Og Moses sa: 'Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød om morgenen til dere er mette, så er det fordi Herren har hørt deres knurring, som dere retter mot ham. Og hva er vi? Deres knurring er ikke rettet mot oss, men mot Herren.'
Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»
Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
Og Moses sa: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og om morgenen brød som metter dere; for Herren hører deres klager som dere retter mot ham; hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
Moses sa: "Når Herren gir dere kjøtt å spise i kveld, og brød i morgen til å bli mette, har Herren hørt deres klager mot Ham. Hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren."
Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
Og Moses sa: «Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød til dere er mette, fordi han har hørt deres klager mot ham – hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.»
And Moses added, "The LORD will give you meat to eat in the evening and all the bread you want in the morning, because He has heard your complaints against Him. But who are we? Your complaints are not against us but against the LORD."
Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’
Og Mose sagde: (I skulle finde det,) naar Herren giver eder Kjød at æde iaften, og Brød imorgen, til at mættes, thi Herren haver hørt eders megen Knur, med hvilken I knurre imod ham; og hvad ere vi? Eders megen Knur var ikke imod os, men imod Herren.
And Moses said, This shall be, when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against the LORD.
Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
And Moses said, This shall be when the LORD gives you meat to eat in the evening and bread to the full in the morning; for the LORD hears your complaints which you make against him: and what are we? Your complaints are not against us, but against the LORD.
And Moses said, This shall be, when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against the LORD.
Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.»
Og Moses sa: Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden, og fullt mål brød om morgenen; for deres klager mot Herren har nådd hans ører: hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
And Moses{H4872} said,{H559} [This shall be], when Jehovah{H3068} shall give{H5414} you in the evening{H6153} flesh{H1320} to eat,{H398} and in the morning{H1242} bread{H3899} to the full;{H7646} for that Jehovah{H3068} heareth{H8085} your murmurings{H8519} which ye murmur{H3885} against him: and what are we?{H5168} your murmurings{H8519} are not against us, but against Jehovah.{H3068}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)}, This shall be, when the LORD{H3068} shall give{H5414}{(H8800)} you in the evening{H6153} flesh{H1320} to eat{H398}{(H8800)}, and in the morning{H1242} bread{H3899} to the full{H7646}{(H8800)}; for that the LORD{H3068} heareth{H8085}{(H8800)} your murmurings{H8519} which ye murmur{H3885}{(H8688)} against him: and what are we{H5168}? your murmurings{H8519} are not against us, but against the LORD{H3068}.
And moreouer spake Moses. At eue the Lorde will geue you flesh to eate ad in the mornynge bred ynough, because the Lord hath herde youre murmur whiche ye murmur agaynst hi: for what ar we? youre murmurynge is not agaynst vs, but agaynst the Lorde.
Moses sayde morouer: At euen shall the LORDE geue you flesh to eate, and in the mornynge bred ynough: because ye LORDE hath herde youre grudginges, that ye haue grudged agaynst him. For what are we? Youre murmuringe is not agaynst vs, but against the LORDE.
Againe Moses sayd, At euen shal the Lord giue you flesh to eate, and in the morning your fil of bread: for the Lorde hath heard your murmurings, which ye murmure against him: for what are we? Your murmurings are not against vs, but against the Lord.
And Moyses sayde: At euen shall the Lord geue you fleshe to eate, and in the mornyng bread inough, for the Lorde hath heard your murmuringes which ye murmure agaynst him: for what are we? Your murmurings are not against vs, but agaynst the Lorde.
And Moses said, [This shall be], when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what [are] we? your murmurings [are] not against us, but against the LORD.
Moses said, "Now Yahweh shall give you meat to eat in the evening, and in the morning bread to satisfy you; because Yahweh hears your murmurings which you murmur against him. And who are we? Your murmurings are not against us, but against Yahweh."
And Moses said, `This shall be', when Jehovah shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that Jehovah heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against Jehovah.
And Moses said, [This shall be], when Jehovah shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that Jehovah heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against Jehovah.
And Moses said, The Lord will give you meat for your food at evening, and in the morning bread in full measure; for your outcry against the Lord has come to his ears: for what are we? your outcry is not against us but against the Lord.
Moses said, "Now Yahweh shall give you meat to eat in the evening, and in the morning bread to satisfy you; because Yahweh hears your murmurings which you murmur against him. And who are we? Your murmurings are not against us, but against Yahweh."
Moses said,“You will know this when the LORD gives you meat to eat in the evening and bread in the morning to satisfy you, because the LORD has heard your murmurings that you are murmuring against him. As for us, what are we? Your murmurings are not against us, but against the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: 'I kveld skal dere vite at Herren har ført dere ut fra Egyptens land,
7 og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres knurring mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
9 Og Moses sa til Aron: 'Si til hele menigheten av Israels barn: Kom frem for Herren, for han har hørt deres knurring.'
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 Jeg har hørt Israels barns knurring, tal til dem og si: Mellom kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.'
2 Og hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen;
3 og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'
4 Og Herren sa til Moses: 'Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle dagens porsjon hver dag, for at jeg kan prøve dem om de vil vandre etter min lov eller ikke.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 "Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.
24 Folket klaget mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
18 Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
15 Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.
16 Dette er det Herren har befalt: Samle hver mann så mye som han kan spise, en omer for hver person, etter antallet personer dere har i teltene deres.'
41 Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
5 De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
2 Og folket kivet med Moses, og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Og Moses sa til dem: 'Hva er dette? Dere kiver med meg, hva? Dere prøver Jehova.'
3 Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
4 Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
11 Derfor, du og hele din menighet som har samlet seg, står opp mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham?'
2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!
32 Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.'
33 Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke, legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren, for å holde den i arv for deres etterkommere.'
20 men en hel måned, til det kommet ut av nesen på dere og blir en avsky for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og har grått for hans åsyn og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?'
21 Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er jeg midt i, men du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned!
1 Folket klaget, som de pleide å gjøre, i Herrens ører, og Herren hørte det, og Hans vrede flammet opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.
19 Og Moses sa til dem: 'Ingen skal la det bli igjen til morgenen.'
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen, og det krydde av makk og luktet vondt. Og Moses ble vred på dem.
13 er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?
10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
4 Den blandede folkemengden som var blant dem, fikk stor lyst, og Israels barn vendte også tilbake og gråt og sa: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
10 Og Herren talte til Moses og sa:
28 Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
16 Moses sa til Korah: 'Du og hele din menighet skal være foran Herren, du og de, og Aron, i morgen;
6 Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.'
15 Moses sa til Herren:
29 I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
25 Moses sa: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer som vi skal ofre til Herren vår Gud.
26 Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
23 Og han sa til dem: 'Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hvile, en hellig sabbat for Herren. Det dere skal bake, kan dere bake, og det dere skal koke, kan dere koke, og alt som blir til overs, skal dere holde tilbake til morgenen.'
44 Herren talte til Moses og sa:
23 Herren talte til Moses og sa:
16 han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
25 De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.