Matteus 14:27
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»
But immediately Jesus spoke to them: 'Take courage! It is I. Do not be afraid.'
Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
Men Jesus talede strax til dem og sagde: Værer frimodige! det er mig; frygter ikke.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.
But immediately Jesus spoke to them, saying, Be of good cheer; it is I; do not be afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980} unto them,{G846} saying{G3004} Be of good cheer;{G2293} it is{G1510} I;{G1473} be{G5399} not{G3361} afraid.{G5399}
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980}{(G5656)} unto them{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Be of good cheer{G2293}{(G5720)}; it is{G1510}{(G5748)} I{G1473}; be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}.
And streyght waye Iesus spake vnto them sayinge: be of god cheare it is I be not afrayed.
But straight waye Iesus spake vnto them, and sayde: Be of good cheare, it is I, be not afrayed.
But straight way Iesus spake vnto them, saying, Be of good comfort, It is I: be not afraide.
But strayght way, Iesus spake vnto them, saying: be of good cheare, it is I, be not afrayde.
But straightway Jesus spake unto them, saying, ‹Be of good cheer; it is I; be not afraid.›
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! I AM!{see Exodus 3:14.} Don't be afraid."
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straight away Jesus said to them, Take heart; it is I, have no fear.
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! It is I! Don't be afraid."
But immediately Jesus spoke to them:“Have courage! It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'
51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
19 Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks var båten ved land dit de skulle.
24 Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
25 I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
7 Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
28 Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
29 Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet mot Jesus.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.
27 Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
36 Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
37 Men de ble skrekkslagne og redde, og trodde at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: "Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertet deres?
22 Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.
23 Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
25 Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'
9 Og mens de var på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: 'Vær hilset!' De gikk nær, omfavnet føttene hans og tilba ham.
10 Da sa Jesus til dem: 'Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.'
27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke som verden gir. La ikke hjertet bli urolig, og la det ikke være redd.
1 La ikke hjertet deres bli urolig; tro på Gud, tro også på meg.
12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
33 Dette har jeg sagt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel, men vær ved godt mot – jeg har overvunnet verden.'
36 Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
25 Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'
26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
28 Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.»
19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene. Jesus kom og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
7 Og gå, si til disiplene hans og til Peter at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik som han har sagt dere.'
50 Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen av dere skal miste livet – bare skipet skal gå tapt.