2 Korinterbrev 8:3
For etter evne, ja, jeg vitner, over deres evne, var de villige av seg selv.
For etter evne, ja, jeg vitner, over deres evne, var de villige av seg selv.
For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, også over deres evne var de villige av seg selv;
For jeg vitner at de ga av fri vilje, i henhold til evne og utover evne.
For innen sine evner, jeg vitner, og utover evnene, var de ivrige til å gi av seg selv;
For de var av seg selv villige, etter sin evne — det kan jeg bevitne — ja, til og med utover evne.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, og utover deres evne, var de villige av seg selv;
For etter deres evne, ja, mer enn deres evne, vitner jeg, så ga de av egen frivillighet.
For jeg kan bevitne at de ga så mye de kunne, ja, til og med mer enn det, av egen vilje;
Jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og utover det de var i stand til, gav de av egen vilje;
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For jeg vitner at de frivillig gav etter evne, ja, utover evne.
For I testify that they gave according to their ability, and even beyond their ability, entirely on their own.
For jeg vitner at de ga frivillig etter evne og til og med utover evne.
Thi de vare af sig selv villige efter Formue, —det vidner jeg — ja over Formue,
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og til og med over evne, frivillig.
For I testify that according to their ability, and beyond their ability, they were willing of themselves;
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For jeg vitner at de ga etter evne, og ja, over evne, av egen vilje.
For etter evne, ja, over evne, vitner jeg om at de ga frivillig,
For jeg vitner om at de etter evne, ja til og med mer enn de evnet, ga fra hjertets impuls,
For{G3754} according to{G2596} their power,{G1411} I bear witness,{G3140} yea and{G2532} beyond{G5228} their power,{G1411} [they gave] of their own accord,{G830}
For{G3754} to{G2596} their power{G1411}, I bear record{G3140}{(G5719)}, yea, and{G2532} beyond{G5228} their power{G1411} they were willing of themselves{G830};
For to their powers (I beare recorde) yee and beyonde their power they were willynge of their owne accorde
For to their power (I beare recorde) yee and beyonde their power, they were wyllinge of their awne acorde,
For to their power (I beare record) yea, and beyonde their power, they were willing,
For to their powers (I beare them recorde) yea & beyonde their powers, they were wyllyng.
For to [their] power, I bear record, yea, and beyond [their] power [they were] willing of themselves;
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, `they gave' of their own accord,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, [they gave] of their own accord,
For I give them witness, that as they were able, and even more than they were able, they gave from the impulse of their hearts,
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
For I testify, they gave according to their means and beyond their means. They did so voluntarily,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Vi gjør dere kjent, brødre, med Guds nåde, som er gitt i menighetene i Makedonia.
2 For i deres store prøvelse av trengsel fløt deres glede, og deres dype fattigdom ble til rikdom i deres gavmildhet.
4 Med stor overbevisning ba de oss om å få delta i gavemildhetens tjeneste for de hellige.
5 Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, etter Guds vilje.
7 Som dere rikelig har alt i tro, ord, kunnskap, all iver og deres kjærlighet til oss, må dere også ha fylde i denne nåden.
8 Jeg taler ikke som en befaling, men som en prøvelse på kjærlighetens oppriktighet ved andres iver.
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han, som var rik, for deres skyld ble fattig, så dere ved hans fattigdom kunne bli rike.
11 I alle ting bli rik på all gavmildhet, som bidrar til stor takk til Gud gjennom oss.
12 For denne tjenesten dekker ikke bare de helliges behov, men flommer også over i mange takksigelser til Gud,
13 da de ser beviset på denne tjenesten og priser Gud for deres lydighet til Kristi evangelium, og for deres gavmildhet i fellesskapet med dem og alle,
14 og ved deres bønner for dere lengter de etter dere på grunn av Guds overveldende nåde over dere.
11 Nå fullfør det også, så ønsket, så også handlingen, fra det dere har.
12 For om viljen er der, er det velkomment ut fra det man har, ikke fra det man ikke har.
13 Jeg ønsker ikke å gi lettelse for andre og byrde for dere.
14 Men ved likevekt skal deres overflod nå dekke deres mangel, så også deres overflod kan dekke deres behov, at det kan være likevekt.
15 Som det står skrevet: 'Han som samlet mye, hadde ikke mer til overs, og han som samlet lite, manglet ikke.'
26 For Makedonia og Akaia har besluttet å samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27 De fant det godt, og de er deres skyldnere; for hvis nasjonene har fått del i deres åndelige goder, bør de også tjene dem med materielle goder.
8 Andre menigheter har jeg 'ranet' ved å ta betaling fra dem for å tjene dere.
9 Og da jeg var hos dere og hadde behov, var jeg til byrde for ingen, for brødrene som kom fra Makedonia forsynte mitt behov. I alt har jeg holdt meg byrdefri for dere, og vil fortsette å være det.
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere,
2 fordi jeg kjenner deres vilje, som jeg skryter av overfor makedonierne, at Akhaia har vært forberedt i et år, og deres iver har vekket de fleste.
3 Jeg har sendt brødrene, så vår ros om dere ikke blir unødvendig i denne saken; at dere, som jeg har sagt, er klare.
19 Og ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten til Herrens ære, og dere viser deres villighet.
20 Vi unngår dette så ingen kan kritisere oss for denne store gaven som blir samlet av oss.
17 For han tok imot oppfordringen, og, ivrigere enn det, kom han av fri vilje til dere.
5 Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
10 Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
7 Enhver, som han har besluttet i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er i stand til å la all nåde overflomme til dere, slik at dere alltid har alt dere trenger og kan rikelig bidra til enhver god gjerning.
29 Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
4 Stor er min frimodighet overfor dere, stor er min stolthet på deres vegne; jeg er fylt med trøst, jeg strømmer over av glede midt i all vår trengsel.
8 Så, med omsorg for dere, var vi ivrige etter å gi dere ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne liv, fordi dere er blitt kjære for oss.
15 Og jeg vil med glede bruke, og bli helt oppbrukt, for deres sjeler, selv om jeg, desto mer jeg elsker dere, blir elsket mindre.
24 Bekreft derfor deres kjærlighet, og vårt skryt på deres vegne for dem, i nærvær av menighetene.
8 vi spiste heller ikke brød fra noen uten betaling, men arbeidet natt og dag med slit og strev for ikke å bli en byrde for noen av dere;
9 ikke fordi vi ikke har rett, men for å gi dere et eksempel å etterfølge;
11 mens dere også samarbeider med oss ved deres bønn, slik at gaven, som ble gitt oss av mange, kan bli takket for av mange på våre vegne.
14 men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være tvunget, men frivillig.
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
3 Når jeg kommer, vil jeg sende dem dere har godkjent gjennom brev for å bringe deres gave til Jerusalem.
8 For fra dere har Herrens ord utgått, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også overalt er deres tro på Gud blitt kjent, slik at vi ikke trenger å si noe som helst.
16 For også i Tessalonika sendte dere hjelp til meg både en og to ganger.
17 Ikke at jeg søker gaven, men jeg søker frukten som vokser til fagre regnskap for dere.
34 Dere vet selv at disse hender har tjent til det jeg og mine hadde behov for.
9 for nettopp dette skrev jeg, for å sette dere på prøve og se om dere er lydige i alle ting.
6 De har vitnet om din kjærlighet foran menigheten, og det gjør du vel i ved å sende dem videre, verdig Gud.
7 For for hans navns skyld dro de av sted uten å ta imot noe fra hedningene.
8 For Gud er mitt vitne, hvor dypt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi indre kjærlighet.