Nehemja 5:1
Da oppsto det et stort rop fra folket og deres hustruer mot deres brødre, jødene.
Da oppsto det et stort rop fra folket og deres hustruer mot deres brødre, jødene.
Det lød et stort klagerop fra folket og deres hustruer mot sine jødiske landsmenn.
Det oppsto et stort klagerop fra folket og konene deres mot deres jødiske brødre.
Det kom et stort klagerop fra folket og hustruene deres mot deres jødiske brødre.
Folket og deres koner ropte med høy stemme mot sine jødiske brødre.
Det ble et stort rop fra folket og deres kvinner mot deres medjøder.
Det var et stort rop fra folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
Og det var et stort rop fra folket og deres koner mot sine slektninger, jødene.
Folket og deres koner ropte i nød mot sine jødiske brødre.
Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
There arose a great outcry from the people and their wives against their fellow Jews.
Og et stort rop lød fra folket og deres hustruer mot sine brødre, jødene.
Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
Det oppsto stor klage blant folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
Og folkets og deres kvinners rop var stort mot deres jødiske brødre.
Og der var et stort Skrig af Folket og deres Hustruer imod deres Brødre, Jøderne.
And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Og det var et stort rop fra folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
And there was a great outcry of the people and their wives against their fellow Jews.
And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Det var et stort rop fra folket og deres koner angående deres brødre, jødene,
Da oppsto det et stort rop fra folket og deres kvinner mot sine brødre, jødene.
Da kom det en stor klage fra folket og deres hustruer mot sine landsmenn, jødene.
Then there arose a great{H1419} cry{H6818} of the people{H5971} and of their wives{H802} against their brethren{H251} the Jews.{H3064}
And there was a great{H1419} cry{H6818} of the people{H5971} and of their wives{H802} against their brethren{H251} the Jews{H3064}.
And there arose a greate complaynte of ye people, & of their wyues against their brethren the Iewes.
Nowe there was a great crie of the people, and of their wiues against their brethren the Iewes.
And there arose a great complaynt of the people and their wyues against their brethre the Iewes.
¶ And there was a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
And there is a great cry of the people and their wives, concerning their brethren the Jews,
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brethren the Jews.
Then there was a great outcry from the people and their wives against their countrymen the Jews.
Then there arose a great cry of the people and of their wives against their brothers the Jews.
Nehemiah Intervenes on behalf of the Oppressed Then there was a great outcry from the people and their wives against their fellow Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Det var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
3 Andre sa: Vi pantsetter våre marker, vingårder og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.
4 Det var også de som sa: Vi låner penger til kongens skatt på våre marker og vingårder.
5 Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Vi tvinger våre sønner og døtre til å bli slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe med det, for våre marker og vingårder tilhører andre.
6 Jeg ble meget vred da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7 Deretter tenkte jeg over saken, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere krever renter, hver fra sin bror! Jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8 Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
12 Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrenes hus, de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnmuren til dette huset ble lagt for deres øyne; og mange ropte av glede:
13 slik at folket ikke kunne skjelne lyden av gledesropene fra lyden av folket som gråt; for folket ropte så høyt at lyden ble hørt langt unna.
12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
13 Derfor plasserte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter deres familier, med deres sverd, spyd og buer.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
18 De ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forvirre dem, så de kunne innta byen.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
1 Hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, den skriftlærde, at han skulle hente lovboken til Moses, som Herren hadde befalt Israel.
1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
2 Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
2 samlet jødene seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte deres skade; og ingen kunne stå imot dem, for frykten for jødene falt over alle folkene.
13 Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for én dag eller to, for vi har falt dypt i denne synden.
14 La våre ledere bli utnevnt for hele forsamlingen, og la alle i våre byer som har tatt utenlandske kvinner, komme til avtalte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vår Guds intense vrede vender seg fra oss, til denne saken er avsluttet.
11 De har voldtatt kvinnene i Sion, jomfruene i Judas byer.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
9 For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap for dette.
11 I disse ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg, forsvare seg og tilintetgjøre, drepe og utslette alle som ville angripe dem, små og kvinner inkludert, og ta plyndringen som bytte,
18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
27 Skal vi så høre på dere og gjøre alt dette store onde, bryte vår Guds bud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
11 Så hør nå på meg og send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens voldsomme vrede er over dere."
5 Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, slakt og ødeleggelse, og gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
11 Gi dem tilbake, allerede i dag, deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, også den hundredelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.
1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte, og folket gråt den natten.
1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
15 Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
1 I de dager, da antallet av disiplene økte, oppsto det en klage fra de gresktalende jødene mot hebreerne fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat.
43 De ofret store offer den dagen og gledet seg. Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, slik at Jerusalems glede kunne høres langt borte.
10 Esra, presten, sto opp og sa til dem: Dere har syndet ved å ta utenlandske kvinner og økt Israels skyld.
9 I vår tid roper de på grunn av mange undertrykkelser; de roper om hjelp på grunn av den mektiges arm.
30 og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
2 Folket kom til Betel og satt der til kvelden for Guds åsyn og løftet sine stemmer og gråt sårt.
10 Den dagen, sier Herren, vil det høres skrik fra fisketorget, klager fra det andre bydelen, og stort drønn fra høydene.
21 Gi derfor deres barn over til hungersnød, og overlat dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli slått med sverdet i kamp.
1 Da ropte han i mine ører med høy røst og sa: Få dem som har ansvar over byen til å komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
24 Og deres barn talte halvparten i asdoddialekten, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket til hvert folk.
25 Jeg tok det opp med dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud ved å si: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre for deres sønner eller for dere selv.
17 I hver provins og hver by, hvor enn kongens befaling og dekretet nådde, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt over dem.
22 Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
8 På den tiden trådte noen kaldeere frem og anklaget jødene.
5 I de tider var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, men stor uro blant alle landets innbyggere.