2 Mosebok 11:7
Men mot alle Israels barns skal en hund ikke engang snarre, verken mot menneske eller mot dyr, slik at dere vet at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men mot alle Israels barns skal en hund ikke engang snarre, verken mot menneske eller mot dyr, slik at dere vet at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke så mye som en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke engang en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
Men blant Israels barn skal ingen hund gjø, verken mot mennesker eller dyr, slik at dere skal vite at Herren skiller klart mellom Egypt og Israel.'
Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.
Men mot Israels barn skal ikke en hund røre på tungen, verken mot menneske eller dyr: så dere vet hvordan Herren skiller mellom egypterne og Israel.
Men blant Israels folk vil ikke engang en hund knurre mot mennesker eller dyr, så dere vet at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men for israelittene skal ikke en hund engang knurre, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke en hund si et ord, verken mot menneske eller dyr, slik at dere skal forstå hvordan HERREN skiller egypterne fra Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men hos alle Israels barn skal ikke en hund gjøre skade eller ramme, verken menneske eller dyr, så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
But not even a dog will bark against any of the Israelites, either man or beast, so that you may know that the LORD makes a distinction between Egypt and Israel.
Men mot Israels barn skal ikke en hund engang gløfse, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos alle Israels Børn skal ikke en Hund bjæffe med sin Tunge enten mod Mennesker eller Bæster; at I skulle vide, at Herren skal gjøre Skilsmisse imellem Ægypterne og imellem Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men blant Israels folk skal ikke engang en hund bjeffe mot noe menneske eller dyr, så dere kan vite at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
But against any of the children of Israel, not a dog shall move its tongue, against man or beast: that you may know that the LORD makes a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men mot noen av Israels barn skal en hund ikke engang bjeffe, verken mot mennesker eller dyr; så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke engang en hund vise tennene, verken mot mennesker eller dyr, for dere skal vite hvordan Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
Men mot Israels barn, verken menneske eller dyr, vil ikke en hund røre tungen: slik at dere skal se hvordan Herren skiller mellom Israel og egypterne.
But against any of the children{H1121} of Israel{H3478} shall not a dog{H3611} move{H2782} his tongue,{H3956} against man{H376} or beast:{H929} that ye may know{H3045} how that Jehovah{H3068} doth make a distinction{H6395} between the Egyptians{H4714} and Israel.{H3478}
But against any of the children{H1121} of Israel{H3478} shall not a dog{H3611} move{H2782}{(H8799)} his tongue{H3956}, against man{H376} or beast{H929}: that ye may know{H3045}{(H8799)} how that the LORD{H3068} doth put a difference{H6395}{(H8686)} between the Egyptians{H4714} and Israel{H3478}.
And among all the childern of Israel shall not a dogg move his tongue, nor yet man or beest: that ye may knowe, how the Lorde putteth a difference betwene the Egiptias and Israel.
But amonge all the childre of Israel there shall not a dogg quatch wt his tonge, fro men vnto catell, yt ye maye knowe, how yt the LORDE hath put a differece betwixte Egipte & Israel.
But against none of ye children of Israel shal a dogge moue his tongue, neyther against man nor beast, that ye may knowe that the Lord putteth a differece betweene the Egyptians & Israel.
But amongst the chyldren of Israel shal not a dogge moue his tounge, from a man vnto a beast: that ye may knowe how that the Lord putteth a difference betweene the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against the children of Israel, man or beast, not so much as the tongue of a dog will be moved: so that you may see how the Lord makes a division between Israel and the Egyptians.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the Israelites not even a dog will bark against either people or animals, so that you may know that the LORD distinguishes between Egypt and Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 se, Herrens hånd er over din buskap på marken, på hester, esler, kameler, storfe og småfe – en alvorlig pest.
4 Men Herren vil gjøre en forskjell mellom Israels buskap og Egypts buskap, så ikke noe av alt som tilhører Israels barn skal dø.
5 Og Herren fastsetter en tid, og sier: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.'
6 Og Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ingen.
7 Og Farao sendte folk for å undersøke, og se, ikke en av Israels buskap var død. Men Faraos hjerte var hardt, og han slapp ikke folket.
3 Og Herren gav folket nåde i egypternes øyne; også Moses var meget høyt ansett i Egypt, i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
4 Og Moses sa: 'Slik sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt,
5 og hver førstefødt i Egypt skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken som er bak kvernsteinene, og alle førstefødte av dyrene;
6 og det skal være et stort skrik i hele Egypt, som det aldri har vært, og som det ikke vil være igjen.
8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som er med deg; og etterpå skal jeg gå ut.' – Og han gikk ut fra farao i stor vrede.
4 Farao vil ikke høre, så jeg vil legge hånden min på Egypt og føre hærfolkene mine, mitt folk, israelittene, ut av Egypt gjennom stor straff.
5 Da skal egypterne skjønne at jeg er Herren, når jeg retter hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte."
31 Dere skal være hellige mennesker for Meg, og kjøtt revet av dyr i marken skal dere ikke spise; det skal dere kaste til hundene.
12 For om natten skal jeg gå gjennom Egyptens land og slå ihjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og over Egyptens guder skal jeg holde dom. Jeg er Herren.
13 Blodet skal være til tegn på husene hvor dere er; når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og ingen strak eller pest skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
23 For Herren vil dra gjennom Egyptens land for å slå egypterne, og når han ser blodet på dørens overligger og de to stolpene, vil han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres.
46 Dette er loven om dyrene og fuglene, og om alt levende skapning som beveger seg i vannet, og om alt som vrimler på jorden,
47 for å skille mellom det urene og det rene, og mellom dyrene som kan spises og de som ikke kan spises.
22 Men på den dagen vil jeg skille ut landet Gosen der folket mitt bor, så det ikke skal være fluer der, så du kan vite at jeg, Herren, er midt i landet.
23 Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet komme.»
15 Herren skal ødelegge Egypts havs tunge og svinge sin hånd mot elven med sin mektige vind, og dele den i sju strømmer slik at folk kan gå over i sandaler.
11 Ingen menneskefot skal gå over det, og heller ingen dyrefot skal gå over det. Det skal ikke være bebodd i førti år.
20 Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus,
21 men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: "Alle som lepjer vann med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og alle som kneler ned for å drikke, skal du sette for seg selv."
13 Og Herren talte til Moses og til Aron, og påla dem å føre Israels barn ut av Egypt, både for dem og for Farao, kongen av Egypt.
1 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa til dem,
2 Tal til Israels barn og si: Dette er dyrene som dere kan spise av alle dyrene som er på jorden:
18 skal du ikke frykte for dem; men du skal huske hva Herren din Gud gjorde mot farao og hele Egypt,
11 Froskene skal forsvinne fra deg, husene dine, tjenerne dine og folket ditt; bare i elven skal de bli igjen.»
25 Og dere skal skille mellom de rene dyrene og de urene, og mellom de urene fuglene og de rene, så dere ikke gjør dere selv avskyelige ved dyr eller ved fugl eller ved noe som kryper på jorden, som jeg har skilt ut for dere som urene.
3 og hans tegn og gjerninger som han gjorde i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele landet hans;
9 og det skal bli til fint støv over hele Egyptens land, og det skal bli til byller som bryter ut med verk, på mennesker og dyr, i hele Egyptens land.'
6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: 'I kveld skal dere vite at Herren har ført dere ut fra Egyptens land,
27 skal dere svare: 'Dette er påskesakrifiseringen for Herren, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt og sparte våre hjemmens, da han slo egypterne.'"
13 Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.
17 For meg tilhører alle førstefødte blant Israels barn, både mennesker og dyr, den dag jeg slo alle førstefødte i Egyptens land, helliget jeg dem til meg.
11 i alt det han gjorde av tegn og under i Egyptens land, mot Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
1 Og Herren sa til Moses: 'En plage til vil jeg bringe over farao og Egypt, og etterpå vil han sende dere bort herfra. Når han sender dere bort, vil han virkelig kaste dere helt ut herfra.
14 For denne gang sender jeg alle mine plager mot deg, dine tjenere og ditt folk, så du skal forstå at det ikke er noen som meg på hele jorden,
29 Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i Egyptens land fra farao som satt på sin trone til den førstefødte av den fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte av dyrene.
11 'Gå inn, tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.'
22 Og Herren talte til Moses og sa,
8 Han slo de førstefødte i Egypt, fra mennesker til dyr.
9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
18 Fisken i elven skal dø, elven skal stinke, og egypterne skal være lei av å drikke vannet fra elven."
15 Og Herren vil vende bort all sykdom fra deg; og ingenting av de onde sykdommene fra Egypt (som du kjenner) vil Han legge på deg, men Han vil legge dem på alle som hater deg.
21 Fisken i elven døde, elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven; og det var blod i hele landet Egypt.