Apostlenes gjerninger 19:30

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 18:2-3 : 2 David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og den siste tredjedelen under ledelse av Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: 'Jeg vil også gå ut med dere.' 3 Men folket sa: 'Du skal ikke gå ut, for om vi flykter helt, vil de ikke bry seg om oss. Om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss heller. Men du er verdt ti tusen av oss, så det er bedre at du hjelper oss fra byen.'
  • 2 Sam 21:17 : 17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom David til hjelp, slo ned filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: 'Du skal ikke dra ut i kamp med oss igjen, så ikke Israels lys blir sloknet.'
  • Apg 14:14-18 : 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut i folkemengden og ropte 15 og sa: ‘Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme erfaringene som dere, og forkynner det gode budskapet for dere: at dere skal vende dere fra disse forgjeves ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem. 16 Han lot alle folkene vandre sine egne veier i tidligere generasjoner, 17 men han har ikke latt seg selv være uten vitnesbyrd ved å gjøre godt, ved å gi oss regn fra himmelen og fruktbare tider, fylle våre hjerter med mat og glede.’ 18 Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
  • Apg 17:22-31 : 22 Paulus sto midt på Areopagos og sa: Menn, athenere, jeg ser at dere i alt er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på deres hellige ting, fant jeg også et alter med innskriften: Til en ukjent Gud. Denne Gud, som dere tilber uten å kjenne, forkynner jeg for dere. 24 Gud som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer gjort med hender. 25 Han blir ikke heller tjent av menneskers hender som om han trengte noe, for det er han som gir liv og ånde til alle og alt. 26 Han har laget alle folkeslag av ett blod til å bo over hele jorden, bestemt tider og grenser for deres bosted. 27 Så de skulle søke Herren, om de kanskje kunne føle og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra noen av oss. 28 For i ham lever vi, beveger oss og er til, som også noen av deres egne poeter har sagt: Vi er også hans slekt. 29 Siden vi da er Guds slekt, skal vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, utformet av menneskelig kunst og oppfinnsomhet. 30 Gud har i sin overbærenhet sett bort fra uvitenhetens tider, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg. 31 For han har satt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann han har utvalgt. Dette har han bekreftet for alle ved å oppreise ham fra de døde.
  • Apg 21:39 : 39 Men Paulus sa: 'Jeg er jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by, og jeg ber deg, la meg tale til folket.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    28 Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»

    29 Byen ble fylt med forvirring, og de stormet samstemt inn i teatret, og grep Gaius og Aristarkus, makedonerne som reiste med Paulus.

  • 77%

    31 Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.

    32 Noen ropte en ting, og noen en annen, for forsamlingen var i opprør, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.

    33 Fra mengden dro de fram Aleksander, som jødene presset fram, og Aleksander vinket med hånden og forsøkte å gi en forklaring til folket.

  • 75%

    18 Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.

    19 Fra Antiokia og Iconium kom det jøder, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, idet de trodde han var død.

    20 Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen, og neste dag dro han og Barnabas til Derbe.

  • 73%

    12 Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13 Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'

    14 Da han ikke lot seg overtale, sluttet vi med å be, og sa: 'Herrens vilje skje.'

  • 73%

    27 Da de sju dagene var omme, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset folkemengden, og de la hånd på ham,

    28 og ropte: 'Menn, israelitter, hjelp! Dette er mannen som overalt lærer mot folket, loven og dette stedet. Og dessuten har han også ført grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige sted.'

    29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.

    30 Hele byen ble opphisset, og folk løp sammen. De grep tak i Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

    31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.

    32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 4 Da vi fant disiplene der, ble vi værende syv dager, og gjennom Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

  • 72%

    19 De kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen, mens han selv gikk inn i synagogen og talte med jødene.

    20 Da de ba ham om å bli lenger hos dem, sa han ikke ja til det,

  • 7 Da de nærmet seg Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Ånden tillot det ikke.

  • 10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

  • 71%

    1 Da tumulten hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro videre til Makedonia.

    2 Han reiste gjennom disse områdene, talte mange ord til oppmuntring, og kom deretter til Hellas.

  • 27 Da han ønsket å dra til Akaia, oppmuntret brødrene disiplene til å ta vel imot ham. Da han kom dit, hjalp han mye dem som ved Guds nåde hadde kommet til tro.

  • 23 Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.

  • 70%

    12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, gikk jødene i en samlet flokk mot Paulus og førte ham til domstolen,

    13 og sa: "Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven."

  • 33 Så Paulus forlot dem.

  • 1 Mens Apollos var i Korint, kom Paulus til Efesos etter å ha reist gjennom de øvre delene. Der fant han noen disipler,

  • 9 Men da noen ble forherdet og ikke trodde, og talte ondt om veien for allmuen, trakk han seg tilbake fra dem, skilte disiplene og holdt daglig samtaler i Tyrannus' skole.

  • 38 Men Paul mente det ikke var riktig å ta med han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke blitt med dem i arbeidet.

  • 26 Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men de var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.

  • 36 for flokken fulgte etter, og ropte: 'Vekk med ham!'

  • 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut i folkemengden og ropte

  • 69%

    16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.

    17 Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»

  • 31 Han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet uten hindring.

  • 39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.

  • 50 Men jødene oppviglet de religiøse og aktede kvinnene og byens ledende menn, og reiste forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av deres grenser.

  • 13 Da jødene i Tessalonika forstod at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit og satte oppstandelse i folkemengden.

  • 37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"

  • 19 Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 68%

    4 Men folkemengden i byen ble splittet; noen holdt med jødene, og noen med apostlene.

    5 Da det ble lagt planer av både folkeslagene og jødene med deres ledere om å mishandle dem og steine dem,

  • 23 På den tiden oppsto det ikke liten uro om veien,

  • 4 Med ham fulgte Sopatros fra Beroea, Aristarchus og Secundus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe og Timoteus, samt Tykikus og Trofimus fra Asia.

  • 19 Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.

  • 9 Da de hadde fått kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem fri.

  • 16 Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesos for ikke å miste tid i Asia, for han skyndte seg for å, om mulig, være i Jerusalem til pinsefesten.