Apostlenes gjerninger 21:13
Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Da svarte Paulus: 'Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til å bli bundet, ja, også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.'
Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: «Hva gjør dere, hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er beredt ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.
Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Then Paul answered, “Why are you weeping and breaking my heart? I am ready not only to be bound but also to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
Men Paulus svarte: «Hva gjør dere? Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
Men Paulus svarede: Hvad gjøre I, at I græde og plage mit Hjerte? thi jeg er rede, ikke alene til at bindes, men og til at døe i Jerusalem for den Herres Jesu Navns Skyld.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Then Paul answered, What do you mean by weeping and breaking my heart? for I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
Then{G1161} Paul{G3972} answered,{G611} What{G5101} do ye,{G4160} weeping{G2799} and{G2532} breaking{G4919} my{G3450} heart?{G2588} for{G1063} I{G1473} am{G2192} ready{G2093} not{G3756} to be bound{G1210} only,{G3440} but{G235} also{G2532} to die{G599} at{G1519} Jerusalem{G2419} for{G5228} the name{G3686} of the Lord{G2962} Jesus.{G2424}
Then{G1161} Paul{G3972} answered{G611}{(G5662)}, What{G5101} mean ye{G4160}{(G5719)} to weep{G2799}{(G5723)} and{G2532} to break{G4919}{(G5723)} mine{G3450} heart{G2588}? for{G1063} I{G1473} am{G2192}{(G5719)} ready{G2093} not{G3756} to be bound{G1210}{(G5683)} only{G3440}, but{G2532} also{G235} to die{G599}{(G5629)} at{G1519} Jerusalem{G2419} for{G5228} the name{G3686} of the Lord{G2962} Jesus{G2424}.
Then Paul answered and sayde: what do ye wepynge and breakinge myne hert? I am redy not to be bound only but also to dye at Ierusalem for ye name of ye Lorde Iesu.
Then answered Paul and sayde: What do ye, wepynge, and breakynge my hert? For I am redye not onely to be bounde, but also to dye at Ierusalem for ye name of the LORDE Iesu.
Then Paul answered, and sayd, What doe ye weeping and breaking mine heart? For I am ready not to be bound onely, but also to die at Hierusalem for the Name of the Lord Iesus.
Then Paule aunswered: What do ye weepyng and vexyng myne heart? For I am redy, not to be bounde only, but also to dye at Hierusalem for the name of the Lorde Iesu.
Then Paul answered, What mean ye to weep and to break mine heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, "What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus."
Then Paul answered, What do ye, weeping and breaking my heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, What do ye, weeping and breaking my heart? for I am ready not to be bound only, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul said, What are you doing, weeping and wounding my heart? for I am ready, not only to be a prisoner, but to be put to death at Jerusalem for the name of the Lord Jesus.
Then Paul answered, "What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be bound, but also to die at Jerusalem for the name of the Lord Jesus."
Then Paul replied,“What are you doing, weeping and breaking my heart? For I am ready not only to be tied up, but even to die in Jerusalem for the name of the Lord Jesus.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han kom til oss, tok Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter og sa: 'Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.'
12 Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
14 Da han ikke lot seg overtale, sluttet vi med å be, og sa: 'Herrens vilje skje.'
15 Etter disse dagene tok vi våre saker og dro opp til Jerusalem.
22 Nå, se, drevet av Ånden, drar jeg til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der,
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner, og sier at lenker og trengsler venter meg.
24 Men jeg holder ikke min egen liv for noe verd, så jeg kan fullføre løpet med glede og den tjeneste jeg har fått fra Herren Jesus, å fullt ut vitne om Guds nådes evangelium.
25 Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
21 Da alt dette var skjedd, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akhaia til Jerusalem. Han sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
33 Og han sa til ham: 'Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.'
11 Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
36 Da han hadde sagt dette, knelte han ned og bad sammen med dem alle.
37 De gråt mye, omfavnet Paulus og kysset ham,
38 særlig fordi han hadde sagt at de ikke skulle se hans ansikt mer. Så fulgte de ham til skipet.
29 Paulus svarte: «Jeg skulle ønske til Gud, både i kort og lang tid, at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli slik som jeg er, uten disse lenkene.»
21 På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
6 For jeg blir allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min bortgang er nær.
30 Hvorfor setter vi oss selv i fare hver time?
31 Daglig dør jeg, som jeg stolt kan si om dere, i Kristus Jesus, vår Herre:
31 slik at jeg kan bli reddet fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli akseptabel for de hellige,
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
19 Jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg opplevde på grunn av jødenes råd mot meg.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
11 Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'
15 Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
4 Da vi fant disiplene der, ble vi værende syv dager, og gjennom Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
25 Men nå skal jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
21 For for meg er livet Kristus, og døden er gevinst.
26 menn som har risikert livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
21 Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn ligger i bakhold for å drepe ham. De har sverget en ed, ikke å spise eller drikke før de dreper ham. Nå er de klare og venter bare på løftet fra deg.'
21 bortsett fra denne ene setningen da jeg ropte blant dem: På grunn av oppstandelsen av de døde står jeg overfor dere i dag.'
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
13 Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta med oss Paulus, for det hadde han bestemt, da han selv ønsket å gå til fots.
16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'
15 derfor er jeg, så langt jeg er i stand, beredt til å forkynne evangeliet også for dere som er i Roma.
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
20 Jeg sto tvilende overfor disse spørsmålene og spurte derfor om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om dette.
19 Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
3 Jeg sier dette ikke for å fordømme dere, for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, til å dø med og leve med.
19 Fra Antiokia og Iconium kom det jøder, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, idet de trodde han var død.
37 Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
31 Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag ikke holdt opp med å advare hver av dere med tårer.
17 Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
18 De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
25 Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
9 Festus, som ønsket å føre jødene en tjeneste, spurte Paulus: 'Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å bli dømt om disse sakene der, foran meg?'
10 Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
15 Men jeg har ikke brukt noe av dette, og jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik i mitt tilfelle, for jeg ville heller dø enn at noen skulle ta bort det jeg har å skryte av.