Salmene 39:6
Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, du har gjort dagene mine kortere enn en håndsbredd, og min levetid er som intet for deg. Ja, hvert menneske er kun forgjengelighet, uansett hvor fast han står. Sela.
Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
Behold, You have made my days a few handbreadths, and my lifetime is as nothing before You. Surely, every man is but a breath. Selah.
Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
See, du haver sat mine Dage som en Haandbred, og min Livstid er som Intet for dig; visseligen, hvert Menneske er idel Forfængelighed, (hvor fast han end) staaer. Sela.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
Sannelig, hver mann vandrer i tomhet; sannelig, de uroes forgjeves. Han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ta dem.
Surely every man walks in a vain show: surely they are troubled in vain: he heaps up riches, and does not know who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
"Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. Sannelig, de strever forgjeves. Han samler opp, og vet ikke hvem som skal få samlet.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. De forstyrrer seg forgjeves; han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ha den.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge; de strever forgjeves: han samler rikdom og vet ikke hvem som får den.
[Surely every man]{H376} [walketh]{H1980} [in a vain show;]{H6754} [Surely they are disquieted]{H1993} [in vain:]{H1892} [He heapeth up]{H6651} [riches], and knoweth{H3045} not who shall gather{H622} them.
Surely every man{H376} walketh{H1980}{(H8691)} in a vain shew{H6754}: surely they are disquieted{H1993}{H8799)} in vain{H1892}: he heapeth up{H6651}{H8799)} riches, and knoweth{H3045}{H8799)} not who shall gather{H622}{H8802)} them.
Beholde, thou hast made my dayes a spanne longe, and my life is as it were nothinge before the. O how vayne are all men lyuynge?
Doubtlesse man walketh in a shadowe, and disquieteth himselfe in vaine: he heapeth vp riches, and cannot tell who shall gather them.
Truely man walketh in a vayne shadowe, truely he and all his do disquiet them selues in vayne: he heapeth vp riches, & can not tel who shal vse them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up `riches', and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
Truly, every man goes on his way like an image; he is troubled for no purpose: he makes a great store of wealth, and has no knowledge of who will get it.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Surely people go through life as mere ghosts. Surely they accumulate worthless wealth without knowing who will eventually haul it away.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans forfengelighet, som forsvinner som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
5 Se, du har gjort mine dager som et håndbredde, og min levetid er som intet for deg. Bare tomhet er hvert menneske som står rakrygget. Sela.
4 Mennesket er som vindpust, hans dager er som en skygge som glir forbi.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er stor blant menneskene:
2 En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, og det mangler ikke hans sjel noe av det han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det; dette er forgjengelighet og en ond sykdom.
9 Bare tomhet er de lave, en løgn er de høye. På vekten stiger de opp, de er lettere enn tomhet.
10 Stol ikke på undertrykkelse, og bli ikke forfengelige ved røveri; rikdom, når den øker, legg ikke ditt hjerte til den.
7 Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
8 Hva fordel har den vise fremfor dåren? Eller den fattige som vet hvordan man lever blant de levende?
9 Bedre er synets glede enn sjelens vandring. Dette er også forgjengelighet og åndens plage.
11 Rikdom fra tomhet minker, men den som samler ved hånd, får storhet.
16 det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, og kunnskap, og klokskap, men til en annen som ikke har strevd for det gir han sin del! Også dette er forgjeves og en stor urett.
22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
6 De som stoler på sin rikdom og roser seg av sin store rikdom.
8 Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
8 Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
19 Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
14 Og denne rikdommen har gått tapt i en dårlig handel, og han har fått en sønn, men det er ingenting igjen.
15 Som han kom fra sin mors skjød, slik drar han tilbake, naken som han kom, og han tar ingenting med seg av det han har arbeidet for.
16 Dette er også en vond ondskap: Akkurat som han kom, slik drar han. Hva har han egentlig fått ut av sitt strev for vinden?
2 Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?
11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
7 Det finnes de som gjør seg rike, men har ingenting, og de som gjør seg fattige, men rikdom er overflod.
7 Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
10 Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også dette er tomhet.
11 Når goder øker, øker forbrukerne også, og hva får deres eier ut av det annet enn å se det med egne øyne?
29 Se, alle er de tomhet, ingenting er deres verk, vind og tomhet er deres støpte bilder!
26 For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.
19 Rik legger han seg ned, og han blir ikke samlet, sine øyne har han åpne, og han er ikke.
14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
8 Men hvis et menneske lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men husk også mørkets dager, for de er mange! Alt som kommer, er forgjeves.
4 Jeg så alt arbeid og alle frukter av arbeidet, fordi en mann er misunnelig på sin nabo. Også dette er forfengelighet og jagens etter vind.
4 For i forgjengelighet kom han, og i mørke går han, og i mørke skjules hans navn,
11 Med irettesettelser for synd har du tuktet mennesket, lik en møll fortærer du hans skjønnhet. Bare forgjengelighet er hvert menneske. Sela.
7 'Se mannen som ikke gjorde Gud til sitt tilfluktssted, men stolte på sin store rikdom og søkte styrke i sin ondskap.'
4 Strev ikke for å bli rik; gi slipp på din egen forståelse.
7 For han vet ikke hva som vil skje; for når det skal skje, hvem kan fortelle ham det?
11 Som en rapphøne som ruger uten å klekke, er den som samler rikdom, men ikke ved rettferdighet. Midt i hans dager må han forlate den, og i enden er han en dåre.
47 Husk, jeg ber deg, hva er livets tid? Hvorfor har du forgjeves skapt alle menneskenes sønner?
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
19 Ser han på din rikdom? Han har gull og all maktens styrke.
6 Vil ikke disse alle gjøre opp et ordspråk mot ham og en gåtefull lignelse om ham og si: Ve ham som samler det som ikke tilhører ham! Hvor lenge skal han stable opp tunge pantbelastninger?
9 Hva fortjeneste har den som arbeider i det han strever med?
17 Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
31 La han ikke stole på tomhet, han har blitt lurt, for tomhet er hans belønning.
17 så betraktet jeg alt Guds verk, at mennesket ikke er i stand til å forstå verket som er blitt gjort under solen, for selv om mennesket anstrenger seg for å søke, finner han ikke ut av det; og selv om den vise sier han forstår, kan han ikke finne det ut.