Forkynneren 1:2
Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
"Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
Forgjengelighet, forgjengelighet, sier Forkynneren, forgjengelighet, forgjengelighet; alt er forgjengelig.
Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
Forgjengelighetens forgjengelighet, sa Forkynneren, forgjengelighetens forgjengelighet, alt er forgjengelighet.
'Forgjeves, forgjeves!' sier Forkynneren. 'Alt er forgjeves!'.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.
“Utterly meaningless!” says the Teacher. “Utterly meaningless! Everything is meaningless.”
Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
(Det er) idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, idel Forfængelighed, (det er) altsammen Forfængelighed.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
Forgjeves, sier Predikanten, alt er forgjeves; alt er bare tomhet.
Vanity of vanities, says the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
"Forgjengelighetens forgjengeligheter," sier Forkynneren; "Forgjengelighetens forgjengeligheter, alt er forgjengelighet."
Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
Alt er meningsløst, sa Prekeren, alle menneskets veier er meningsløse.
Vanity{H1892} of vanities,{H1892} saith{H559} the Preacher;{H6953} vanity{H1892} of vanities,{H1892} all is vanity.{H1892}
Vanity{H1892} of vanities{H1892}, saith{H559}{(H8804)} the Preacher{H6953}, vanity{H1892} of vanities{H1892}; all is vanity{H1892}.
All is but vanite (saieth ye preacher) all is but playne vanite.
Vanitie of vanities, sayth the Preacher: vanitie of vanities, all is vanitie.
All is but most vayne vanitie saith the preacher, & all is most vayne I say and but playne vanitie.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all [is] vanity.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
All is to no purpose, said the Preacher, all the ways of man are to no purpose.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Introduction: Utter Futility“Futile! Futile!” laments the Teacher,“Absolutely futile! Everything is futile!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
1 Ord fra en predikant, sønn av David, konge i Jerusalem:
8 Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
9 Det som har vært, det er det som er; og det som har vært gjort, det som gjøres, det er det som skal skje; det er intet nytt under solen.
10 Det finnes noe man sier: 'Se, dette er nytt!' Men det har allerede eksistert i tidene før oss.
11 Det er ingen erindring av tidligere tider; heller ingen erindring av de senere tider med dem som kommer i fremtiden.
12 Jeg, Predikanten, har vært konge over Israel i Jerusalem.
13 Og jeg gav mitt hjerte til å søke og granske alt som er gjort under himmelen med visdom. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskene for å ydmyke dem.
14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
15 Det som er kroket kan ikke gjøres rett, og det som mangler kan ikke telles.
16 Jeg talte i mitt hjerte og sa: 'Jeg har økt visdom mer enn alle som har regjert over Jerusalem før meg, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.'
17 Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?
4 En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.
10 Jeg nektet ikke mine øyne noe av det de ønsket; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt strev.
11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
12 Så vendte jeg meg til visdom, og galskap, og dårskap, men hva er mennesket som kommer etter kongen? Det som allerede er gjort!
15 Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.
16 For det er ingen varig minne for den vise mer enn for tåpen. I dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør den vise? Sammen med tåpen!
17 Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
18 Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, fordi jeg må overlate det til en mann som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, og kunnskap, og klokskap, men til en annen som ikke har strevd for det gir han sin del! Også dette er forgjeves og en stor urett.
22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
1 Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.
2 Om latter sa jeg: 'Det er tåpelig,' og om glede: 'Hva gjør den?'
11 For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans forfengelighet, som forsvinner som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
16 det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.
7 Jeg vendte meg igjen og så tomhet under solen.
8 Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
19 For det skjer med menneskene det samme som skjer med dyrene; ett og samme skjer med dem; som den ene dør, dør også den andre; og de har alle én ånd; mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for alt er forgjengelighet.
20 Alt går til ett sted, alt er kommet av støvet, og alt vender tilbake til støvet.
4 Jeg så alt arbeid og alle frukter av arbeidet, fordi en mann er misunnelig på sin nabo. Også dette er forfengelighet og jagens etter vind.
7 Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
8 Hva fordel har den vise fremfor dåren? Eller den fattige som vet hvordan man lever blant de levende?
9 Bedre er synets glede enn sjelens vandring. Dette er også forgjengelighet og åndens plage.
8 Men hvis et menneske lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men husk også mørkets dager, for de er mange! Alt som kommer, er forgjeves.
16 Dette er også en vond ondskap: Akkurat som han kom, slik drar han. Hva har han egentlig fått ut av sitt strev for vinden?
10 Og så jeg har sett de onde begravet, og de gikk bort, ja, fra det hellige stedet går de ut, og de er glemt i byen hvor de hadde handlet slik. Dette er også tomhet.
6 Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er stor blant menneskene:
14 Det er en tomhet som er gjort på jorden: rettferdige som får samme skjebne som de ondes gjerninger, og onde som får samme skjebne som de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er tomhet.
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
15 Det som er, har allerede vært, og det som kommer, har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som er jaget bort.
25 For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
26 For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.
17 så betraktet jeg alt Guds verk, at mennesket ikke er i stand til å forstå verket som er blitt gjort under solen, for selv om mennesket anstrenger seg for å søke, finner han ikke ut av det; og selv om den vise sier han forstår, kan han ikke finne det ut.