Forkynneren 4:16
det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.
det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.
Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
Det er ingen ende på alt folket, på alle som han hadde foran seg. Men heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
Det er ingen ende på alt folket, på alle de som har vært før dem: De som kommer etter skal heller ikke glede seg i ham. Sannelig, dette er også forgjeveshet og jaging etter vind.
Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
Det er ingen ende på alle folkene som var før dem, likevel vil etterkommerne ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og som å jage etter vind.
Det er ingen ende på alle menneskene, for alle dem som har vært foran dem, og de senere vil heller ikke glede seg i ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
Det finnes ingen ende på alle mennesker, selv ikke dem som har levd før; de som kommer etter, vil heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og tungsinn.
Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
Det er ingen ende på alt folket, på alle dem han var foran. Likevel gleder de som kommer etter, seg ikke over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
There is no end to all the people who were before them, yet those who come later will not rejoice in him. This too is meaningless, a chasing after the wind.
Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
Der var ikke Ende paa alt det Folk, paa alt det, som var for dem, og Efterkommerne skulle dog ikke glædes i ham; visseligen, dette er ogsaa Forfængelighed og Aandsfortærelse.
There is no end of all the people, even of all that have been before them: they also that come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and vexation of spirit.
Det finnes ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem: de som kommer etter, skal heller ikke glede seg i ham. Sannelig, dette er også forgjengelighet og jagens rykt.
There is no end of all the people, even of all who have been before them; they also that come after will not rejoice in him. Surely this also is vanity and vexation of spirit.
There is no end of all the people, even of all that have been before them: they also that come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and vexation of spirit.
Det var ingen ende på alt folket, alle dem han hersket over—men de som kommer etter, skal ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
Det var ingen ende på folket, heller ikke alle dem over hvem han var: Likevel skal de som kommer etter ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
Det var ingen ende på folket, alle dem han hersket over, men de som kommer senere vil ikke glede seg over ham. Dette er igjen meningsløst og som å jage etter vind.
There was no end{H7093} of all the people,{H5971} even of all them over whom he was:{H6440} yet they that come after{H314} shall not rejoice{H8055} in him. Surely this also is vanity{H1892} and a striving{H7475} after wind.{H7307}
There is no end{H7093} of all the people{H5971}, even of all that have been before{H6440} them: they also that come after{H314} shall not rejoice{H8055}{(H8799)} in him. Surely this also is vanity{H1892} and vexation{H7475} of spirit{H7307}.
As for the people that haue bene before him, and that come after him, they are innumerable: yet is not their ioye the greater thorow him. This is also a vayne thinge and a vexacion of mynde.
There is none ende of all the people, nor of all that were before them, and they that come after, shall not reioyce in him: surely this is also vanitie and vexation of spirit.
As for the people that haue ben before him, and that come after him, they are innumerable, and they that come after him shall not reioyce in him: This is also a vayne thyng, and vexation of mynde.
[There is] no end of all the people, [even] of all that have been before them: they also that come after shall not rejoice in him. Surely this also [is] vanity and vexation of spirit.
There was no end of all the people, even of all them over whom he was--yet those who come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and a chasing after wind.
There was no end of all the people, even of all them over whom he was: yet they that come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and a striving after wind.
There was no end of all the people, even of all them over whom he was: yet they that come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and a striving after wind.
There was no end of all the people, of all those whose head he was, but they who come later will have no delight in him. This again is to no purpose and desire for wind.
There was no end of all the people, even of all them over whom he was--yet those who come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and a chasing after wind.
There is no end to all the people nor to the past generations, yet future generations will not rejoice in him. This also is profitless and like chasing the wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
12 Så vendte jeg meg til visdom, og galskap, og dårskap, men hva er mennesket som kommer etter kongen? Det som allerede er gjort!
7 Jeg vendte meg igjen og så tomhet under solen.
8 Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
15 Det som er kroket kan ikke gjøres rett, og det som mangler kan ikke telles.
8 Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
9 Det som har vært, det er det som er; og det som har vært gjort, det som gjøres, det er det som skal skje; det er intet nytt under solen.
10 Det finnes noe man sier: 'Se, dette er nytt!' Men det har allerede eksistert i tidene før oss.
11 Det er ingen erindring av tidligere tider; heller ingen erindring av de senere tider med dem som kommer i fremtiden.
2 Jeg berømmer de døde mer enn de levende som fortsatt lever.
3 Og bedre enn begge er den som ikke enda har vært, fordi han ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
4 Jeg så alt arbeid og alle frukter av arbeidet, fordi en mann er misunnelig på sin nabo. Også dette er forfengelighet og jagens etter vind.
8 Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
15 Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.
16 For det er ingen varig minne for den vise mer enn for tåpen. I dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør den vise? Sammen med tåpen!
17 Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
18 Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, fordi jeg må overlate det til en mann som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, og kunnskap, og klokskap, men til en annen som ikke har strevd for det gir han sin del! Også dette er forgjeves og en stor urett.
22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
2 Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?
4 En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.
16 Dette er også en vond ondskap: Akkurat som han kom, slik drar han. Hva har han egentlig fått ut av sitt strev for vinden?
15 Jeg har sett alle de levende vandre under solen med den andre ungdommen som står i deres sted;
9 Bedre er synets glede enn sjelens vandring. Dette er også forgjengelighet og åndens plage.
10 Hva er det som har vært? Det er allerede navngitt, og det er kjent at det er mennesket, som ikke kan strides med den som er sterkere enn ham.
11 For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans forfengelighet, som forsvinner som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
8 Men hvis et menneske lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men husk også mørkets dager, for de er mange! Alt som kommer, er forgjeves.
19 For det skjer med menneskene det samme som skjer med dyrene; ett og samme skjer med dem; som den ene dør, dør også den andre; og de har alle én ånd; mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for alt er forgjengelighet.
20 Alt går til ett sted, alt er kommet av støvet, og alt vender tilbake til støvet.
10 Og så jeg har sett de onde begravet, og de gikk bort, ja, fra det hellige stedet går de ut, og de er glemt i byen hvor de hadde handlet slik. Dette er også tomhet.
6 Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
14 Det er en tomhet som er gjort på jorden: rettferdige som får samme skjebne som de ondes gjerninger, og onde som får samme skjebne som de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er tomhet.
17 så betraktet jeg alt Guds verk, at mennesket ikke er i stand til å forstå verket som er blitt gjort under solen, for selv om mennesket anstrenger seg for å søke, finner han ikke ut av det; og selv om den vise sier han forstår, kan han ikke finne det ut.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for dem annet enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv,
3 Dette er en ond ting blant alt som er gjort under solen, at samme skjebne rammer alle. Menneskenes hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går det til de døde.
6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse har alt gått til grunne, og de har ingen del i alt som skjer under solen.
15 Det som er, har allerede vært, og det som kommer, har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som er jaget bort.
6 Selv om han skulle leve to tusen år, men likevel ikke ser det gode, går ikke alle til samme sted?
7 Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
25 For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
26 For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.
17 Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
4 For i forgjengelighet kom han, og i mørke går han, og i mørke skjules hans navn,