Forkynneren 2:1
Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom, nå vil jeg prøve glede og se det gode. Men se, også dette er tomhet.
Jeg sa til mitt hjerte: Kom nå, jeg vil teste deg med glede, og se hva som er godt; men se, det er også tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
Jeg sa i mitt hjerte: Nå vel, jeg vil prøve deg med glede, for å se det gode; men se, også dette var tomhet.
Jeg sa til meg selv i hjertet: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, se hva som er godt. Men også dette var forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg teste med glede og se det gode. Men se, også det er tomhet.
I said to myself, 'Come now, I will test you with pleasure to see what is good.' But behold, this too was meaningless.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte: Nu velan, jeg vil forsøge dig ved Glæde, derfor see paa det Gode; men see, det var ogsaa Forfængelighed.
I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt det; og se, også dette er forgjengelig.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth; therefore enjoy pleasure." And behold, this also is vanity.
I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom nå, jeg skal prøve deg med glede; derfor nyt fornøyelsen.» Og se, også dette var tomhet.
Jeg sa til meg selv: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt dermed fornøyelse. Men se, også dette var forgjeves.
Jeg sa til meg selv: Jeg vil gi deg glede for å teste deg; så nyt det – men det var uten mening.
I said{H559} in my heart,{H3820} Come now,{H3212} I will prove{H5254} thee with mirth;{H8057} therefore enjoy{H7200} pleasure:{H2896} and, behold, this also was vanity.{H1892}
I said{H559}{(H8804)} in mine heart{H3820}, Go to now{H3212}{(H8798)}, I will prove{H5254}{(H8762)} thee with mirth{H8057}, therefore enjoy{H7200}{(H8798)} pleasure{H2896}: and, behold, this also is vanity{H1892}.
The sayde I thus in my hert: Now go to, I wil take myne ease & haue good dayes. But lo, that was vanite also:
I said in mine heart, Goe to nowe, I will proue thee with ioy: therefore take thou pleasure in pleasant things: and beholde, this also is vanitie.
Then sayde I thus in my heart: Nowe go to, I will take myne ease, and haue good dayes: But lo, that is vanitie also.
¶ I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also [is] vanity.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, I will give you joy for a test; so take your pleasure--but it was to no purpose.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and behold, this also was vanity.
Futility of Self-Indulgent Pleasure I thought to myself,“Come now, I will try self-indulgent pleasure to see if it is worthwhile.” But I found that it also is futile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Om latter sa jeg: 'Det er tåpelig,' og om glede: 'Hva gjør den?'
3 Jeg søkte i mitt hjerte å stimulere min lyst med vin, mens hjertet mitt ble ledet av visdom, og å gripe dårskap til jeg så hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen i de dager de lever.
4 Jeg gjorde store verk, jeg bygde hus til meg selv og plantet vinmarker.
15 Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.
16 Jeg talte i mitt hjerte og sa: 'Jeg har økt visdom mer enn alle som har regjert over Jerusalem før meg, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.'
17 Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
8 Jeg samlet også sølv og gull for meg selv, og kostbare skatter fra konger og provinser. Jeg skaffet meg mannlige og kvinnelige sangere og menneskenes gleder, en kone og flere koner.
9 Og jeg ble stor og økte mer enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem; også min visdom ble værende hos meg.
10 Jeg nektet ikke mine øyne noe av det de ønsket; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt strev.
11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
12 Så vendte jeg meg til visdom, og galskap, og dårskap, men hva er mennesket som kommer etter kongen? Det som allerede er gjort!
13 Jeg så at det er en fordel med visdom fremfor dårskap, som lyset har over mørket.
1 Ord fra en predikant, sønn av David, konge i Jerusalem:
2 Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?
14 Det er en tomhet som er gjort på jorden: rettferdige som får samme skjebne som de ondes gjerninger, og onde som får samme skjebne som de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er tomhet.
15 Og jeg har rost glede, for det er intet godt for mennesket under solen enn å spise og drikke og glede seg, og dette blir hans del av arbeidet hans alle livets dager som Gud har gitt ham under solen.
16 Da jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og se arbeidet som har blitt gjort på jorden, (for det er også en som aldri får søvn verken dag eller natt),
19 Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, og kunnskap, og klokskap, men til en annen som ikke har strevd for det gir han sin del! Også dette er forgjeves og en stor urett.
22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
24 Det er intet godt med et menneske som spiser og drikker og viser sin sjel godhet i sitt arbeid. Også dette har jeg sett er fra Guds hånd.
25 For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
26 For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.
13 Og jeg gav mitt hjerte til å søke og granske alt som er gjort under himmelen med visdom. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskene for å ydmyke dem.
14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for dem annet enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv,
25 Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne og søke og finne visdom og fornuft, og kjenne dårskapens dårskap og dårskapens galskap.
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
17 Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
8 Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
8 Men hvis et menneske lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men husk også mørkets dager, for de er mange! Alt som kommer, er forgjeves.
9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte fryde seg i ungdommens dager. Følg hjertets veier og øynenes lyst, men vit at Gud vil dømme deg for alt dette.
10 Fjern sorg fra hjertet ditt, og hold det onde borte fra kroppen din, for ungdom og oppvekst er forfengelighet!
7 Jeg vendte meg igjen og så tomhet under solen.
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak at Gud prøver dem, så de kan se at de selv er som dyr.
9 Lev godt med den kvinnen du elsker, alle de flyktige dagene i livet ditt som Gud har gitt deg under solen, for det er din del i livet, av ditt strev som du strever med under solen.
9 Bedre er synets glede enn sjelens vandring. Dette er også forgjengelighet og åndens plage.
11 For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
13 Selv i latter er hjertet plaget, og avslutningen av glede er sorg.
6 For som lyden av torner under gryten, slik er dårens latter. Også dette er tomhet.
4 Den vises hjerte er i et hus av sorg, men dårers hjerte er i et hus av glede.
4 Jeg så alt arbeid og alle frukter av arbeidet, fordi en mann er misunnelig på sin nabo. Også dette er forfengelighet og jagens etter vind.
10 Og så jeg har sett de onde begravet, og de gikk bort, ja, fra det hellige stedet går de ut, og de er glemt i byen hvor de hadde handlet slik. Dette er også tomhet.
16 det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.
18 Se, dette har jeg sett, det er godt og fint å spise og drikke, og se det gode i alt sitt arbeid under solen, alle de dagene Gud har gitt ham, for det er hans del.
10 Jeg har sett den møye Gud har gitt menneskenes barn for at de skal ydmykes av den.
7 Gå, spis brødet ditt med glede og drikk vinen din med et lyst hjerte, for Gud har allerede tatt imot dine gjerninger.