Nehemja 5:2
Det var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
Det var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange. Derfor må vi skaffe korn til dem, så vi kan spise og leve.
Noen sa: «Vi, sønnene og døtrene våre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
Noen sa: «Vi er mange, både sønnene og døtrene våre. La oss skaffe korn, så vi kan spise og leve.»
Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre, og vi trenger korn for å overleve.'
Noen sa: "Vi, våre sønner og våre døtre er mange. Vi må skaffe korn for å spise og leve."
Noen sa: Vi er mange med våre sønner og døtre; derfor må vi skaffe korn for å kunne spise og leve.
For det var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange; derfor trenger vi korn, så vi kan spise og overleve.
Noen sa: Vårt antall av sønner og døtre er stort, og vi trenger å få korn for å spise og overleve.
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
Some were saying, 'We, along with our sons and daughters, are numerous. Let us get grain that we may eat and stay alive.'
For det var noen som sa: 'Vi, våre sønner og døtre, er mange; derfor samler vi inn korn til dem, slik at vi kan spise og leve.'
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
Det var noen som sa: «Vi er mange, våre sønner og døtre. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre. Vi trenger korn for å spise og overleve.'
Thi der vare (Nogle), som sagde: Vi med vore Sønner og vore Døttre ere mange; derfor have vi optaget Korn, at vi maae æde og leve.
For there were that said, We, our sons, and our daughters, are many: therefore we take up corn for them, that we may eat, and live.
Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange; derfor må vi ta korn for dem, så vi kan spise og leve.
For there were those who said, We, our sons, and our daughters are many: therefore we need to take grain for them, that we may eat and live.
For there were that said, We, our sons, and our daughters, are many: therefore we take up corn for them, that we may eat, and live.
det var noen som sa, 'Vi og våre sønner og døtre er mange; vi trenger korn for å spise og leve.'
For noen sa: Vi, våre sønner og døtre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
For der var noen som sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange; la oss få korn så vi kan ha mat til våre behov.
For there were{H3426} that said,{H559} We, our sons{H1121} and our daughters,{H1323} are many:{H7227} let us get{H3947} grain,{H1715} that we may eat{H398} and live.{H2421}
For there were{H3426} that said{H559}{(H8802)}, We, our sons{H1121}, and our daughters{H1323}, are many{H7227}: therefore we take up{H3947}{(H8799)} corn{H1715} for them, that we may eat{H398}{(H8799)}, and live{H2421}{(H8799)}.
And there were some yt sayde: oure sonnes and doughters are to many, let vs take corne for the, & eate, that we maye lyue.
For there were that said, We, our sonnes & our daughters are many, therefore we take vp corne, that we may eate and liue.
For there were some that saide, Our sonnes and daughters and we are very many: therefore wyll we take corne for them, that we may eate and liue.
For there were that said, We, our sons, and our daughters, [are] many: therefore we take up corn [for them], that we may eat, and live.
yea, there are who are saying, `Our sons, and our daughters, we -- are many, and we receive corn, and eat, and live.'
For there were that said, We, our sons and our daughters, are many: let us get grain, that we may eat and live.
For there were that said, We, our sons and our daughters, are many: let us get grain, that we may eat and live.
For there were some who said, We, our sons and our daughters, are a great number: let us get grain, so that we may have food for our needs.
For there were that said, "We, our sons and our daughters, are many. Let us get grain, that we may eat and live."
There were those who said,“With our sons and daughters, we are many. We must obtain grain in order to eat and stay alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Andre sa: Vi pantsetter våre marker, vingårder og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.
4 Det var også de som sa: Vi låner penger til kongens skatt på våre marker og vingårder.
5 Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Vi tvinger våre sønner og døtre til å bli slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe med det, for våre marker og vingårder tilhører andre.
6 Jeg ble meget vred da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7 Deretter tenkte jeg over saken, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere krever renter, hver fra sin bror! Jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8 Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
9 Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere, låner dem penger og korn. La oss opphøre med denne renten.
11 Gi dem tilbake, allerede i dag, deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, også den hundredelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.
12 Da sa de: Vi skal gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier. Jeg kalte prestene og lot dem sverge en ed om at de ville følge dette løftet.
1 Da oppsto det et stort rop fra folket og deres hustruer mot deres brødre, jødene.
13 Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for én dag eller to, for vi har falt dypt i denne synden.
13 Våre lager er fulle, fulle av all slags forråd. Våre sauer øker til tusenvis og titusener på våre marker.
2 Han sa: "Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø."
9 For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap for dette.
30 og at vi ikke skulle gifte bort våre døtre til folkene i landet, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
31 og hvis folkene i landet skulle bringe varer eller korn for å selge på sabbatsdagen, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbat eller på en hellig dag; og vi ville oppgi det sjuende året og krav om enhver gjeld.
9 Vi skaffer oss brød med livsfare, på grunn av sverd i ødemarken.
3 Vi er foreldreløse og farløse; våre mødre er som enker.
4 Vi må betale for vårt eget vann; vår ved blir solgt til oss.
6 Vi har rukket hånden til egypterne, til assyrerne, for å få brød.
5 De som var mette, må leie seg for brød; de som sultet har sluttet å sulte. Ja, den barnløse har født sju, og hun som hadde mange barn, svekkes.
13 Og at dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, bli i live, og redde våre liv fra døden.
12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
5 Israels sønner kom blant de andre som kom for å kjøpe, for hungersnøden var i Kanaans land.
22 Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
6 Så vi kan kjøpe de fattige for sølv, Og de trengende for et par sko, Og selge avfallet med hveten?'
19 Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så skal vi og vårt land være faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke skal bli øde."
9 heller ikke å bygge hus for å bo i; vi har heller ikke vinmark, åker eller såkorn.
37 Det gir økt avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De har også makt over våre kropper og vår buskap, slik de ønsker, og vi er i stor nød.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
6 Ta koner og få sønner og døtre; ta koner til sønnene deres, og gi døtrene deres bort i ekteskap, så de kan føde sønner og døtre; bli mange der, og ikke mink i antall.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
11 Nå kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød. Våre fedre fant ingen mat.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen, og kjøp litt mer mat til oss."
37 og at vi skal bringe førstegrøden av vår deig, og våre hevoffer, og frukten av alle slags trær, den nye vinen og oljen, til prestene, til forrådskammerne i Guds hus; og tienden av vår jord til levittene; for det er levittene som mottar tienden i alle våre dyrkede byer.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
2 Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
17 Men vi vil sikkert gjøre hvert ord som har gått ut av vår munn, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og fyrster gjorde i Juda byer og Jerusalems gater; da hadde vi nok mat, og hadde det godt, og så ikke noe ondt.
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
4 for vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som tjenere og tjenestepiker, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.