en kone av Silo-døtrene, og dra til Benjamins land.
22Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
23Benjamins barn gjorde slik, og tok seg koner etter antallet, av dem som danset, som de røvet bort: og de dro og vendte tilbake til sin arv, bygde byene, og bodde i dem.
30og at vi ikke skulle gifte bort våre døtre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaanittene, i hvem land jeg bor,
38men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
3Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant kanaanittenes døtre, blant dem jeg bor.
25Jeg tok det opp med dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud ved å si: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre for deres sønner eller for dere selv.
18Israels barn ville ikke falle dem, fordi menighetens høvdinger hadde sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten knurret mot høvdingene.
19Men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi derfor ikke røre dem.
20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, ellers vil vrede komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
14og sa til dem: "Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en som er uomskåret; det er en krenkelse for oss.
6De tok deres døtre til hustruer og ga sine egne døtre til deres sønner og tjente deres guder.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt blant dere?
13Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
14Benjamins barn samlet seg fra byene og dro til Gibea for å utkjempe krig mot Israels barn.
16da vil vi gi våre døtre til dere, og ta deres døtre til oss, og vi vil bo sammen med dere, og vi vil bli ett folk.
8Hver datter som eier arv i en stamme av Israels barn, skal bli hustru til en av sin fars stammefamilie, slik at Israels barn kan eie hver sin fars arv.
12Derfor, gi ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, søk ikke deres fred eller velstand for alltid, slik at dere kan være sterke og spise det gode av landet, og etterlate det som en arv til deres barn for alltid.
21"Disse mennene er fredelige med oss. La dem bo i landet og drive handel der. For se, landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre som koner, og gi dem våre døtre.
3heller ikke skal du inngå ekteskap med dem; din datter skal du ikke gi til hans sønn, og hans datter skal du ikke ta til din sønn.
2Du skal ikke ta deg en kone og ikke få sønner eller døtre på dette stedet.
22De skal ikke ta til ekte en enke eller en fraskilt kvinne, men en jomfru fra Israels hus, eller en enke som er en prests enke.
9Gjør ekteskap med oss. Gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.
3(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
50Hvis du plager mine døtre, eller tar koner ved siden av mine døtre, ingen mann er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg."
25Benjamin gikk ut mot dem fra Gibea den andre dagen og ødela atten tusen menn av Israel; alle disse dro sverd.
1Isak kalte Jakob til seg, velsignet ham og befalte ham: «Du skal ikke ta deg en kone av Kanaans døtre.
7De skal ikke gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanhellig; ikke gifte seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, for presten er hellig for sin Gud.