Markus 6:51

Norsk oversettelse av Webster

Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:39 : 39 Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.
  • Mark 4:41 : 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
  • Mark 5:42 : 42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
  • Mark 6:32 : 32 De dro av sted i båten til et øde sted, hvor de kunne være alene.
  • Mark 7:37 : 37 De var overmåte forundret og sa: "Han har gjort alle ting godt. Han får til og med de døve til å høre og de stumme til å tale!"
  • Luk 8:24-25 : 24 De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet. 25 Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
  • Joh 6:21 : 21 De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet opp, Herre, flommene har løftet opp sin stemme. Flommene løfter sine bølger. 4 Over stemmen til mange vann, de mektige bølgene i havet, er Herren på høyden mektig.
  • Sal 107:28-30 : 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han bringer dem ut av deres nød. 29 Han stiller stormen, så bølgene er stille. 30 Da gleder de seg fordi det er stille, så han fører dem til den havn de ønsket.
  • Matt 8:26-27 : 26 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille. 27 Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
  • Matt 14:28-32 : 28 Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus. 30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!» 31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?» 32 Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
  • Mark 1:27 : 27 Alle ble forbauset, så de snakket med hverandre og sa: "Hva er dette? En ny lære med autoritet! For selv de urene åndene befaler han, og de adlyder ham!"
  • Mark 2:12 : 12 Han sto opp, straks tok han opp sengen og gikk ut foran dem alle, så de alle ble forundret og priste Gud og sa, "Vi har aldri sett noe slikt!"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    32 Da de kom opp i båten, stilnet vinden.

    33 De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»

    34 Da de hadde krysset sjøen, kom de til landet Gennesaret.

  • 82%

    22 En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.

    23 Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.

    24 De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

    25 Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"

  • 81%

    47 Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,

    49 men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;

    50 for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."

  • 81%

    35 Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."

    36 De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.

    37 Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.

    38 Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

    39 Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.

    40 Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"

  • 81%

    16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen,

    17 steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18 En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.

    19 De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»

    21 De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.

    22 Dagen etter så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den en disiplene hadde reist i, og at Jesus ikke hadde gått ombord med disiplene, men at disiplene hadde dratt av sted alene.

  • 81%

    23 Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.

    24 Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.

    25 De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"

    26 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27 Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"

  • 79%

    24 Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.

    25 I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»

  • 78%

    52 for de hadde ikke forstått dette med brødene, men hjertene deres var forherdet.

    53 Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved stranden.

    54 Da de var kommet ut av båten, kjente folket ham straks igjen.

  • 13 Han forlot dem, gikk igjen i båten og dro over til den andre siden.

  • 9 For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;

  • 76%

    11 Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

    12 Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."

    13 Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

  • 32 De dro av sted i båten til et øde sted, hvor de kunne være alene.

  • 22 Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.

  • 37 Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.

  • 7 De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.

  • 43 Alle var forundret over Guds storhet. Men mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

  • 45 Straks ba han disiplene gå i båten og dra i forveien over til den andre siden til Betsaida, mens han sendte folket bort.

  • 24 Da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene, steg de ombord i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.