Salmenes bok 95:9
da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger.
da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger.
da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning.
der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.
der satte fedrene deres meg på prøve, de prøvde meg, enda de hadde sett det jeg gjorde.
hvor fedrene deres fristet meg og satte meg på prøve, selv om de så hva jeg gjorde.
Da deres fedre fristet meg, de satte meg på prøve og så min gjerning.
Da fedrene deres fristet meg, prøvde meg, og så min gjerning.
der deres fedre utfordret meg; de satte meg på prøve, skjønt de så mine gjerninger.
hvor deres fedre satte meg på prøve, de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger.
da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
Da deres fedre prøvde meg, testet meg og observerte mine gjerninger.
da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, selv om de så min gjerning.
where your fathers tested Me; they tried Me, though they had seen My deeds.
Der prøvde deres fedre meg; de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger.
hvor eders Fædre fristede mig; de prøvede mig, ja de saae min Gjerning.
When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.
Da fedrene deres utfordret meg, satte meg på prøve, og så mitt verk.
When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.
When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.
Der deres fedre prøvde Meg, Satt Meg på prøve, og så Min gjerning.
Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk.
When your fathers{H1} tempted{H5254} me, Proved{H974} me, and saw{H7200} my work.{H6467}
When your fathers{H1} tempted{H5254}{(H8765)} me, proved{H974}{(H8804)} me, and saw{H7200}{(H8804)} my work{H6467}.
Where yor fathers tepted me, proued me, and sawe my workes.
Where your fathers tempted me, proued me, though they had seene my worke.
When your fathers tempted me, proued me: yea after they had seene my worke.
When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.
Where your fathers have tried Me, Have proved Me, yea, have seen My work.
When your fathers tempted me, Proved me, and saw my work.
When your fathers tempted me, Proved me, and saw my work.
When your fathers put me to the test and saw my power and my work.
when your fathers tempted me, tested me, and saw my work.
where your ancestors challenged my authority, and tried my patience, even though they had seen my work.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'
11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"
10 I førti år var jeg vred på den slekt, og jeg sa: "Dette er et folk med villfarende hjerte. De har ikke kjent mine veier."
11 Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."
8 Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,
23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41 De vendte om igjen og fristet Gud, og krenket Israels Hellige.
18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann; som brakte vann ut av hard berggrunn for deg.
16 Han som i ørkenen ga deg manna å spise, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for at han til sist kunne gjøre deg godt.
17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.
22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dag jeg kjente dere.
14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
56 Likevel fristet de og satte seg opp mot Den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
15 mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."
16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
9 La oss heller ikke friste Herren, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene.
9 Du så våre fedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
2 Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud slik dere fristet ham i Massa.
3 de store prøvelsene som deres øyne så, tegnene og de store underene:
18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
7 Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt. De husket ikke din kjærlighet i fullt monn, men var opprørske ved sjøen, selv ved Rødehavet.
8 Og ikke være som deres fedre, en trassig og gjenstridig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte trofast, hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, inntil i dag, tidlig og advarende, og sa: Lyd min røst.
39 Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
5 Jeg har ledet dere i førti år i ødemarken: klærne deres har ikke blitt gamle, og skoene har ikke blitt utslitte på føttene deres.
34 Eller har Gud noensinne forsøkt å ta seg et folk fra midt i et annet folk gjennom prøvelser, tegn og under, gjennom krig og med mektig hånd og utstrakt arm og med store skremsler, slik Herren din Gud gjorde for deg i Egypt for dine øyne?
7 Han kalte stedet Massah og Meriba, fordi Israels barn kivet og satte Yahweh på prøve ved å si: «Er Yahweh blant oss eller ikke?»
9 da viser han dem deres gjerninger og deres overtredelser, at de har oppført seg stolt.
11 De glemte hans gjerninger, hans underfulle verk som han hadde vist dem.
13 Dessuten talte Herren til meg, og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk:
7 Du kalte i nød, og jeg reddet deg. Jeg svarte deg i tordenenes skjulested. Jeg prøvde deg ved Meribas vann." Sela.
30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk.
9 Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier.