Salmenes bok 106:7
Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt. De husket ikke din kjærlighet i fullt monn, men var opprørske ved sjøen, selv ved Rødehavet.
Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt. De husket ikke din kjærlighet i fullt monn, men var opprørske ved sjøen, selv ved Rødehavet.
Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypten forstod ikke dine undergjerninger, de husket ikke din store kjærlighet, men gjorde opprør ved Rødehavet.
Våre fedre forstod ikke dine under i Egypt, de husket ikke overfloden av dine miskunnsbevisninger, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre forsto ikke dine under i Egypt; de glemte dine mange barmhjertigheter, men provoserte ham ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypt forstod ikke dine underfulle gjerninger, de husket ikke din store barmhjertighet, men gjorde opprør ved havet, det Røde Hav.
Våre fedre i Egypt forstod ikke dine under, de husket ikke dine mange nådegjerninger, men satte seg opp ved havet, ved Sivsjøen.
Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet.
Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet.
Our ancestors in Egypt did not consider Your miracles; they did not remember the abundance of Your lovingkindness but rebelled at the sea, the Red Sea.
Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet.
Vore Fædre i Ægypten forstode ikke dine underlige Gjerninger, de kom ikke din megen Miskundhed ihu, men vare gjenstridige ved Havet, ved det røde Hav.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; they remembered not the multitude of thy mercies; but provoked him at the sea, even at the Red sea.
Våre forfedre skjønte ikke dine under i Egypt, de husket ikke din overveldende nåde, men gjorde opprør ved havet, Det Røde Hav.
Our ancestors did not understand your wonders in Egypt; they did not remember the multitude of your mercies, but provoked him at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; they remembered not the multitude of thy mercies; but provoked him at the sea, even at the Red sea.
Våre fedre i Egypt skjønte ikke underverkene dine, de husket ikke din rike nåde, men gjorde opprør ved Sivsjøen.
Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Våre fedre tenkte ikke på dine underverker i Egypt; de husket ikke din store nåde, men vakte din vrede ved havet, ja, ved Rødehavet.
Our fathers{H1} understood{H7919} not thy wonders{H6381} in Egypt;{H4714} They remembered{H2142} not the multitude{H7230} of thy lovingkindnesses,{H2617} But were rebellious{H4784} at the sea,{H3220} even at the Red{H5488} Sea.{H3220}
Our fathers{H1} understood{H7919}{(H8689)} not thy wonders{H6381}{(H8737)} in Egypt{H4714}; they remembered{H2142}{(H8804)} not the multitude{H7230} of thy mercies{H2617}; but provoked{H4784}{(H8686)} him at the sea{H3220}, even at the Red{H5488} sea{H3220}.
Oure fathers regarded not thy wonders in Egipte, they kepte not thy greate goodnesse in remebraunce: but were dishobediet at the see, eue at the reed see.
Our fathers vnderstoode not thy wonders in Egypt, neither remembred they the multitude of thy mercies, but rebelled at the Sea, euen at the red sea.
Our fathers did not well consider thy wonders in Egypt, neither did they remember thy manifolde great goodnes: but they rebelled at the sea, euen at the red sea.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; they remembered not the multitude of thy mercies; but provoked [him] at the sea, [even] at the Red sea.
Our fathers in Egypt, Have not considered wisely Thy wonders, They have not remembered The abundance of Thy kind acts, And provoke by the sea, at the sea of Suph.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; They remembered not the multitude of thy lovingkindnesses, But were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; They remembered not the multitude of thy lovingkindnesses, But were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers did not give thought to your wonders in Egypt; they did not keep in memory the great number of your mercies, but gave you cause for wrath at the sea, even at the Red Sea.
Our fathers didn't understand your wonders in Egypt. They didn't remember the multitude of your loving kindnesses, but were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
Our ancestors in Egypt failed to appreciate your miraculous deeds, they failed to remember your many acts of loyal love, and they rebelled at the sea, by the Red Sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Du så våre fedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.
11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå tørrskodd gjennom det; men de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de mektige vannmassene.
11 De glemte hans gjerninger, hans underfulle verk som han hadde vist dem.
12 Han gjorde underfulle ting for deres fedres øyne, i Egypts land, på markene i Zoan.
6 Vi har syndet med våre fedre. Vi har gjort urett. Vi har handlet ondt.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,
22 underfulle gjerninger i Hams land, og fryktinngytende ting ved Rødehavet.
8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent.
9 Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypet, som gjennom en ørken.
10 Han frelste dem fra hånden til den som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.
18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.
42 De husket ikke hans styrke, den dag han fridde dem ut fra fienden;
43 hvordan han satte sine tegn i Egypt, sine undre på markene i Zoan,
6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere helt til Rødehavet.
7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager.
39 Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde lenge. Egypterne mishandlet oss og våre fedre:
7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypt til farao, kongen av Egypt, og til hele hans land;
4 og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vogner; hvordan han lot Rødehavet oversvømme dem da de forfulgte dere, og hvordan Herren har utslettet dem frem til i dag;
7 Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer deres misgjerninger.
13 Han som delte Rødehavet i to, for hans kjærlighet varer evig.
14 Og lot Israel gå tvers igjennom, for hans kjærlighet varer evig.
15 Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet, for hans kjærlighet varer evig.
29 Ved tro krysset de Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det samme, druknet de.
44 Likevel så han til deres nød da han hørte deres rop.
45 Han husket sin pakt for deres skyld, og viste medlidenhet i sin store kjærlighet.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres slik som egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han hadde handlet mektig iblant dem, lot de ikke folket dra bort, og de dro av sted.
6 Egypterne behandlet oss dårlig, undertrykte oss og la tungt arbeid på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor frykt, tegn og under.
32 De vakte også hans vrede ved Meribas vann, slik at det gikk galt for Moses for deres skyld;
13 Men snart glemte de hans gjerninger. De ventet ikke på hans råd,
53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
22 Og Herren viste tegn og under, store og alvorlige, over Egypt, over farao og over hele hans hus, foran våre øyne.
5 Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
18 Men Gud førte folket rundt om i ørkenen ved Det Røde Hav; og Israels barn dro opp i ordnet formasjon fra Egypt.
6 De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
1 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet;
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypterne, og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
17 for Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra trellehuset, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og voktet oss hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
8 Og ikke være som deres fedre, en trassig og gjenstridig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte trofast, hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte kapteiner druknet i Rødehavet.
36 Denne mannen førte dem ut, idet han gjorde undre og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?