2 Samuelsbok 12:13
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tilgitt din synd. Du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tilgitt din synd. Du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø."
Og David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tilgitt deg din synd; du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd, du skal ikke dø.'
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
David sa til Nathan: «Jeg har syndet mot Herren.» Og Nathan svarte: «Herren har nå fjernet din synd; du skal ikke dø.»
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
Then David said to Nathan, 'I have sinned against the Lord.' Nathan replied, 'The Lord has taken away your sin; you will not die.
David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
Da sagde David til Nathan: Jeg haver syndet imod Herren; og Nathan sagde til David: Herren har ogsaa borttaget din Synd, du skal ikke døe.
And David said unto Nathan, I have sinned against the LORD. And Nathan said unto David, The LORD also hath put away thy sin; thou shalt not die.
David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
David said to Nathan, I have sinned against the LORD. Nathan said to David, The LORD also has put away your sin; you shall not die.
And David said unto Nathan, I have sinned against the LORD. And Nathan said unto David, The LORD also hath put away thy sin; thou shalt not die.
Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
Davids sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte: Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
And David{H1732} said{H559} unto Nathan,{H5416} I have sinned{H2398} against Jehovah.{H3068} And Nathan{H5416} said{H559} unto David,{H1732} Jehovah{H3068} also hath put away{H5674} thy sin;{H2403} thou shalt not die.{H4191}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto Nathan{H5416}, I have sinned{H2398}{(H8804)} against the LORD{H3068}. And Nathan{H5416} said{H559}{(H8799)} unto David{H1732}, The LORD{H3068} also hath put away{H5674}{(H8689)} thy sin{H2403}; thou shalt not die{H4191}{(H8799)}.
Then sayde Dauid vnto Nathan I haue synned vnto the LORDE. Nathan sayde vnto Dauid: So hath the LORDE also taken awaye thy synne, thou shalt not dye.
Then Dauid sayde vnto Nathan, I haue sinned against the Lord; Nathan sayde vnto Dauid, The Lord also hath put away thy sinne, thou shalt not die.
And Dauid saide vnto Nathan: I haue sinned against the Lord. And Nathan saide vnto Dauid: The Lord also hath put away thy sinne, thou shalt not dye.
And David said unto Nathan, I have sinned against the LORD. And Nathan said unto David, The LORD also hath put away thy sin; thou shalt not die.
David said to Nathan, "I have sinned against Yahweh." Nathan said to David, "Yahweh also has put away your sin. You will not die.
And David said unto Nathan, I have sinned against Jehovah. And Nathan said unto David, Jehovah also hath put away thy sin; thou shalt not die.
And David said unto Nathan, I have sinned against Jehovah. And Nathan said unto David, Jehovah also hath put away thy sin; thou shalt not die.
And David said to Nathan, Great is my sin against the Lord. And Nathan said to David, The Lord has put away your sin; death will not come on you.
David said to Nathan, "I have sinned against Yahweh." Nathan said to David, "Yahweh also has put away your sin. You will not die.
Then David exclaimed to Nathan,“I have sinned against the LORD!” Nathan replied to David,“Yes, and the LORD has forgiven your sin. You are not going to die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da ble David rasende på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er dødsens,
6 og han skal betale lammet tilbake fire ganger, fordi han gjorde dette og ikke hadde medfølelse.»
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
8 Jeg ga deg husene til din herre og hans koner i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Og hvis dette var for lite, ville jeg har gitt deg enda mer.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
10 Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
14 Men fordi du med denne handlingen har misaktet Herrens fiender, vil barnet som er født til deg, dø helt sikkert.»
15 Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.
16 David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.
8 David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
12 For du har gjort dette i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette for hele Israel å se, i dagslys.»
15 I henhold til alle disse ordene, og etter hele dette synet, talte Natan til David.
16 Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
17 Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
18 Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
1 Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i samme by; den ene var rik og den andre fattig.
10 Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
11 Neste morgen kom Herrens ord til Gad, profeten, seeren til David, og sa:
1 Og det skjedde, mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduken.'
2 Og Natan sa til David: 'Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.'
3 Og det skjedde den natten at Guds ord kom til Natan og sa:
23 Og de fortalte kongen: 'Se, her er profeten Natan!' Han kom inn for kongen og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
24 Natan sa: 'Min herre konge, har du virkelig sagt at Adonja skal regjere etter deg, og at han skal sitte på din trone?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.
16 David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
3 Natan sa til kongen: «Alt som er i ditt hjerte, gjør det, for Herren er med deg.»
4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
17 David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
5 Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: 'Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren,' og du tilgav meg min syndeskyld. Sela.
4 Mot deg, bare deg, har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne, så du er rettferdig når du taler, og ren når du dømmer.
1 David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»
2 Han svarte: «Det er langt ifra! Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Dette er ikke sant.»
21 Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."
21 Ellers vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som lovbrytere når min herre kongen dør.'
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»
19 Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
4 Jeg sa: «Herre, vær nådig mot meg; helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.»
11 Natan sa til Batseba, Salomos mor: 'Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har blitt konge, og at vår herre David ikke vet om det?
12 Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og din sønn Salomos liv.
10 Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren skal selv slå ham, eller hans dag skal komme når han skal dø, eller han skal dra ut i kamp og gå til grunne.
16 Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
28 David fikk høre om det senere og sa: «Jeg og mitt rike er uskyldige for Herrens åsyn, til evig tid, for Abners blod, sønn av Ner.
19 og sa til kongen: «La ikke min herre tilregne meg skyld; ikke husk det din tjener syndet mot deg den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, og ikke legg det mot meg.
30 Saul sa: «Jeg har syndet. Men ære meg nå, vennligst, fremfor de eldste i folket mitt og fremfor Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
23 Kongen sa til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.
32 Kong David sa: 'Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, sønn av Jojada.' Og de kom inn for kongen.