Og Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans sønner: "Dere skal ikke la håret henge løst, og dere skal ikke rive klærne deres, for at dere ikke skal dø, og for at Herren ikke skal bli vred på hele menigheten; men deres brødre, hele Israels hus, skal klage over den brannen Herren har sendt.
Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: Dere skal ikke la håret henge løst og ikke rive klærne i stykker, for at dere ikke skal dø, og for at ikke vrede skal komme over hele folket. Men deres brødre, hele Israels hus, skal klage over den brannen som HERREN har tent.
Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: Dere skal ikke la håret henge løst og ikke rive klærne deres i stykker, så dere ikke dør og det kommer vrede over hele forsamlingen. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.
Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: La ikke håret på hodet henge ustelt, og riv ikke i klærne deres; ellers dør dere, og Herrens vrede rammer hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.
Moses sa til Aron og til hans sønner Eleasar og Itamar: 'La ikke håret på hodene deres bli uordnet, og riv ikke klærne deres som et tegn på sorg, ellers vil dere dø, og Herrens vrede vil komme over hele menigheten. Deres brødre, hele Israels hus, må imidlertid sørge over dem som Herren har brent opp.'
Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Ikke la håret være uordnet, og riv ikke klærne deres, så dere ikke dør, og vrede kommer over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, gråte over brannen Herren har antent.
Og Moses sa til Aron, Eleazar og Itamar, hans gjenværende sønner: «Dekk ikke hodet, og riv ikke klærne; for da dør dere, og vrede vil komme over folket. La derimot brødrene deres, hele Israels hus, sørge over brannen som Herren har påtent.
Moses sa til Aron og til Eleasar og Ithamar, hans sønner: Ikke la håret henge løst og ikke riv klærne deres, så dere ikke skal dø, og Herren bli vred på hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brann Herren har tent.
Moses sa til Aron, Eleasar og Itamar, hans sønner: «Ikke la håret på hodet bli raket og ikke riv klærne deres i sorg, for at dere ikke skal dø, og for at han ikke skal bli harm på hele menigheten. Men la brødrene deres, hele Israels hus, sørge over den brannen Herren har sendt.
Og Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Dere skal ikke la hodene deres være utildekket eller rive klærne deres, for da dør dere, og vrede kommer over hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over brenningen som Herren har voldt.
Moses sa til Aron og til Eleazar og Ithamar, sine sønner: «Ikke blottlegg hodene deres og riv ikke i klærne, for da vil dere dø og vrede komme over hele folket. La derimot deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brennende ild Herren har tent.»
Og Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Dere skal ikke la hodene deres være utildekket eller rive klærne deres, for da dør dere, og vrede kommer over hele menigheten. La deres brødre, hele Israels hus, sørge over brenningen som Herren har voldt.
Moses sa til Aron, og hans sønner Eleazar og Itamar: «La ikke håret hegne og sølv ikke rive deres klær, så dere dør og vredes kommer over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, gråte over dem som er fortært av Herren.»
Then Moses said to Aaron and his sons Eleazar and Ithamar, 'Do not uncover your heads or tear your clothes in mourning, or you will die, and the LORD’s wrath will come upon the entire community. However, your relatives—all the house of Israel—may mourn for those the LORD burned.
Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans sønner: «Ikke la håret henge fritt og riv ikke deres klær i stykker, så dere ikke skal dø og vreden kommer over hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels menighet, må gråte over den brannen Herren har satt.»
Da sagde Mose til Aron, og til Eleasar og til Ithamar, hans Sønner: I skulle ikke blotte eders Hoveder og ei sønderrive eders Klæder, at I ikke skulle døe, og (Herren) skulde blive vred paa al Menigheden; men lader eders Brødre af alt Israels Huus græde over denne Brand, som Herren haver optændt.
And Moses said unto Aaron, and unto Eazar and unto Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; st ye die, and st wrath come upon all the peop: but t your brethren, the who house of Israel, bewail the burning which the LORD hath kindd.
Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans sønner: «Dere skal ikke løse hodet eller rive klærne deres, for at dere ikke skal dø, og for at vrede ikke skal komme over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, sørge over brenningen som Herren har forårsaket.
And Moses said to Aaron and to Eleazar and Ithamar, his sons, 'Do not uncover your heads nor tear your clothes, lest you die and wrath come upon all the people. But let your brethren, the whole house of Israel, mourn the burning which the Lord has kindled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; lest ye die, and lest wrath come upon all the people: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which the LORD hath kindled.
Moses sa til Aron og Eleazar og til Itamar, hans sønner: "La ikke håret på hodet henge løst, og ikke riv deres klær, for at dere ikke skal dø, og for at han ikke skal bli vred på hele menigheten. La heller deres brødre, hele Israels hus, sørge over den brann som Herren har tent.
Moses sa til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: Ikke la håret på hodet deres bli ustelt, og riv ikke klærne i sorg, så dere ikke skal dø og slik påføre hele menigheten vrede. La brødrene deres, hele Israels hus, sørge over ilden som Herren har tent.
Og Moses sa til Aron og til Eleazar og Itamar, hans sønner: Ikke la håret henge løst, og vis ingen tegn til sorg, så dere ikke dør, og hans vrede kommer over hele folket; men la deres brødre og hele Israels hus gråte over den brenningen som Herrens ild forårsaket.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Let not the hair of your heads go loose, neither rend your clothes; that ye die not, and that he be not wroth with all the congregation: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which Jehovah hath kindled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; lest ye die, and lest wrath come upon all the people: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which the LORD hath kindled.
And Moses sayde vnto Aaron and vnto Eleazar and Ithamar his eldest sonnes: vncouer not youre heed nether rent youre clothes lest ye dye and wrath come apon all the people lett youre brethren the hole house of Israel bewepe the burnynge which the Lorde hath burnt.
Then sayde Moses vnto Aaron, & to his sonnes Eleasar and Ithamar: Ye shall not vncouer youre heades, ner rente yor clothes, that ye dye not, and the wrath come vpon the whole congregacion: Let youre brethre of the whole house of Israel bewepe this burnynge, which the LORDE hath done.
After, Moses saide vnto Aaron and vnto Eleazar & Ithamar his sonnes, Vncouer not your heads, neither rent your clothes, least ye dye, and least wrath come vpon all ye people: but let your brethren, all the house of Israel bewayle the burning which the Lorde hath kindled.
And Moyses sayde vnto Aaron, and vnto Eleazar & Ithamar his sonnes: Uncouer not your heades, neither rent your clothes, lest ye dye, and lest wrath come vpon all the people: But let your brethren the whole house of Israel, bewayle the burnyng whiche the Lorde hath kyndled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Uncover not your heads, neither rend your clothes; lest ye die, and lest wrath come upon all the people: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which the LORD hath kindled.
Moses said to Aaron, and to Eleazar and to Ithamar, his sons, "Don't let the hair of your heads go loose, neither tear your clothes; that you don't die, and that he not be angry with all the congregation: but let your brothers, the whole house of Israel, bewail the burning which Yahweh has kindled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Let not the hair of your heads go loose, neither rend your clothes; that ye die not, and that he be not wroth with all the congregation: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which Jehovah hath kindled.
And Moses said unto Aaron, and unto Eleazar and unto Ithamar, his sons, Let not the hair of your heads go loose, neither rend your clothes; that ye die not, and that he be not wroth with all the congregation: but let your brethren, the whole house of Israel, bewail the burning which Jehovah hath kindled.
And Moses said to Aaron and to Eleazar and Ithamar, his sons, Do not let your hair be loose, and give no signs of grief; so that death may not overtake you, and his wrath come on all the people; but let there be weeping among your brothers and all the house of Israel for this burning of the Lord's fire.
Moses said to Aaron, and to Eleazar and to Ithamar, his sons, "Don't let the hair of your heads go loose, neither tear your clothes; that you don't die, and that he not be angry with all the congregation: but let your brothers, the whole house of Israel, bewail the burning which Yahweh has kindled.
Then Moses said to Aaron and to Eleazar and Ithamar his other two sons,“Do not dishevel the hair of your heads and do not tear your garments, so that you do not die and so that wrath does not come on the whole congregation. Your brothers, all the house of Israel, are to mourn the burning which the LORD has caused,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og dere skal ikke forlate inngangen til møteteltet, ellers skal dere dø, for Herrens salveolje er over dere." Og de gjorde som Moses sa.
8Herren talte til Aron og sa,
46Moses sa til Aron: 'Ta røkelseskaret, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det. Skynd deg til menigheten, og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren; plagen har begynt.'
47Aron gjorde som Moses hadde sagt, og han løp inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelse på, og gjorde soning for folket.
10Den øverstepresten blant sine brødre, på hvis hode salvingsoljen er blitt utøst, og som er innvidd til å bære prestens klær, skal ikke avdekke sitt hode eller rive sine klær.
16Moses lette etter bukken som var syndofferet, og se, den var brent opp. Da ble han vred på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
1Arons sønner, Nadab og Abihu, tok hver sin røkelsekar, la i dem ild, og strødde røkelse på, og de bar fram for Herren en fremmed ild, som Han ikke hadde påbudt dem.
2Da kom det ild fra Herren og forbrant dem, og de døde foran Herren.
3Og Moses sa til Aron: "Dette er det som Herren har talt om, da Han sa: Ved de som kommer nær til Meg, skal Jeg helliges, og for folkets øyne skal Jeg æres." Og Aron tiet.
4Moses kalte da på Mishael og Elzafan, sønner av Ussiel, Arons onkel, og sa til dem: "Kom bort og bær deres brødre bort fra helligdommen, utenfor leiren."
5De kom og bar dem bort i kappene sine, og førte dem ut av leiren, slik Moses hadde sagt.
28Moses tok klærne av Aron og gav dem til Eleasar, hans sønn. Aron døde der på toppen av fjellet, så kom Moses og Eleasar ned igjen fra fjellet.
29Da hele menigheten så at Aron var død, sørget hele Israels hus for Aron i tretti dager.
13Og Moses førte Arons sønner frem, og kledde dem i kjortler, bandt beltene rundt dem og satte huene på dem, slik som Herren hadde befalt Moses.
17Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
26Ta av Aron hans klær, og gi dem til Eleasar, hans sønn. Aron skal samles til sitt folk og dø der.»
36Herren talte til Moses og sa:
37'Si til Eleasar, sønn av presten Aron, at han skal ta opp røkelseskarrene fra de brente, og strø ilden utover langt borte, for de er hellige.
1Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron hadde dødd da de trådte fram for Herren og døde;
2Herren sa til Moses: «Si til din bror Aron at han ikke til enhver tid kan komme inn i helligdommen innenfor forhenget, for å tre fram for nådestolen som er over arken, så han ikke dør. For i en sky viser jeg meg over nådestolen.
4Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn fordi de brakte uhellig ild fram for Herren i Sinai-ørkenen, og de hadde ingen sønner. Eleasar og Itamar gjorde prestetjeneste under Arons ledelse.
5Og Herren talte til Moses og sa:
24Og Moses talte til Aron og hans sønner, og til hele Israels folk.
7Og Moses sa til Aron: 'Gå nær til alteret og bring ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket; og bring folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.'
1Og Jehova sa til Aron: «Du og dine sønner, og din fars hus med deg, skal bære skylden for helligdommen; og du og dine sønner med deg skal bære skylden for deres prestedømme.
40Dette ble en påminnelse for Israels barn, så ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, og bli som Korah og hans menighet, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
35Den skal være på Aron når han gjør tjeneste, for at lyden av den høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut, så han ikke skal dø.
20Da talte Herren til Moses og til Aron og sa:
1Og Herren sa til Moses: «Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: Ingen prest skal gjøre seg uren for noen av sitt folk,
19men slik skal dere gjøre for dem, så de lever og ikke dør når de nærmer seg det aller helligste: Aaron og hans sønner skal gå inn, sette dem til hver sin tjeneste og byrde,
6Israels barn dro fra Beerot Bene-Jaakan til Mosera. Der døde Aron, og der ble han begravet. Og hans sønn Eleasar ble prest i hans sted.
19Og Herren talte til Moses og sa:
23Så skal Aron gå inn i sammenkomstens telt, ta av de linplaggene han brukte da han gikk inn i helligdommen, og legge dem der.
15Når Aron og hans sønner er ferdige med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper ved leirens oppbrudd, da skal kahatittene komme for å bære det, men de må ikke røre ved de hellige gjenstandene, da vil de dø. Dette er kahatittenes byrde i møteteltet.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
1Og Herren talte til Moses og sa,
11Og Aron sa til Moses: «Å, min herre, vær så snill, tilgi oss den synd vi så ubetenksomt har begått, og som vi har syndet med.
10at presten skal ta på seg sin lange kjortel av fint lin, og linbuksene skal han ta på sitt kjød, og han skal løfte opp asken som ilden fortærer med brennofferet på alteret, og legge den ved alteret;
21Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har dratt en så stor synd over dem?'
8Og Herren talte til Moses og sa:
30Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og stenket det på Aron og hans klær, og på hans sønner og klærne til hans sønner med ham. Slik helliget han Aron, klærne hans, hans sønner og klærne til hans sønner med ham.
31Moses sa til Aron og hans sønner: 'Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt, og der skal dere spise det, og brødet som er i innvielsens kurv, slik jeg har befalt, og sagt at Aron og hans sønner skal spise det.'
24Herren sa til ham: «Gå ned og kom opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket skal ikke bryte igjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke skal bryte ut mot dem.»
10Herren talte til Moses og sa:
17Og Herren talte til Moses og sa,
11Og Herren talte til Moses og sa:
49Og Aron og hans sønner gjorde røkelse på brennofferalteret og på røkelsealteret, for alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, etter alt Moses, Guds tjener, hadde befalt.
1Og det skjedde på den åttende dagen at Moses kalte på Aron og hans sønner, og på de eldste av Israel.
12Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans gjenværende sønner: "Ta det som er igjen av ildofrene for Herren og spis det, usyret ved alteret, for det er høyhellig.