1 Mosebok 1:5
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble aften og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og morgen, den første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
And called God the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, day one.
God called the light 'day,' and the darkness he called 'night.' And there was evening, and there was morning—the first day.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Og Gud kaldte Lyset Dag, og Mørket kaldte han Nat; og der blev Aften, og der blev Morgen, første Dag.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
Og Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
And God called the light Day, and the darkness He called Night. And the evening and the morning were the first day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og det ble morgen, én dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, en dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
And God{H430} called{H7121} the light{H216} Day,{H3117} and the darkness{H2822} he called{H7121} Night.{H3915} And there was evening{H6153} and there was morning,{H1242} one{H259} day.{H3117}
And God{H430} called{H7121}{(H8799)} the light{H216} Day{H3117}, and the darkness{H2822} he called{H7121}{(H8804)} Night{H3915}. And the evening{H6153} and the morning{H1242} were the first{H259} day{H3117}.
and called the lyghte daye and the darcknesse nyghte: and so of the evenynge and mornynge was made the fyrst day
and called the light, Daye: and the darcknes, Night Then of the euenynge and mornynge was made the first daye.
And God called the light, Day, and the darkenes, he called Night. So the euening and the morning were the first day.
And God called the light day, and the darknes night: and the euenyng & the mornyng were the first day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
God called the light Day, and the darkness he called Night. There was evening and there was morning, one day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
Naming the light, Day, and the dark, Night. And there was evening and there was morning, the first day.
God called the light "day," and the darkness he called "night." There was evening and there was morning, one day.
God called the light“day” and the darkness“night.” There was evening, and there was morning, marking the first day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I begynnelsen da Gud skapte himmelen og jorden,
2 var jorden øde og tom, mørke var over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
3 Og Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket,
6 Og Gud sa: «La det bli en velving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
7 Og Gud laget velvingen, og skilte vannet som var under velvingen fra vannet som var over velvingen, og det ble slik.
8 Gud kalte velvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, den andre dag.
9 Gud sa: «La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land blir synlig.» Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre land jord, og vannsamlingen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «La jorden la grønne vekster gro, planter som sår frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag, på jorden.» Og det ble slik.
12 Jorden brakte frem grønne vekster, planter som sår frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det ble kveld, og det ble morgen, den tredje dag.
14 Gud sa: «La det bli lys på himmelvelvingen for å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til fastsatte tider, dager og år,
15 og la dem være lys på himmelvelvingen til å lyse over jorden.» Og det ble slik.
16 Gud laget de to store lysene, det store lyset til å herske over dagen, og det lille lyset til å herske over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelvelvingen for å lyse over jorden,
18 og til å herske over dagen og natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld, og det ble morgen, den fjerde dag.
20 Gud sa: «La vannene vrimle av liv, og la fugler fly over jorden under himmelvelvingen.»
21 Gud skapte de store sjødyr og alt levende som kommer til å vrimle i vannet, etter deres slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare, bli mange og fyll vannet i havene! Fuglene skal også bli mange på jorden.»
23 Og det ble kveld, og det ble morgen, den femte dag.
24 Gud sa: «La jorden frembringe levende skapninger etter sitt slag: husdyr, kryp og jordens ville dyr etter sitt slag.» Og det ble slik.
31 Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var meget godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den sjette dag.
3 Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt arbeid som Han hadde gjort.
4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på dagen da Herren Gud skapte jord og himmel.
5 Og dette er budskapet vi har hørt fra ham og forteller dere, at Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i ham.
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, men mørket skjønte det ikke.
1 Dette er historien om Adams etterkommere: Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i sitt bilde.
2 Han skapte dem som mann og kvinne, og velsignet dem og kalte dem menneske, den dagen de ble skapt.
23 Jeg så på jorden, og se, øde og tom, og himmelen, og lyset var ikke der.
26 Gud sa: «La oss lage mennesket i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal herske over havets fisker, himmelens fugler, buskapen, og over hele jorden, og over alle kryp som kryper på jorden.»
27 Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
7 Det skal være én dag, kjent for Herren, verken dag eller natt. Om kvelden skal det bli lys.
1 Himmelen og jorden ble fullført, med hele deres mangfold.
12 De gjør natt til dag, lys er nær på grunn av mørket.
16 Din er dagen, også natten er din, du satte himmellys — solen.
1 Til lederen. En salme av David. Himmelen forteller om Guds ære, og himmelhvelvingen kunngjør hans henders verk.
2 Dag for dag strømmer tale ut, natt for natt viser kunnskap.
12 For mørket skjuler ikke for deg, natten lyser som dagen, mørket er som lys.
5 Solen går opp og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den går opp.
20 Er ikke Jehovas dag mørke og ikke lys, tett mørke uten lysstråle?
12 Har du noen gang befalt morgenen å bryte frem, vist morgenrøden til sin plass,
15 En vredens dag er den dagen, en dag med trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og dysterhet, en dag med tåke og mørke skyer.