Klagesangene 2:19
Reis deg, rop høyt om natten, ved vaktenes begynnelse. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt, løft opp hendene til ham for dine barns sjeler, som er svake av sult på alle hjørner.
Reis deg, rop høyt om natten, ved vaktenes begynnelse. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt, løft opp hendene til ham for dine barns sjeler, som er svake av sult på alle hjørner.
Stå opp, rop ut om natten; ved begynnelsen av nattvaktene, øs ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små barn, som segner av sult på hvert gatehjørne.
Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små som segner av sult ved hvert gatehjørne.
Stå opp, klag om natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann rett foran Herrens ansikt! Løft hendene mot ham for livet til dine små, som segner av sult ved hvert gatehjørne.
Stå opp, rop om natten, ved nattevaktens begynnelse; hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene til ham for dine barns liv, de som svimer av sult ved hvert gathjørne. Sela.
Stå opp, rop ut i natten, i starten av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine små barns liv, de som besvimer av sult på toppen av alle gater.
Stå opp, rop ut om natten; i begynnelsen av nattevaktene, utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt: løft opp dine hender mot ham for livet til dine små barn, som svimer av sult i hver gate.
Stå opp, rop høyt om natten ved starten av vaktene, utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt, løft hendene til ham for dine små barns liv, som svinner hen av sult på alle gater.
Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann framfor Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine barns liv, som er besvimt av hunger på alle gatehjørner.
Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
Stå opp og rop ut om natten; ved vaktens begynnelse, tøm ditt hjerte som vann for Herrens åsyn, og løft hendene mot Ham for dine unges liv, de som svikter av sult i hver gate.
Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
Stå opp, rop ut om natten ved begynnelsen av vekter. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn. Løft dine hender til ham for dine smås liv, de som besvimer av sult ved alle gates hjørner.
Arise, cry out in the night, at the start of the night watches; pour out your heart like water before the presence of the Lord. Lift up your hands to him for the lives of your little children who faint from hunger at every street corner.
Stå opp, rop høyt i nattens første våkenetter! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn. Løft dine hender til ham for livene til dine små barn som svimer bort av sult på hver gatehjørne. Sela.
Staa op, raab (høit) om Natten først i Vagterne, udøs dit Hjerte som Vandene for Herrens Ansigt, opløft dine Hænder til ham for dine spæde Børns Sjæls Skyld, som ere forsmægtede af Hunger foran paa alle Gader.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out thine heart like water before the face of the Lord: lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger in the top of every street.
Stå opp, rop ut i natten, ved vaktens begynnelse; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn; løft hendene til ham for ditt barns liv, de som svekkes av sult på alle gatehjørner.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out your heart like water before the face of the Lord: lift up your hands toward Him for the life of your young children, who faint for hunger at the head of every street.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out thine heart like water before the face of the Lord: lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger in the top of every street.
Stå opp, rop ut i natten, ved begynnelsen av nattevaktene; Utøs ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft opp hendene dine mot ham for dine små barns liv, de som syner bort av sult ved inngangen til hver gate.
Reis deg, rop ut i natten, ved begynnelsen av nattevaktene; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn: Løft opp dine hender til ham for livet til dine små barn, som besvimer av hunger ved hver gates hode.
Stå opp! gi rop i natten, når nattevaktene begynner; la ditt hjerte flyte ut som vann foran Herrens ansikt, løft opp dine hender til ham for dine små barns liv som faller ned, svake av matmangel, på toppen av hver gate.
Stonde vp, and make thy prayer in the first watch of the night, poure out thine hert like water before the LORDE: lift vp thine hondes, for the lyues of thy yonge children, that dye of honger in the stretes.
Arise, cry in the night: in the beginning of the watches powre out thine heart like water before the face of the Lord: lift vp thine handes towarde him for the life of thy yong children, that faint for hunger in the corners of all the streetes.
Stand vp, and make thy prayer in the first watche of the night, powre out thine heart like water before the Lord: lift vp thyne handes for the liues of thy young chyldren that dye of hunger in the streetes.
Arise, cry out in the night: in the beginning of the watches pour out thine heart like water before the face of the Lord: lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger in the top of every street.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out your heart like water before the face of the Lord: Lift up your hands toward him for the life of your young children, that faint for hunger at the head of every street.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out thy heart like water before the face of the Lord: Lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger at the head of every street.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out thy heart like water before the face of the Lord: Lift up thy hands toward him for the life of thy young children, that faint for hunger at the head of every street.
Up! give cries in the night, at the starting of the night-watches; let your heart be flowing out like water before the face of the Lord, lifting up your hands to him for the life of your young children who are falling down, feeble for need of food, at the top of every street.
Arise, cry out in the night, at the beginning of the watches; Pour out your heart like water before the face of the Lord: Lift up your hands toward him for the life of your young children, that faint for hunger at the head of every street.
ק(Qof) Get up! Cry out in the night when the night watches start! Pour out your heart like water before the face of the Lord! Lift up your hands to him for your children’s lives; they are fainting from hunger at every street corner.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
10De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
11Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
12De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' Mens de blir svake som sårete i byens åpne steder, i deres sjeler utgyter seg i mødrenes fang.
20Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
21Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
22Du har kalt som på en møtedag, mine redsler fra alle kanter, og det har ikke vært noe i Jehovas vredes dag, som slapp unna eller overlevde, de som jeg har båret og nærte, min fiende har fortært!
16For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
17Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
18La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger.
20Hør, dere kvinner, et ord fra Herren, og deres øre mottar et ord fra Hans munn. Lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo en klagesang.
21For døden har steget opp i våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å ta bort barna fra gaten og de unge mennene fra torgene.
31For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
17Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
21Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.
2Juda sørger, og portene er i forfall. De har sørget seg til jorden, og ropet fra Jerusalem har nådd opp.
19Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?
20Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.
9Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10Lid og fød, Siions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du dra ut av byen, og bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli befridd, der vil Herren kjøpe deg fri fra dine fienders hånd.
10Hendene til barmhjertige kvinner har kokt sine egne barn, de har blitt til mat i ødeleggelsen av datteren av mitt folk.
4Tungen til den som dier klistrer seg til ganen av tørst, barn spør etter brød, men ingen gir dem.
11Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
12Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
1Hvem vil gjøre mitt hode til vann, og mine øyne til en kilde av tårer? Og jeg gråter dag og natt for de sårede av min datters folk.
2Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.
19Jeg ropte til mine elskere, de har bedratt meg. Mine prester og mine eldste har gått til grunne i byen mens de forsøkte å finne mat for seg selv for å opprettholde livet.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
13Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester. Klage, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkestrie, dere som er tjenere for min Gud. For offer og drikkoffer er blitt holdt tilbake fra deres Guds hus.
1Byrden over Synsdalen. Hva er det nå med deg, at du har gått opp på takene, alle sammen?
4Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
5For en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring er fra Herren, hærskarenes Herre, i synsdalen, nedrivning av en mur og rop mot fjellet.
9Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
24Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
48Elver av vann renner fra mine øyne, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
2Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
57Og mot hennes ettervirkelige sønn, for hun vil i hemmelighet fortære dem på grunn av mangel på ressurser i beleiringen og trengselstiden som fienden vil bringe over deg i dine porter.
21En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
8Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
10Også hun ble ført i eksil, hun ble tatt til fange. Også hennes små ble knust ved alle gatehjørner, over hennes fornemme kastet de lodd, alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. Hele dagen og hele natten, ustanselig, er de ikke tause. Dere som minner Herren, unn dere ikke ro,
4Veiene til Sion sørger, ingen kommer ved høytider. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i nød, og hun er i bitterhet.
17Som en gravid kvinne nær fødsel, i smerte og skriker i sine kvaler, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
24For før min mat kommer mitt sukk, og mine stønn renner som vann.
6For det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraims fjell: 'Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.'
2Hvor lenge, Herre, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg roper til deg – 'Vold,' men du frelser ikke.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.
26Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.