Apostlenes gjerninger 26:28
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overbevise meg til å bli en kristen!»
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overbevise meg til å bli en kristen!»
Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli en kristen."
Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.'
Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
Then Agrippa said to Paul, 'In such a short time, are you trying to persuade me to become a Christian?'
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'
Men Agrippa sagde til Paulus: Der fattes Lidet udi, at du jo overtaler mig til at blive en Christen.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.
Then Agrippa said to Paul, You almost persuade me to become a Christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: "Med litt mer overtalelse, forsøker du å gjøre meg til en kristen?"
Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
Agrippa sayde vnto Paul: Sumwhat thou bringest me in mynde for to be come a Christen.
Agrippa sayde vnto Paul: Thou persuadest me in a parte to become a Christen.
Then Agrippa said vnto Paul, Almost thou perswadest me to become a Christian.
Then Agrippa sayde vnto Paul: Somewhat thou perswadest me to be a christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
And Agrippa `said' unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa said to Paul, A little more and you will be making me a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
Agrippa said to Paul,“In such a short time are you persuading me to become a Christian?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Mens han gjorde sitt forsvar, sa Festus med høy røst: «Du er gal, Paulus! Mye lærdom driver deg til galskap.»
25Men han sa: «Jeg er ikke gal, edle Festus, men det jeg taler er sannhet og forstand.
26Kongen kjenner til disse tingene, og derfor taler jeg frimodig for hans øyne. Jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Tror du profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»
29Paulus svarte: «Jeg skulle ønske til Gud, både i kort og lang tid, at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli slik som jeg er, uten disse lenkene.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
31De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
2«Angående alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg lykkelig for å kunne holde min forsvarstale foran deg i dag,
3særlig fordi du er kjent med alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg å høre meg tålmodig.
20Jeg sto tvilende overfor disse spørsmålene og spurte derfor om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om dette.
21Men Paulus anket for å bli holdt inntil keiserens avgjørelse, så jeg beordret at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.'
22Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
23Dagen etter kom Agrippa og Bernike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med offiserene og de fremste mennene i byen. Etter at Festus hadde gitt ordre, ble Paulus ført inn.
24Festus sa: 'Kong Agrippa og alle dere som er til stede, dere ser denne mannen om hvem hele folket blant jødene har insistert både i Jerusalem og her, ved å rope at han ikke burde leve lenger.
25Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Jeg har imidlertid ikke noe bestemt å skrive om ham til min herre, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at etter undersøkelsen har jeg noe å skrive.
18for å åpne deres øyne, for å vende dem fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få tilgivelse for sine synder og arve del blant dem som er helliget ved troen på meg.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
11Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'
12Etter å ha rådført seg med rådet, svarte Festus: 'Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.'
13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen. Han sa: 'Det er en mann som Felix etterlot som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
24Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødisk, og sendte bud etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
13og sa: "Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven."
9Festus, som ønsket å føre jødene en tjeneste, spurte Paulus: 'Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å bli dømt om disse sakene der, foran meg?'
4For ikke å kjede deg unødig, ber jeg deg høre oss kort og med velvilje.
24Noen trodde det som ble sagt, mens andre ikke trodde.
11Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
37Da Paulus var i ferd med å bli ført inn i festningen, sa han til kommandanten: 'Er det tillatt for meg å si noe til deg?' Og han sa: 'Kan du gresk?
13Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
14Da han ikke lot seg overtale, sluttet vi med å be, og sa: 'Herrens vilje skje.'
26Dere har sett og hørt at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor folkemengde bort ved å si at de guder som lages av hender, ikke er guder.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme tale til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden!
8Hvorfor anses det for utrolig blant dere at Gud oppvekker de døde?
24og sa: 'Vær ikke redd, Paulus; du skal stå for keiseren, og Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
10Paulus svarte -- da guvernøren gav et tegn for at han skulle tale --: 'Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg gladelig for meg selv;
26Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.
27Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
28Han overbeviste kraftig jødene offentlig, ved å vise ut fra Skriftene at Jesus var Kristus.
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
21bortsett fra denne ene setningen da jeg ropte blant dem: På grunn av oppstandelsen av de døde står jeg overfor dere i dag.'
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en klok mann, som hadde kalt på Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
19Kommandanten tok ham ved hånden, gikk til side med ham og spurte: 'Hva er det du har å fortelle meg?'
5Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus enda mer ivrig i Ånden og vitnet fullt ut for jødene om at Jesus var Kristus.