Jeremia 31:18
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: 'Du har refset meg, og jeg er refset som en uvant okse. Vend meg, og jeg skal vende om, for du er Herren, min Gud.'
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: 'Du har refset meg, og jeg er refset som en uvant okse. Vend meg, og jeg skal vende om, for du er Herren, min Gud.'
Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
Jeg har hørt Efraim sørge: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble straffet som en ustyrlig kalv. Omvend meg, så jeg kan vende om, for du er Herren min Gud.'
Jeg har nok hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuket, som en ung okse som ikke er vant til å bære åk; vend meg, og jeg skal bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim klage slik: Du har straffet meg, og jeg ble straffet, som en okse som ikke er vant til åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en unget okse som ikke er vant til å bære åket. Vend meg igjen, så jeg kan omvende meg, for du er Herren min Gud.’
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.»
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.'
I have surely heard Ephraim’s lamenting: 'You disciplined me, and I was disciplined, like an untrained calf. Restore me, and I will return, for you are the LORD my God.'
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg som en ustyrlig kalv, og jeg har blitt tukten lydig. La meg vende tilbake, og jeg skal vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Jeg haver tilfulde hørt Ephraim, som beklager sig (ynkeligen), sigende: Du haver tugtet mig, og jeg er tugtet som en Kalv, der ikke var lært; omvend mig, saa bliver jeg omvendt, thi du, Herre, er min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv som ikke er vant til å bære åk: vend om meg, så skal jeg bli omvendt; for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; You have chastised me, and I was chastised, as a bull not accustomed to the yoke: turn me, and I shall be turned; for you are the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim beklage seg selv [slik]: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren, min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktert, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Sannelig, Efraims ord med klage har nådd mine ører: Du har gitt meg opplæring, og jeg har blitt tukta som en ung kalv uvant med åket: la meg vende om og komme tilbake, for du er Herren min Gud.
I have surely{H8085} heard{H8085} Ephraim{H669} bemoaning{H5110} himself [thus], Thou hast chastised{H3256} me, and I was chastised,{H3256} as a calf{H5695} unaccustomed{H3808} [to the yoke]: turn{H7725} thou me, and I shall be turned;{H7725} for thou art Jehovah{H3068} my God.{H430}
I have surely{H8085}{(H8800)} heard{H8085}{(H8804)} Ephraim{H669} bemoaning{H5110}{(H8711)} himself thus; Thou hast chastised{H3256}{(H8765)} me, and I was chastised{H3256}{(H8735)}, as a bullock{H5695} unaccustomed{H3808}{H3925}{(H8795)} to the yoke: turn{H7725}{(H8685)} thou me, and I shall be turned{H7725}{(H8799)}; for thou art the LORD{H3068} my God{H430}.
Morouer I herde Ephraim, (that was led awaye captyue) complayne on this maner: O LORDE, thou hast correcte me, and thy chastenynge haue I receaued, as an vntamed calfe. Conuerte thou me, and I shalbe conuerted, for thou art my LORDE God.
I haue heard Ephraim lamenting thus, Thou hast corrected me, and I was chastised as an vntamed calfe: conuert thou me, and I shalbe conuerted: for thou art the Lord my God.
Moreouer, I hearde Ephraim that was led away captiue complayne on this maner: O Lorde thou hast correct me, & thy chastenyng haue I receaued, as an vntamed calfe, conuert thou me and I shalbe conuerted: for thou art my Lorde God.
¶ I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus]; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou [art] the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn you me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself `thus', Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed `to the yoke': turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke] : turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
Certainly Ephraim's words of grief have come to my ears, You have given me training and I have undergone it like a young cow unused to the yoke: let me be turned and come back, for you are the Lord my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have indeed heard the people of Israel say mournfully,‘We were like a calf untrained to the yoke. You disciplined us and we learned from it. Let us come back to you and we will do so, for you are the LORD our God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For etter min omvendelse angret jeg, og etter å ha fått opplæring slo jeg meg på låret. Jeg skammet meg og rødmet, for jeg bar min ungdoms vanære.
20 Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt yndlingsbarn? For selv om jeg ofte talte imot ham, vil jeg ikke glemme ham likevel. Derfor er mitt hjerte urolig for ham. Jeg viser ham stor kjærlighet, sier Herren.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, min medfølelse er tent.
10 Når jeg ønsker det, skal jeg binde dem, og de skal bli samlet mot folkeslag, når de binder seg til sine to ugudeligheter.
11 Efraim er en trenet kvige som elsker å treske, og jeg har lagt et åk over dens vakre hals. Jeg vil ri på Efraim, og Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg selv.
19 Din ondskap tukter deg, og dine frafall irettesetter deg. Vit og se at det er ondt og bittert, din fravikelse av Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For lenge siden brøt du ditt åk og rev av dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. For på hver høyde og under hvert grønt tre vandrer du som en hore.
1 Vend om, Israel, til Herren din Gud, for du har snublet på grunn av dine synder.
2 Ta med dere ord og vend dere til Herren. Si til ham: 'Ta bort all urett, og gi det gode, slik at vi kan gi frukten av våre lepper.
21 En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
22 Vend tilbake, dere frafalne sønner, jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
3 Jeg førte Efraim fram til fots, tok dem ved armene, men de forsto ikke at jeg styrket dem.
4 Med menneskelige bånd dro jeg dem, med kjærlighetens bånd, og jeg var som en som løftet åket fra deres kjever, og jeg bøyde meg ned til dem for å mate dem.
21 Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om. Forny våre dager som i fordums tid.
31 For til Gud har noen sagt: 'Jeg har tatt bort, jeg handler ikke korrupt.
1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss, men han vil helbrede oss. Han slo, men han vil forbinde oss.
16 Herre, i nød søkte de deg, de har øst ut en hvisken, din tukt er over dem.
9 De kommer med gråt, og mens de ber, leder jeg dem. Jeg fører dem til vannstrømmer på en jevn vei hvor de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og fortell det til de fjerne øyene: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en gjeter sin flokk.
12 Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
4 Har du ikke fra nå av ropt til meg: 'Min far, du er lederen av min ungdom?'.
41 Da vil jeg også gå mot dem og føre dem til deres fienders land. Dersom deres uomskårne hjerte ydmyker seg, og de bærer sine misgjerningers straff,
19 Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg gjenopprette deg, så du kan stå foran meg. Og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn! De skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.
3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
17 Det er håp for din fremtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt eget land.
28 'Fordi du er rasende mot meg og ditt sinne har nådd mine ører, har jeg satt min krok i nesen din og mitt bissel i munnen din, og jeg vil føre deg tilbake den veien du kom.'
18 Hans veier har jeg sett, og jeg vil helbrede ham. Ja, jeg vil lede ham og gi ham trøst og hans sørgende.
14 Vend tilbake, dere frafalne sønner, sier Herren. For jeg har herredømme over dere, og jeg skal ta en av en by og to av en slekt og føre dere til Sion.
16 For Israel er som en sta ku som ikke vil la seg lede. Nå vil Herren finne dem som et lam på en åpen mark.
4 Jeg leger deres frafall, jeg elsker dem fritt, for min vrede har vendt seg fra ham.
6 Vend tilbake til Ham som Israels barn har gjort ditt avvik fra i dyp grad.
5 Du skal vite i ditt hjerte at slik som en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrar Herren din Gud deg.
21 Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.
9 for når dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og barn finne nåde hos dem som har bortført dem, og de kan få vende tilbake til dette landet, for Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt fra dere hvis dere vender tilbake til ham.'
15 Jeg går, jeg vender tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin synd og søker mitt ansikt. I sin nød vil de finne meg raskt!
19 Og jeg har sagt: Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et ønskelig land, den vakreste arv blant folkeslagene? Og jeg sa: 'Min far,' skal dere rope til meg, og dere skal ikke vende dere bort fra meg.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg, for jeg vil gjøre ende på alle folkeslagene som jeg har spredt deg blant, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med rettferdighet og ikke la deg gå helt fri.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har vendt deg bort. Jeg rekker ut hånden mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av nåde.
18 Jah har straffet meg hardt, men han har ikke gitt meg over til døden.
5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: 'Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham,
13 Nå, forbedre deres veier og deres gjerninger, og lytt til Herren deres Guds stemme, så vil Herren ombestemme seg om det onde han har talt mot dere.
12 Gå og forkynn disse ord mot nord, og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren. For jeg vil ikke falle i sinne over dere, for jeg er nådig, sier Herren, og jeg beholder ikke min vrede for alltid.
11 Undertrykt er Efraim, knust i dommen. For når det var Guds vilje, fulgte han påbudet.
11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
19 Og jeg vil føre Israel tilbake til deres beitemark, og de skal beite på Karmel og Basan, og i fjellene i Efraim og Gilead skal deres sjel finne tilfredsstillelse.
18 Din vei og dine gjerninger har gjort dette mot deg, dette er din elendighet, for det er bittert, og det har truffet hjertet ditt.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og plaget.
31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?