2 Mosebok 24:11

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:12 : 12 Og Jetro, Moses' svigerfar, tok et brennoffer og ofre for Gud. Og Aron kom, og alle Israels eldste, for å spise brød med Moses' svigerfar for Guds åsyn.
  • 2 Mos 19:21 : 21 Herren sa til Moses: «Gå ned, advar folket, så de ikke trenger igjennom til Herren for å se, ellers vil mange av dem falle.
  • 1 Mos 16:13 : 13 Så kalte hun Herrens navn, han som talte til henne: 'Du er Gud som ser meg,' for hun sa: 'Har jeg virkelig sett ham som ser meg?'
  • 1 Mos 31:54 : 54 Jakob ofret et offer på fjellet og bød slektningene sine komme og spise brød; de spiste brødet og overnattet på fjellet.
  • 1 Mos 32:24-32 : 24 Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til morgengryet. 25 Da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 26 Han sa: 'La meg gå, for morgenen gryr.' Men han sa: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.' 27 Da spurte han: 'Hva heter du?' Og han svarte: 'Jakob.' 28 Så sa han: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.' 29 Jakob spurte ham og sa: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der. 30 Så kalte Jakob stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.' 31 Solen sto opp for ham da han hadde gått over Penuel, og han haltet på grunn av hoften. 32 Derfor spiser ikke Israels barn den sene i hofteskålen til denne dag, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål, ved sensen.
  • 1 Mos 18:18 : 18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens folk velsignes.
  • 2 Mos 24:1 : 1 Og til Moses sa han: ‘Kom opp til Herren, du, Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og dere skal tilbe på avstand.’
  • 2 Mos 24:9-9 : 9 Og Moses gikk opp, sammen med Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste. 10 Og de så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som liknet et underlag av safirstein, klart som selve himmelen.
  • 2 Mos 33:20-23 : 20 Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.' 21 Herren sa: 'Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen. 22 Når min herlighet går forbi, vil jeg stille deg i en kløft på klippen, og dekke deg med min hånd inntil jeg har gått forbi. 23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt kan ikke sees.'
  • 4 Mos 21:18 : 18 'En brønn gravd av fyrster, tilrettelagt av folkets adelsmenn med staver og lover.' Og fra ørkenen dro de til Mattana,
  • 5 Mos 4:33 : 33 Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
  • 5 Mos 12:7 : 7 Der skal dere spise for Herren deres Guds åsyn, og glede dere i alt deres arbeid, du og ditt hus, med det som Herren din Gud har velsignet deg.
  • Dom 5:13 : 13 Da overlevende blant de ærede dro ned, lot han meg herske blant de mektige.
  • Dom 13:22 : 22 Manoah sa til sin kone: 'Vi skal sikkert dø, fordi vi har sett Gud.'
  • 1 Kong 21:8 : 8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
  • 2 Krøn 23:20 : 20 Han tok hundrehuvudene, de mektige mennene og lederne blant folket, og alt folket i landet, og førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom den øvre porten til kongens hus, og satte kongen på kongedømmets trone.
  • Neh 2:16 : 16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
  • Fork 9:7 : 7 Gå, spis brødet ditt med glede og drikk vinen din med et lyst hjerte, for Gud har allerede tatt imot dine gjerninger.
  • Jer 14:3 : 3 De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
  • Luk 15:23-24 : 23 Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade. 24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
  • 1 Kor 10:16-18 : 16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi kropp? 17 Fordi vi er ett brød, én kropp, er vi, de mange, for vi deltar alle av det ene brød. 18 Se på Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser av offeret, i samfunn med alteret?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9 Og Moses gikk opp, sammen med Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste.

    10 Og de så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som liknet et underlag av safirstein, klart som selve himmelen.

  • 73%

    16 Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekte det i seks dager, og på den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.

    17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.

    18 Og Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 72%

    27 Og Herren sa til Moses: 'Skriv ned disse ordene, for i henhold til innholdet i disse ordene har jeg gjort en pakt med deg og Israel.'

    28 Han ble der hos Herren i førti dager og førti netter, han spiste ikke brød og drakk ikke vann, og han skrev på tavlene paktsordene, de ti bud.

  • 30 Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.

  • 70%

    1 Og til Moses sa han: ‘Kom opp til Herren, du, Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og dere skal tilbe på avstand.’

    2 Og Moses gikk nærmere Herren alene; de andre gikk ikke nær, og folket gikk ikke opp med ham.

  • 12 Og Herren sa til Moses: ‘Kom opp til meg på fjellet og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budet som jeg har skrevet, for å veilede dem.’

  • 23 Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass i tre dager. Men for alle Israels barn var det lys i deres boliger.

  • 12 Og Jetro, Moses' svigerfar, tok et brennoffer og ofre for Gud. Og Aron kom, og alle Israels eldste, for å spise brød med Moses' svigerfar for Guds åsyn.

  • 25 Gud så israelittene og brydde seg om dem.

  • 69%

    9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde laget med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

    10 Og Herren ga meg de to steintavlene skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, midt i ilden, på forsamlingens dag.

  • 31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

  • 15 Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.

  • 6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.

  • 22 Da sa Herren til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har sett at jeg har talt til dere fra himmelen.

  • 8 Han tok smør og melk og kalven som var tilberedt, og satte det frem for dem; han sto ved siden av dem under treet mens de spiste.

  • 14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.

  • 4 Han tok imot dem og formet dem med et verktøy, og lagde en støpt kalv. Da sa de: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'

  • 6 Neste dag sto de tidlig opp, og de ofret brennoffer og brakte fredsoffer. Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke og danse.

  • 18 Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to tavlene av vitnesbyrdet, steintavler skrevet med Guds finger.

  • 5 Og han sendte noen unge menn blant Israels sønner, og de ofret brennoffer og fredsoffer til Herren — kalver.

  • 11 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 30 Moses vendte tilbake til leiren med Israels eldste.

  • 10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

  • 17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 24 og sa: ‘Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det likevel kan leve.

  • 11 og undervise Israels barn om alle de forskrifter Herren har sagt til dem gjennom Moses."

  • 22 Guds brød – av de helligste ting, og av de hellige ting – kan han spise.

  • 14 Da tok mennene av deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.

  • 1 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa til dem,

  • 23 Og Moses og Aron gikk inn i sammenkomstens telt, og de kom ut og velsignet folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket;

  • 54 Så spiste og drakk de, han og mennene med ham, og de ble værende for natten. Når de sto opp om morgenen, sa han: "Send meg tilbake til min herre.

  • 2 Bileam løftet blikket og så Israel boende etter sine stammer, og Guds Ånd kom over ham.

  • 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds egen skrift, inngravert på tavlene.

  • 2 De innbød folket til ofrene for deres guder, og folket spiste og tilba deres guder.

  • 24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem.

  • 34 Eller har noen gud prøvd å gå og ta til seg en nasjon midt fra en annen nasjon, ved prøvelser, tegn, under, krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store redsler, som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?

  • 8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'

  • 20 Deretter tok han kalven som de hadde laget, brente den med ild, knuste den til pulver, strødde det på vannet og lot israelsfolket drikke det.

  • 12 Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.

  • 15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.