1 Mosebok 37:21
Men da Ruben hørte det, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: «La oss ikke ta livet.»
Men da Ruben hørte det, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: «La oss ikke ta livet.»
Da Ruben hørte dette, ville han berge ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: La oss ikke ta livet av ham.
Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men Ruben hørte dette, og han prøvde å redde ham fra deres hender ved å si: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Ruben hørte det, og han fridde ham ut av deres hender; og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Og Ruben hørte det, og han reddet ham ut av hendene deres; og sa: La oss ikke drepe ham.
Da Ruben hørte dette, ville han redde ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta livet av ham.
Men da Ruben hørte dette, reddet han ham ut av hendene deres. Han sa: "La oss ikke ta livet av ham."
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Reuben hørte samtalene deres og redningsfridde ham fra deres hender, og sa: 'La oss ikke drepe ham.'
Reuben hørte det og befridde ham fra deres hender og sa: La oss ikke slå ham i hjel.
Men da Ruben hørte dette, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: "La oss ikke ta livet av ham."
But Reuben heard this and tried to rescue him from their hands. He said, "Let us not take his life."
Reuben hørte det, og han reddet ham ut av deres hender. Han sa: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Der Ruben det hørte, friede han ham af deres Hænder og sagde: Lader os ikke slaae ham ihjel.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Reuben hørte det og fridde ham fra deres hender; han sa: La oss ikke ta hans liv.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
And Reuben heard it, and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Ruben hørte det, og reddet ham fra deres hånd, og sa: "La oss ikke ta hans liv."
Reuben hørte det og reddet ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta hans liv.
Men Reuben hørte dette og reddet ham ut av deres hender og sa: La oss ikke ta livet av ham.
And Reuben{H7205} heard{H8085} it, and delivered{H5337} him out of their hand,{H3027} and said,{H559} Let us not take his life.{H5221}
And Reuben{H7205} heard{H8085}{(H8799)} it, and he delivered{H5337}{(H8686)} him out of their hands{H3027}; and said{H559}{(H8799)}, Let us not kill{H5221}{(H8686)}{H5315} him.
When Ruben herde that he wet aboute to ryd him out of their handes and sayde let vs not kyll him.
When Ruben herde that, he wolde haue delyuered him out of their handes, & sayde: O let vs not sley a soule.
But when Reuben heard that, he deliuered him out of their handes, and saide, Let vs not kill him.
When Ruben hearde that, he ryd hym out of their handes, and sayde: let vs not kyll hym.
And Reuben heard [it], and he delivered him out of their hands; and said, Let us not kill him.
Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, "Let's not take his life."
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
And Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, Let us not take his life.
But Reuben, hearing these words, got him out of their hands, saying, Let us not take his life.
Reuben heard it, and delivered him out of their hand, and said, "Let's not take his life."
When Reuben heard this, he rescued Joseph from their hands, saying,“Let’s not take his life!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Ruben sa til dem: «Søl ikke blod! Kast ham i denne brønnen her ute i ødemarken, men legg ikke hånd på ham.» Han ville redde ham fra deres hånd og føre ham tilbake til faren.
18 De så ham på avstand, og før han nådde frem til dem, la de en plan om å drepe ham.
19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne drømmemesteren.
20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Vi kan si at et villdyr har fortært ham, og så får vi se hva det blir av drømmene hans.»
37 Da sier Ruben til sin far: «Mine to sønner kan du få drepe hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, så skal jeg bringe ham tilbake til deg.»
38 Men han sier: «Min sønn skal ikke dra ned med dere; for hans bror er død, og han er den eneste igjen. Om en ulykke skulle ramme ham på veien dere går, så vil dere bringe mitt grå hår med sorg til dødsriket.»
20 Men bring deres yngste bror til meg, så deres ord kan bekreftes, og dere ikke skal dø.» Og de gjorde så.
21 Da sier de til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige for vår bror, fordi vi så hans nød da han ba oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor er denne nøden kommet over oss.»
22 Og Ruben svarer dem og sier: «Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten, men dere hørte ikke, og nå kreves hans blod av oss.»
23 De visste ikke at Josef forsto dem, for det var en tolk mellom dem.
6 La Ruben leve og ikke dø, men la hans menn være mange.
29 Ruben vendte tilbake til brønnen, og da Josef ikke var der, rev han i stykker klærne sine.
30 Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
26 Da sa Juda til brødrene sine: «Hva vinner vi ved å drepe vår bror og skjule blodet hans?
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene; la oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjød.» Og brødrene hans hørte på ham.
7 og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
10 Da han fortalte dette til sin far og sine brødre, irettesatte faren ham og sa: «Hva er dette for en drøm du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?»
11 Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren husket ordet.
1 Når det gjelder sønnene til Ruben, Israels førstefødte – for han er førstefødt, men på grunn av at han vanæret sin fars seng, ble hans førstefødselsrett gitt til sønnene til Josef, Israels sønn, og derfor blir han ikke regnet i slektsregisteret for førstefødselsretten,
4 Men Benjamin, Josefs bror, sendte ikke Jakob med brødrene, for han sa: «Kanskje noen ulykke møter ham.»
7 De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
8 Judah sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så drar vi, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
32 Deretter sendte de den lange kjortelen til faren sin og sa: «Dette har vi funnet. Se nøye etter om det er din sønns kjortel.»
24 tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.
17 Men han sa: 'Det skal aldri skje at jeg gjør dette. Det er mannen som hadde koppen i hånden, som skal bli min tjener. Dere kan dra hjem i fred til deres far.'