Lukas 12:45
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre gir seg god tid med å komme,' og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre gir seg god tid med å komme,' og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå tjenere og tjenestepiker, å spise og drikke og drikke seg full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
Men hvis den tjenesten sier i sitt hjerte: "Min herre drøyer med å komme," og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå guttene og jentene, å spise og drikke og bli full,
Men dersom den tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer sitt komme; og begynner å slå de mannlige og kvinnelige tjenerne, og å spise og drikke, og bli beruset;
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
But if that servant says in his heart, ‘My master is delayed in coming,’ and begins to beat the male and female servants, and to eat and drink and get drunk,
Men om den tjeneren, i sitt hjerte, skulle si: 'Min herre utsetter sin komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene, og lever i fest og drukkenskap,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre lar vente på seg,' og han begynner å slå de andre tjenerne og tjenestepikene, og å spise, drikke og bli beruset,
Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
Men dersom den samme Tjener siger i sit Hjerte: Min Herre tøver at komme, og han begynder at slaae Drengene og Pigerne, og at æde og drikke og blive drukken,
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men om den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og begynner å slå både tjenesteguttene og tjenestejentene, og spise, drikke og drikke seg full,
But if that servant says in his heart, My lord delays his coming; and begins to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and be drunk;
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme,’ og begynner å slå tjenestefolkene og tjenestejentene, spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og han begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, å spise og drikke og være drukken;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer, og så begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli full;
But{G1161} if{G1437} that{G1565} servant{G1401} shall say{G2036} in{G1722} his{G846} heart,{G2588} My{G3450} lord{G2962} delayeth{G5549} his coming;{G2064} and{G2532} shall begin{G756} to beat{G5180} the menservants{G3816} and{G2532} the maidservants,{G3814} and{G5037} to eat{G2068} and{G2532} drink,{G4095} and{G2532} to be drunken;{G3182}
But and{G1161} if{G1437} that{G1565} servant{G1401} say{G2036}{(G5632)} in{G1722} his{G846} heart{G2588}, My{G3450} lord{G2962} delayeth{G5549}{(G5719)} his coming{G2064}{(G5738)}; and{G2532} shall begin{G756}{(G5672)} to beat{G5180}{(G5721)} the menservants{G3816} and{G2532} maidens{G3814}, and{G5037} to eat{G2068}{(G5721)} and{G2532} drink{G4095}{(G5721)}, and{G2532} to be drunken{G3182}{(G5745)};
But and yf the evyll servaunt shall saye in his hert: My master wyll differre his cominge and shall beginne to smyte the servauntes and maydens and to eate and drinke and to be dronken:
But yf the same seruaut shal saye in his hert: Tush, it wil be longe or my lorde come, and shal begynne to smyte ye seruauntes and maydens, yee & to eate and drynke,& to be dronke:
But if that seruant say in his heart, My master doeth deferre his comming, and ginne to smite the seruants, and maydens, and to eate, and drinke, and to be drunken,
But & yf that seruaut say in his heart, my lorde wyll deferre his commyng, and shall begyn to smyte the seruauntes and maydens, and to eate and drynke, and to be dronken,
‹But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;›
`And if that servant may say in his heart, My lord doth delay to come, and may begin to beat the men-servants and the maid-servants, to eat also, and to drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant says to himself, My lord is a long time coming; and goes about giving blows to the men-servants and the women-servants, feasting and taking overmuch wine;
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
But if that slave should say to himself,‘My master is delayed in returning,’ and he begins to beat the other slaves, both men and women, and to eat, drink, and get drunk,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46 skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke vet om, og hugge ham i stykker og la ham få sin del sammen med de utro.
47 Den tjener som kjenner sin herres vilje, men ikke gjorde seg rede eller gjorde i forhold til hans vilje, skal få mange slag.
42 Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
43 Men dette forstår dere, at hvis husets herre visste hvilken nattevakt tyven kom i, ville han våket og ikke latt sitt hus bli brutt opp.
44 Vær derfor også dere rede, for i en time dere ikke venter, kommer Menneskesønnen.
45 "Hvem er da den tro og forstandige tjener, som hans herre har satt over sitt husfolk, til å gi dem mat i rette tid?
46 Salig er den tjener som hans herre finner i gang med dette når han kommer.
47 Sannelig, jeg sier dere, han skal sette ham over alt det han eier.
48 Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer,'
49 og begynner å slå sine medtjenere, spise og drikke med drukkenbolter,
50 den tjenerens herre skal komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet,
51 og han skal hogge ham ned og gi ham de hyklers del; der skal det være gråt og tenners gnissel.
35 La hoftene være ombundet og lampene deres brennende.
36 Vær som folk som venter på sin herre når han vender tilbake fra bryllupsfesten, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker.
37 Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han vil binde opp sitt klesplagg, få dem til å sette seg til bords, og han vil komme og tjene dem.
38 De vil være salige hvis han finner dem våkne i den andre eller tredje nattervakt.
39 Men dette skal skjønne: Hvis husets herre visste når tyven kom, ville han våke og ikke la huset sitt bli brutt opp.
40 Derfor vær også rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter ham."
42 Herren svarte: "Hvem er så den trofaste og kloke forvalter, som hans herre vil sette over sine tjenere for å gi dem deres del av maten til rett tid?
43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44 Sannelig, jeg sier dere, han vil sette ham over alt det han eier.
7 Hvem av dere, som har en tjener i marken eller hos buskapen, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8 Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmaten for meg, kle deg skikkelig, og tjen meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?
34 Det er som en mann som reiser til et annet land, han forlater huset sitt og gir ansvaret til tjenerne sine, hver med sin oppgave, og befaler dørvokteren å holde vakt.
35 Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden, ved midnatt, når hanen galer, eller om morgenen,
36 så han ikke plutselig kommer og finner dere sovende.
18 Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og skjulte sin herres penger.
19 Etter lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem.
30 Kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.'
26 Men hans herre svarte ham: 'Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde, og samler der jeg ikke har strødd.
21 Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.
13 Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
14 Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
40 Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsmennene?»
12 Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
13 Han kalte til seg ti tjenere og ga dem ti miner og sa: 'Drive handel med disse til jeg kommer tilbake.'
5 Mens brudgommen drøyde, sovnet de alle og sov.
31 Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.
1 Han sa også til disiplene: "Det var en rik mann som hadde en forvalter. Det ble anklaget for ham at denne mannen sløste bort eiendelene hans.
2 Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
3 Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
3 Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
4 Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: 'Si til de inviterte: "Se, jeg har gjort i stand middagen min. Oksene og slaktedyrene mine er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!"'
5 Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
34 Hans herre var sint og overlot ham til torturistene til han skulle betale alt som var skyldig.
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, beordret han at disse tjenerne, som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å få vite hva de hadde tjent ved handelen.
9 Hva vil da herren over vingården gjøre? Han vil komme og tilintetgjøre bøndene, og gi vingården til andre.
10 Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
25 Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.