Lukas 22:44
I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.
Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og der han stred hart (med Dødsangest), bad han heftigere; men hans Sved blev som Blodsdraaber, der faldt ned paa Jorden.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And being in agony, he prayed more earnestly: and his sweat was like great drops of blood falling to the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And{G2532} being{G1096} in{G1722} an agony{G74} he prayed{G4336} more earnestly;{G1617} and{G1161} his{G846} sweat{G2402} became{G1096} as it were{G5616} great drops{G2361} of blood{G129} falling down{G2597} upon{G1909} the ground.{G1093}
And{G2532} being{G1096}{(G5637)} in{G1722} an agony{G74} he prayed{G4336}{(G5711)} more earnestly{G1617}: and{G1161} his{G846} sweat{G2402} was{G1096}{(G5633)} as it were{G5616} great drops{G2361} of blood{G129} falling down{G2597}{(G5723)} to{G1909} the ground{G1093}.
And he was in an agonye and prayed somwhat longer. And hys sweate was lyke droppes of bloud tricklynge doune to the grounde.
And it came so, that he wrestled with death, and prayed the longer. And his sweate was like droppes of bloude, runnynge downe to the grounde.
But being in an agonie, hee prayed more earnestly: and his sweate was like drops of blood, trickling downe to the ground.
And he was in an agonie, and he prayed more earnestly: and his sweat was lyke droppes of blood, tricklyng downe to the grounde.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
and having been in agony, he was more earnestly praying, and his sweat became, as it were, great drops of blood falling upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in great trouble of soul, the force of his prayer became stronger, and great drops, like blood, came from him, falling to the earth.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
And in his anguish he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.]
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: «Sitt her mens jeg ber."
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å kjenne stor angst og uro.
34 Han sa til dem: «Min sjel er overveldet av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg."
35 Han gikk litt lenger frem, falt på jorden og ba om at, hvis det var mulig, denne time måtte gå forbi ham.
36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret bort fra meg! Likevel, ikke hva jeg vil, men hva du vil."
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjøttet er svakt."
39 Igjen gikk han bort, og ba og sa de samme ordene.
40 Igjen kom han tilbake, og fant dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå videre og hvil dere. Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
42 Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær."
39 Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40 Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
41 Han trakk seg fra dem om lag et steinkast, falt på kne og ba,
42 «Far, om du vil, ta dette beger fra meg. Men skje ikke min vilje, men din!»
43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
45 Da han reiste seg fra bønn, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,
46 og sa til dem: "Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse."
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene sine: "Sitt her mens jeg går dit bort og ber."
37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.
38 Så sa han til dem: "Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg."
39 Han gikk litt lenger frem, falt på sitt ansikt og ba, og sa: "Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil."
40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: "Kunne dere ikke våke med meg én time?
41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig."
42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: "Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi, men jeg må drikke den, så skje din vilje."
43 Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Han forlot dem igjen, gikk bort og ba for tredje gang, med de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: "Nå kan dere sove og hvile videre. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
7 Han, i sine kjødelige dager, ga med sterke rop og tårer bønner og påkallelser til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
8 Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
12 Det skjedde i de dager at han gikk opp til fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
27 Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? 'Far, frels meg fra denne stund'? Nei, for denne stunden er jeg kommet.
35 Tidlig på natten, stod han opp og gikk ut til et øde sted og ba der.
53 Eller tror du ikke jeg kan be min Far, og han vil straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?"
24 Han sa til dem: «Dette er mitt blod, den nye pakts, som utgytes for mange.
36 Våk derfor og be alltid om at dere må bli funnet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og stå for Menneskesønnen.»
37 Hver dag underviste Jesus i tempelet, og hver natt gikk han ut og tilbrakte natten på det fjellet som kalles Oljeberget.
1 Det skjedde da han hadde avsluttet bønnen på et sted, at en av disiplene sa til ham: "Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler."
26 Da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kidron, hvor det var en hage, som han og disiplene gikk inn i.
23 Da han hadde sendt dem bort, gikk han opp i fjellet for å be alene. Da kvelden kom, var han der alene.
16 Men han trakk seg ofte tilbake til ødemarken for å be.
22 Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: "Menneskesønnen skal snart overgis i menneskers hender,
7 at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet, og på den tredje dagen stå opp igjen."
28 Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og gikk opp på fjellet for å be.
29 Mens han bad, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
4 Dere har ennå ikke motstått inntil blodet i kampen mot synden.
1 Han talte også til dem i en lignelse om at de alltid må be og ikke gi opp,
22 Han sa: "Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept, og bli reist opp den tredje dagen."