Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
Det er en som lever alene uten noen andre, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Han spør seg ikke selv: 'Hvem arbeider jeg for og lar sjelen min gå glipp av det gode?' Også dette er tomhet og en ond strev.
Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
Der er én som er alene og ikke har noen annen, heller ikke sønn eller bror, og det er ingen ende på all hans slit; hans øyne blir ikke mette av rikdom. For hvem arbeider jeg, og berøver min sjel av det gode? Også dette er forgjeves og et vondt arbeid.
There was a man all alone. He had no son or brother. There was no end to his toil, yet his eyes were not content with his wealth. 'For whom am I toiling,' he asked, 'and why am I depriving myself of enjoyment?' This too is meaningless—a miserable business!
Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
Der er En eenlig og ikke selv anden, og haver hverken Søn eller Broder, dog er der ingen Ende paa alt hans Arbeide, og hans Øine mættes ikke af Rigdom, og (han siger ikke): Hvem arbeider jeg til og lader min Sjæl fattes det Gode? dette er ogsaa Forfængelighed, og det er en ond Møie.
There is one alone, and there is not a sond; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
Det er én alene, uten noen sønn eller bror: likevel er det ingen ende på hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og frarøver sjelen min det gode? Dette er også forgjengelighet, ja, en vondt strev.
There is one alone, without a second; yes, he has neither child nor brother, yet there is no end to all his labor, nor is his eye satisfied with riches, nor does he ask, 'For whom do I labor and deprive my soul of good?' This is also vanity, yes, it is a grievous toil.
There is one alone, and there is not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
Det er en som er alene og ikke har noen sekund, ja, han har verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt av rikdom. For hvem da, sier han, arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er et smertefullt strev.
Det er én alene, uten følgesvenn, uten sønn eller bror; men det er ingen ende på alt hans arbeid, og han blir aldri fornøyd med rikdom. For hvem arbeider jeg da, og frarøver meg selv glede? Dette er også meningsløst og et surt arbeid.
There is{H3426} one{H259} that is alone, and he hath not a second;{H8145} yea, he hath neither son{H1121} nor brother;{H251} yet is there no end{H7093} of all his labor,{H5999} neither are his eyes{H5869} satisfied{H7646} with riches.{H6239} For whom then, [saith he], do I labor,{H6001} and deprive{H2637} my soul{H5315} of good?{H2896} This also is vanity,{H1892} yea, it is a sore{H7451} travail.{H6045}
There is{H3426} one{H259} alone, and there is not a second{H8145}; yea, he hath neither child{H1121} nor brother{H251}: yet is there no end{H7093} of all his labour{H5999}; neither is his eye{H5869} satisfied{H7646}{(H8799)} with riches{H6239}; neither saith he, For whom do I labour{H6001}, and bereave{H2637}{(H8764)} my soul{H5315} of good{H2896}? This is also vanity{H1892}, yea, it is a sore{H7451} travail{H6045}.
There is one man, no mo but himself alone, hauynge nether childe ner brother: yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches, (yet doth he not remembre himself, & saye:) For whom do I take soch trauayle? For whose pleasure do I thus consume awaye my lyfe? This is also a vayne and miserable thinge.
There is one alone, & there is not a second, which hath neither sonne nor brother, yet is there none end of all his trauaile, neither can his eye be satisfied with riches: neither doeth he thinke, For whome doe I trauaile and defraude my soule of pleasure? this also is vanitie, and this is an euill trauaile.
There is one man, no mo but himselfe alone, hauing neither childe nor brother, yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches: yet saith he not for whom do I take such trauayle? For whose pleasure do I thus consume away my life? This is also a vayne and miserable thyng.
There is one [alone], and [there is] not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet [is there] no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither [saith he], For whom do I labour, and bereave my soul of good? This [is] also vanity, yea, it [is] a sore travail.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment? This also is vanity, yes, it is a miserable business.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, `saith he', do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, [saith he], do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
It is one who is by himself, without a second, and without son or brother; but there is no end to all his work, and he has never enough of wealth. For whom, then, am I working and keeping myself from pleasure? This again is to no purpose, and a bitter work.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. "For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment?" This also is vanity. Yes, it is a miserable business.
A man who is all alone with no companion, he has no children nor siblings; yet there is no end to all his toil, and he is never satisfied with riches. He laments,“For whom am I toiling and depriving myself of pleasure?” This also is futile and a burdensome task!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Det er bedre med én håndfull ro enn to håndfuller strev og jag etter vind.
7 Jeg vendte meg igjen og så tomhet under solen.
10 Jeg nektet ikke mine øyne noe av det de ønsket; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt strev.
11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
15 Jeg har sett alle de levende vandre under solen med den andre ungdommen som står i deres sted;
16 det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.
17 Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
18 Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, fordi jeg må overlate det til en mann som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, og kunnskap, og klokskap, men til en annen som ikke har strevd for det gir han sin del! Også dette er forgjeves og en stor urett.
22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
24 Det er intet godt med et menneske som spiser og drikker og viser sin sjel godhet i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.
25 For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
26 For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.
3 Og bedre enn begge er den som ikke enda har vært, fordi han ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
4 Jeg så alt arbeid og alle frukter av arbeidet, fordi en mann er misunnelig på sin nabo. Også dette er forfengelighet og jagens etter vind.
2 Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?
13 Og jeg gav mitt hjerte til å søke og granske alt som er gjort under himmelen med visdom. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskene for å ydmyke dem.
14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
9 To er bedre enn én, for de har en god belønning for sitt arbeid.
11 For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans forfengelighet, som forsvinner som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
14 Og denne rikdommen har gått tapt i en dårlig handel, og han har fått en sønn, men det er ingenting igjen.
15 Som han kom fra sin mors skjød, slik drar han tilbake, naken som han kom, og han tar ingenting med seg av det han har arbeidet for.
16 Dette er også en vond ondskap: Akkurat som han kom, slik drar han. Hva har han egentlig fått ut av sitt strev for vinden?
9 Hva fortjeneste har den som arbeider i det han strever med?
10 Jeg har sett den møye Gud har gitt menneskenes barn for at de skal ydmykes av den.
7 Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri fylt.
8 Hva fordel har den vise fremfor dåren? Eller den fattige som vet hvordan man lever blant de levende?
9 Bedre er synets glede enn sjelens vandring. Dette er også forgjengelighet og åndens plage.
8 Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
16 Da jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og se arbeidet som har blitt gjort på jorden, (for det er også en som aldri får søvn verken dag eller natt),
17 så betraktet jeg alt Guds verk, at mennesket ikke er i stand til å forstå verket som er blitt gjort under solen, for selv om mennesket anstrenger seg for å søke, finner han ikke ut av det; og selv om den vise sier han forstår, kan han ikke finne det ut.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er stor blant menneskene:
2 En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, og det mangler ikke hans sjel noe av det han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det; dette er forgjengelighet og en ond sykdom.
3 Om en mann får hundre barn og lever mange år, men ikke finner glede, og han ikke får en grav, sier jeg: 'Bedre enn han er et dødfødt barn.'
8 Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
6 Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
14 Det er en tomhet som er gjort på jorden: rettferdige som får samme skjebne som de ondes gjerninger, og onde som får samme skjebne som de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er tomhet.
10 Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også dette er tomhet.
11 Når goder øker, øker forbrukerne også, og hva får deres eier ut av det annet enn å se det med egne øyne?
9 Alt dette har jeg sett så jeg ga mitt hjerte til hvert verk som har blitt gjort under solen; en tid da mennesket har hersket over mennesket til sin egen skade.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for dem annet enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv,
5 og heller ikke har han sett solen eller kjent den; mer hvile har denne enn den andre.
10 Alt din hånd finner å gjøre, gjør det etter evne, for det er verken arbeid, plan, kunnskap eller visdom i dødsriket hvor du er på vei.
8 Men hvis et menneske lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men husk også mørkets dager, for de er mange! Alt som kommer, er forgjeves.