Jesaja 52:2
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg opp, Jerusalem, lenkene på din nakke er løst, fanget datter av Sion.
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg opp, Jerusalem, lenkene på din nakke er løst, fanget datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.
Reis deg opp fra støvet, stå opp og ta plass på din trone, Jerusalem! Løs lenkene rundt halsen, du fangede datter Sion.
Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
Børst av deg støvet; reis deg opp og sett deg ned, O Jerusalem: frigjør deg fra lenkene rundt halsen, O fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg, stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs deg fra båndene rundt halsen, du fangne datter av Sion!
Rist av deg støvet, reis deg opp, sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Rist støvet av deg, stå opp, sett deg Jerusalem. Løs dine lenker fra halsen, fangne datter Sion.
Shake off the dust, rise up; sit enthroned, Jerusalem. Free yourself from the chains around your neck, captive Daughter of Zion.
Reis deg opp fra støvet, stå opp og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene rundt halsen, fangne datter Sion.
Ryst Støvet af dig, staa op, sid, Jerusalem! gjør dig løs af din Halses Baand, du fangne Zions Datter!
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Rist av deg støvet, reis deg og sett deg, Jerusalem; løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Shake yourself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose yourself from the bands of your neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Reis deg fra støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem; løs deg fra båndene om din hals, fanget datter av Sion.
Rist av deg støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem! Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rens deg for støv; stå opp og ta ditt maktsete, Jerusalem: lenkene om din hals er løsnet, du fangne datter av Sion.
Shake{H5287} thyself from the dust;{H6083} arise,{H6965} sit{H3427} [on thy throne], O Jerusalem:{H3389} loose{H6605} thyself from the bonds{H4147} of thy neck,{H6677} O captive{H7628} daughter{H1323} of Zion.{H6726}
Shake{H5287}{(H8690)} thyself from the dust{H6083}; arise{H6965}{(H8798)}, and sit down{H3427}{(H8798)}, O Jerusalem{H3389}: loose{H6605}{(H8690)} thyself from the bands{H4147} of thy neck{H6677}, O captive{H7628} daughter{H1323} of Zion{H6726}.
Shake the fro the dust, arise & stonde vp, o Ierusale. Pluck out thy neck from the bode, o thou captyue doughter Sion.
Shake thy selfe from the dust: arise, and sit downe, O Ierusalem: loose the bandes of thy necke, O thou captiue daughter, Zion.
Shake thee from the dust, arise and stande vp O Hierusalem: Plucke out thy necke from the bonde, O thou captiue daughter Sion.
Shake thyself from the dust; arise, [and] sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: loose yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit `on thy throne', O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit [on thy throne], O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Make yourself clean from the dust; up! and take the seat of your power, O Jerusalem: the bands of your neck are loose, O prisoned daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: release yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake off the dirt! Get up, captive Jerusalem! Take off the iron chains around your neck, O captive daughter Zion!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion, ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen; For aldri igjen skal de uomskårne og urene komme inn i deg.
6 'Kom, flykt fra landet i nord,' sier Herren, 'for jeg har spredt dere som de fire vindene under himmelen,' sier Herren.
7 'Kom, Sion, unnslipp du som bor hos Babels datter.'
17 Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem, du som har drukket fra Herrens hånd vredens beger, som du har drukket ut, skjelvingens kalk.
7 Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bærer bud, som forkynner fred, som bringer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: 'Din Gud regjerer.'
8 Dine vaktmenns røst! De løfter sin røst, sammen roper de høyt, for med egne øyne ser de, når Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
3 For slik har Herren sagt: 'For intet ble dere solgt, og ikke med penger skal dere bli løskjøpt.'
8 Og du, Edertårn, Siions datters festning, til deg kommer det, ja, til deg kommer tidligere herredømme, kongeriket til Jerusalems datter.
9 Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10 Lid og fød, Siions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du dra ut av byen, og bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli befridd, der vil Herren kjøpe deg fri fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
10 De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
14 Jubel, du Sions datter, rop, Israel, gled og fryd deg av hele ditt hjerte, du Jerusalems datter.
1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon. Sitt på jorden, det er ingen trone for deg, datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Å du milde og delikate.'
2 Ta kvernsteiner og kvern mel. Ta bort sløret, løft opp skjørtet, avdekk beinet og gå over elvene.
9 Gå opp på et høyt fjell, du Sion, som bringer gode bud. Hev din røst med kraft, du Jerusalem, som bringer gode bud. Hev den, frykt ikke, si til Judas byer: Se, deres Gud!
13 Stå opp og tresk, Siions datter, for jeg skal gjøre din horn av jern, og dine hover av bronse. Du skal knuse mange folk, og deres vinning skal jeg vie Herren, og deres rikdom til hele jordens Herre!
14 De sønnene som har plaget deg, kommer bøyende til deg, og alle som hatet deg kaster seg ned for dine føtter. De kaller deg:
1 Reis deg, bli lys, for ditt lys kommer, og Herrens ære stiger opp over deg.
17 Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
22 Din skyld, Sion-datter, er avsluttet, han skal ikke lenger forvise deg, han har inspisert din skyld, Edom-datter, han har fjernet deg på grunn av dine synder!
16 På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
22 dette er det ord som Herren har talt om ham: Jomfrudatter Sion forakter deg og ler deg til skamme; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
10 Syng og gled deg, Sions datter, for se, jeg kommer og jeg skal bo i din midte, sier Herren.
2 Den vakre og delikate har jeg kuttet av, Sions datter.
13 Hva skal jeg vitne til deg, hva skal jeg sammenligne med deg, datter av Jerusalem? Hva skal jeg likestille med deg, og trøste deg, jomfrudatter av Sion? For så stor som havet er din skade, hvem kan gi deg helbredelse?
14 Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal du holde styrkens tanker i hjertet ditt?
21 'Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion forakte deg og ler av deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet bak deg.'
11 Gå bort, gå bort, gå ut derfra, rør ikke det urene, gå ut fra hennes midte, vær rene, dere som bærer Herrens redskaper.
6 Rop høyt og syng, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg!'
10 Stå opp og dra bort, for her er det ikke hvile, korrupsjonen ødelegger, ja, ødeleggelsen er alvorlig.
50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
8 Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
16 'Fordi Sions døtre er stolte og går med utstrakt hals og lokker med øynene, mens de går og trippende gir lyd med føttene sine,
2 ‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
32 Ennå i dag skal han stoppe i Nob; han vifter med sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
13 Du reiser deg, du forbarmer deg over Sion, for tiden er kommet for å vise henne nåde, ja, den bestemte tiden er kommet.
15 Alle som går forbi, klapper i hendene over deg, de håner og ryster på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen de sa: fullkommenhetens skjønnhet, en glede for hele landet?'
20 Se på Sion, vårt feiringens sted, øynene dine skal se Jerusalem, et fredelig bosted, et telt som ikke tas ned, hvor ingen av pælene noen gang skal fjernes.
5 Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Kongedømmenes herskerinne.'
2 Se, jeg gjør Jerusalem til en beruselsens skål for alle folkene rundt omkring, også mot Juda, i beleiringen av Jerusalem.
1 For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
31 Fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som har unnsluppet fra Sionfjellet, Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.'
4 Når Herren har vasket bort urenheten fra Sions døtre og renset Jerusalems blod fra hennes midte med rettens ånd og med ildens ånd,
8 Det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg bryter åket hans av din nakke og river bort dine bånd, og fremmede skal ikke lenger tvinge ham til tjeneste.
12 Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruiner, og tempelberget skal bli som skogkledde høyder!
12 Og han sier: 'Du vil ikke lenger juble, undertrykte, jomfrudatter av Sidon. Dra til Kittim, gå over, selv der vil du ikke ha hvile.'
2 Tal vennlig til Jerusalem og forkynn for henne at hennes strid er fullført, at hennes synd er tilgitt, for hun har mottatt fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.
3 Og det skal skje den dagen da Herren gir deg hvile fra din sorg, fra din uro og fra den harde trelldom du har måttet lide,