Jesaia 51:20
Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.
Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner har besvimt, de ligger på hvert gatehjørne, som en antilope i et nett; de er fylt med Herrens vrede, fra trusler fra din Gud.
Dine sønner har besvimt, de ligger i hodet av alle gatene som en villokse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds tukt.
Dine sønner har svimt av; de ligger ved hodet av alle gatene, som en vill okse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, irettesettelsen fra din Gud.
Dine barn har kollapset, de lå i de brede gatene, som en antilope i et nett; de er fulle av Herrens vrede, av din Guds trusler.
Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner har sviktet; de ligger først i gatene, som en vill okse fanget i et nett. De er fylt av HERRENS vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
Your sons have fainted; they lie at the head of every street like antelopes caught in a net. They are filled with the wrath of the Lord, with the rebuke of your God.
Dine sønner ligger utslått, de ligger på toppen av alle gater som en antilope i fangenskap, fylt med Herrens vrede, din Guds trusler.
Dine Børn ere forsmægtede, de laae foran paa alle Gader, ligesom en Uroxe i Garnet; de ere fulde af Herrens Grumhed, af din Guds Skjælden.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatehjørner, som en vill okse i et nett: de er full av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, like a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of your God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatenes ender, som en antilope i et garn; de er fulle av Yahwehs vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger i alle gatehjørner som en gasell i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner er overvunnet, som en hjort i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds straff.
Thy sons{H1121} have fainted,{H5968} they lie{H7901} at the head{H7218} of all the streets,{H2351} as an antelope{H8377} in a net;{H4364} they are full{H4392} of the wrath{H2534} of Jehovah,{H3068} the rebuke{H1606} of thy God.{H430}
Thy sons{H1121} have fainted{H5968}{(H8795)}, they lie{H7901}{(H8804)} at the head{H7218} of all the streets{H2351}, as a wild bull{H8377} in a net{H4364}: they are full{H4392} of the fury{H2534} of the LORD{H3068}, the rebuke{H1606} of thy God{H430}.
Thy sonnes lie comfortles at ye heade of euery strete like a take venyson, & are ful of ye terrible wrath of ye LORDE, & punyshmet of thy God.
Thy sonnes haue fainted, and lye at the head of all the streetes as a wilde bull in a nette, and are full of the wrath of the Lorde, and rebuke of thy God.
Thy sonnes lye comfortlesse at the head of euery streete like a take venison, and are full of the terrible wrath of the Lorde, and punishment of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Your sons are overcome, like a roe in a net; they are full of the wrath of the Lord, the punishment of your God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Your children faint; they lie at the head of every street like an antelope in a snare. They are left in a stupor by the LORD’s anger, by the battle cry of your God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem, du som har drukket fra Herrens hånd vredens beger, som du har drukket ut, skjelvingens kalk.
18 Ingen leder har hun blant alle de sønner hun har født, ingen tar henne i hånden blant alle sønner hun har fostret.
19 Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?
11 Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
12 De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' Mens de blir svake som sårete i byens åpne steder, i deres sjeler utgyter seg i mødrenes fang.
21 Derfor hør dette, jeg ber deg, du som er plaget og beruset, men ikke av vin.
22 Så sier Herren din Gud, Han som forsvarer sitt folk: Se, jeg har tatt ut av din hånd begeret av skjelving, vredens kalk, du skal ikke drikke mer av den.
23 Og jeg har gitt den til dine plageres hånd, som har sagt til din sjel: Bøy deg ned så vi kan gå over deg, og du har gjort din kropp som jorden og som gaten for de som går over.
19 Reis deg, rop høyt om natten, ved vaktenes begynnelse. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt, løft opp hendene til ham for dine barns sjeler, som er svake av sult på alle hjørner.
20 Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
21 Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
30 Derfor vil hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere bli drept den dagen, sier Herren.
17 Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære din flokk og din hjord, de skal fortære din vin og ditt fikentre, de skal ruinere dine befestede byer som du stoler på – med sverdet.
10 Også hun ble ført i eksil, hun ble tatt til fange. Også hennes små ble knust ved alle gatehjørner, over hennes fornemme kastet de lodd, alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
11 Også du vil bli beruset, du vil skjule deg, også du vil søke tilflukt mot fiender.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
4 De sårede har falt i Kaldeernes land, og de gjennomborede i gatene hennes.
30 Forgjeves har jeg slått deres barn, de tok ikke imot rettledning. Deres sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
7 Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
16 Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd, og ingen skal begrave dem – dem, deres koner, deres sønner og døtre. Jeg vil helle ut denne ondskapen over dem.
22 Derfor, så sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil se til dem, ungdommene skal falle for sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult,
17 Jeg vil føre nød over menneskene, og de skal gå som blinde, for de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som avfall.
10 Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
21 Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.
11 Jeg er fylt med Herrens vrede, jeg er lei av å holde det inne. Jeg vil tømme det ut over barn i gaten og over ungdom som er samlet, fordi mannen og kvinnen blir tatt, både den gamle og eldste.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
11 Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndret min arv, fordømmer dere som en kalv i det grønne gresset, og brøler som okser,
6 Dere har gjort mange til å ligge lemlestede i denne byen, og dens steder er fylt med de sårede.
22 Alle dine venner skal vinden sluke, og dine elskere skal gå i fangenskap. Deretter skal du skamme deg og rødme av all din ondskap.
25 For istedenfor herlighet faller dine menn ved sverd og din krigsdyktighet i strid.
38 De brøler sammen som unge løver, de rister seg som løveunger.
32 Passasjene har blitt tatt, sivene har blitt satt i brann med ild, og krigerne er uten råd.
6 All hennes pryd har gått bort fra datteren av Sion. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite og går kraftløse foran forfølgeren.
23 De griper bue og spyd, de er villige og viser ingen barmhjertighet, deres røst er som havets bølger, de rir på hester, rustet som en kriger mot deg, Sions datter.
18 Din vei og dine gjerninger har gjort dette mot deg, dette er din elendighet, for det er bittert, og det har truffet hjertet ditt.
15 Alle mine mektige har Herren tråkket ned i min midte, han har utlyst en tid for meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren tråkket jomfrudatteren av Juda.
2 Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
3 Alle dine ledere flyktet sammen fra buen. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet, de ble holdt sammen som fanger, langt borte har de flyktet.
25 Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
34 Hyl, dere hyrder, og rop, og rull dere i støvet, dere hederlige i flokken, for deres dager er fylt, for slakting og for deres spredning, og dere har falt som et kostbart kar.
21 Gjør i stand slakt for hans sønner på grunn av fedrenes skyld, for at de ikke skal reise seg, besitte landet eller fylle verden med byer.
14 Et opprør stiger i folket ditt, alle dine festninger blir herjet, slik som da Salman herjet Bet-Arbel på en dag med kamp, mor og barn blir knust i stykker.
21 For hyrdene har blitt tåpelige, og Herren har de ikke søkt. Derfor handlet de ikke vist, og hele deres flokk er spredt.
15 Unge løver brøler mot ham, de gir fra seg sin røst og gjør hans land til en ørken, hans byer er brent uten innbygger.
13 På grunn av Herrens vrede vil det ikke bli bebodd, det skal bli en fullstendig ødeleggelse. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
27 Slå alle hennes okser ned, gå til slakteren med dem. Ve over dem, for deres dag er kommet, tiden da de blir straffet.
9 Vent og undre dere, stirre må dere, ja, stirre! Vær drukne, men ikke av vin, rav som om ikke av sterk drikk.
6 Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.