2 Mosebok 24:11
Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.
Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.
På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
Men han rakte ikke hånden ut mot Israels fremste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot de fremste av Israels barn; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og han la ikke hånden på lederne blant Israels barn; også de så Gud, og de spiste og drakk.
Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
But God did not raise his hand against the leaders of the Israelites; they saw God, and they ate and drank.
Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barns fornemme menn. De skuet Gud og spiste og drakk.
Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og han lagde ikke sin Haand paa de Ypperste af Israels Børn; og de beskuede Gud, og aade og drak (dog).
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke sin hånd på de fremstående menn av Israels barn: de så Gud og de spiste og drakk.
And upon the nobles of the children of Israel he did not lay his hand: also they saw God, and ate and drank.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke hånd på Israels adelige. De så Gud, og de åt og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barnas fornemme; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot Israels eldste; de så Gud og spiste og drakk.
And upon the nobles{H678} of the children{H1121} of Israel{H3478} he laid{H7971} not his hand:{H3027} and they beheld{H2372} God,{H430} and did eat{H398} and drink.{H8354}
And upon the nobles{H678} of the children{H1121} of Israel{H3478} he laid{H7971}{(H8804)} not his hand{H3027}: also they saw{H2372}{(H8799)} God{H430}, and did eat{H398}{(H8799)} and drink{H8354}{(H8799)}.
and apo the nobles of the childern of Israel he sett not his hande. And when they had sene God they ate and dronke.
& he put not his hade vpo the pryncipall of Israel. And whan they had sene God, they ate & dronke.
And vpon the nobles of the children of Israel he laide not his hande: also they sawe God, and did eate and drinke.
And he layde not his hande vpon the nobles of the children of Israel: and they saw God, and did eate and drinke.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And he put not his hand on the chiefs of the children of Israel: they saw God, and took food and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
But he did not lay a hand on the leaders of the Israelites, so they saw God, and they ate and they drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Og Moses gikk opp, sammen med Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste.
10 Og de så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som liknet et underlag av safirstein, klart som selve himmelen.
16 Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekte det i seks dager, og på den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.
17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
18 Og Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
27 Og Herren sa til Moses: 'Skriv ned disse ordene, for i henhold til innholdet i disse ordene har jeg gjort en pakt med deg og Israel.'
28 Han ble der hos Herren i førti dager og førti netter, han spiste ikke brød og drakk ikke vann, og han skrev på tavlene paktsordene, de ti bud.
30 Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
1 Og til Moses sa han: ‘Kom opp til Herren, du, Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og dere skal tilbe på avstand.’
2 Og Moses gikk nærmere Herren alene; de andre gikk ikke nær, og folket gikk ikke opp med ham.
12 Og Herren sa til Moses: ‘Kom opp til meg på fjellet og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budet som jeg har skrevet, for å veilede dem.’
23 Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass i tre dager. Men for alle Israels barn var det lys i deres boliger.
12 Og Jetro, Moses' svigerfar, tok et brennoffer og ofre for Gud. Og Aron kom, og alle Israels eldste, for å spise brød med Moses' svigerfar for Guds åsyn.
25 Gud så israelittene og brydde seg om dem.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde laget med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10 Og Herren ga meg de to steintavlene skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, midt i ilden, på forsamlingens dag.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
15 Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.
6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
22 Da sa Herren til Moses: «Dette skal du si til israelittene: Dere har sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
8 Han tok smør og melk og kalven som var tilberedt, og satte det frem for dem; han sto ved siden av dem under treet mens de spiste.
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
4 Han tok imot dem og formet dem med et verktøy, og lagde en støpt kalv. Da sa de: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'
6 Neste dag sto de tidlig opp, og de ofret brennoffer og brakte fredsoffer. Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke og danse.
18 Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to tavlene av vitnesbyrdet, steintavler skrevet med Guds finger.
5 Og han sendte noen unge menn blant Israels sønner, og de ofret brennoffer og fredsoffer til Herren — kalver.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
30 Moses vendte tilbake til leiren med Israels eldste.
10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
24 og sa: ‘Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det likevel kan leve.
11 og undervise Israels barn om alle de forskrifter Herren har sagt til dem gjennom Moses."
22 Guds brød – av de helligste ting, og av de hellige ting – kan han spise.
14 Da tok mennene av deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.
1 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa til dem,
23 Og Moses og Aron gikk inn i sammenkomstens telt, og de kom ut og velsignet folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket;
54 Så spiste og drakk de, han og mennene med ham, og de ble værende for natten. Når de sto opp om morgenen, sa han: "Send meg tilbake til min herre.
2 Bileam løftet blikket og så Israel boende etter sine stammer, og Guds Ånd kom over ham.
16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds egen skrift, inngravert på tavlene.
2 De innbød folket til ofrene for deres guder, og folket spiste og tilba deres guder.
24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem.
34 Eller har noen gud prøvd å gå og ta til seg en nasjon midt fra en annen nasjon, ved prøvelser, tegn, under, krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store redsler, som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
20 Deretter tok han kalven som de hadde laget, brente den med ild, knuste den til pulver, strødde det på vannet og lot israelsfolket drikke det.
12 Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.