2 Samuelsbok 12:5
Da ble David rasende på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er dødsens,
Da ble David rasende på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er dødsens,
Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!
Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.
Da ble David veldig sint på den mannen og sa til Natan: 'Så sant Herren lever, den som har gjort dette, fortjener å dø!'
Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"
Og Davids vrede ble sterkt tent mot mannen; og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, skal dø.
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan, 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!'
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Da ble David brennende sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
David burned with anger against the man and said to Nathan, "As surely as the Lord lives, the man who did this deserves to die!
Da raste David av sinne mot mannen, og han sa til Natan: 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da optændtes Davids Vrede saare imod den Mand, og han sagde til Nathan: (Saa vist som) Herren lever, den Mand er et Dødsens Barn, som gjorde dette.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD liveth, the man that hath done this thing shall surely die:
Davids sinne ble sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, fortjener å dø.
David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD lives, the man who has done this shall surely die.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD liveth, the man that hath done this thing shall surely die:
Da ble David voldsomt sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er skyldig til døden.
Da ble David rasende og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!
And David's{H1732} anger{H639} was greatly{H3966} kindled{H2734} against the man;{H376} and he said{H559} to Nathan,{H5416} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} the man{H376} that hath done{H6213} this is worthy{H1121} to die:{H4194}
And David's{H1732} anger{H639} was greatly{H3966} kindled{H2734}{(H8799)} against the man{H376}; and he said{H559}{(H8799)} to Nathan{H5416}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, the man{H376} that hath done{H6213}{(H8802)} this thing shall surely{H1121} die{H4194}:
The was Dauid wroth with greate displeasure agaynst that man, and sayde vnto Nathan: As truly as the LORDE lyueth, the man that hath done this, is the childe of death.
Then Dauid was exceeding wroth with the man, and sayde to Nathan, As the Lorde liueth, the man that hath done this thing, shall surely dye,
And Dauid was exceeding wroth with the man, and saide to Nathan: As the Lorde lyueth, the man that hath done this thing is the childe of death.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, [As] the LORD liveth, the man that hath done this [thing] shall surely die:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David was full of wrath against that man; and he said to Nathan, By the living Lord, death is the right punishment for the man who has done this:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
Then David became very angry at this man. He said to Nathan,“As surely as the LORD lives, the man who did this deserves to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 og han skal betale lammet tilbake fire ganger, fordi han gjorde dette og ikke hadde medfølelse.»
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
1 Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i samme by; den ene var rik og den andre fattig.
2 Den rike mannen hadde svært mange sauer og storfe.
12 For du har gjort dette i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette for hele Israel å se, i dagslys.»
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tilgitt din synd. Du skal ikke dø.
14 Men fordi du med denne handlingen har misaktet Herrens fiender, vil barnet som er født til deg, dø helt sikkert.»
15 Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.
4 Så kom en reisende til den rike mannen, og han ville ikke ta av sin egen flokk eller sitt eget kveg for å lage i stand et måltid for den reisende som var kommet til ham. I stedet tok han det lille lammet fra den fattige mannen og tilberedte det for mannen som hadde kommet til ham.»
14 David sa til ham: «Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede?»
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.
16 David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
15 I henhold til alle disse ordene, og etter hele dette synet, talte Natan til David.
17 Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
2 Og Natan sa til David: 'Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.'
3 Og det skjedde den natten at Guds ord kom til Natan og sa:
9 Men David sa til Abisjai: "Drep ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?"
10 Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren skal selv slå ham, eller hans dag skal komme når han skal dø, eller han skal dra ut i kamp og gå til grunne.
12 Den som slår en mann så hardt at han dør, skal sannelig dø.
4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
10 Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
11 Hvordan skal jeg da ikke straffe ugjerningen til ugudelige menn som har drept en rettskaffen mann i hans eget hjem, mens han lå i sengen? Krever jeg ikke hans blod fra dere og utrydder dere fra jorden?'
16 Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
21 David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
22 Måtte Gud la det gå Davids fiender ille, og måtte det enda mer som dette skje, dersom jeg lar noen av de som tilhører ham bli igjen til morgengry.'
23 Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: "Må Gud gjøre mot meg, og mer til, hvis Adonja har sagt dette uten sell sitt eget liv.
24 Så sant Herren lever, han som har bekreftet meg og satt meg på min fars David trone, og som har gjort meg til et hus som han lovet - i dag skal Adonja bli drept."
17 'Og når en mann dreper en annen, skal han sannelig dø.
13 låner ut mot renter og tar åger – skal han leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse avskyelige tingene, han skal sannelig dø, hans blod er over ham.
12 skal de eldste i hans by sende folk for å hente ham derfra og gi ham i hendene på blodhevneren, og han skal dø.
21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt.
27 Folket svarte ham de samme ordene: "Slik vil det bli gjort for mannen som dreper ham."
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»
21 'Og den som skader et dyr, skal gi erstatning, og den som dreper en menneskesjel skal dø.
21 Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: «Bør ikke Shimei bli drept for dette - fordi han forbannet Herrens salvede?»
24 Natan sa: 'Min herre konge, har du virkelig sagt at Adonja skal regjere etter deg, og at han skal sitte på din trone?
10 Og en mann som begår ekteskapsbrudd med en annens kone – som begår ekteskapsbrudd med sin nabos hustru – ekteskapsbryteren og ekteskapsbrytersken skal sikkert dø.
31 Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
32 Herren vil belønne hans morderblod på hans eget hode, for han slo ned to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, uten min far Davids vitende: Abner, sønn av Ner, hærfører i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærfører i Juda.
10 Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
38 Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
26 Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
34 Så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt, hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, hadde ingen av Nabals menn vært i live til morgengry.'
17 David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
10 Da ble Herrens vrede opptent mot Uzza, og Gud slo ham, fordi han hadde strakt ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
21 Ellers vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som lovbrytere når min herre kongen dør.'
18 Men faren – fordi han undertrykte, stjal med makt fra sin bror og gjorde det som ikke var godt iblant sitt folk – han, se, han dør for sin synd.