Lukas 8:50
Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
But Jesus, hearing this, responded to him, "Do not be afraid. Just believe, and she will be saved."
Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men der Jesus det hørte, svarede han ham og sagde: Frygt ikke; tro ikkun, saa skal hun blive frelst.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
When Iesus hearde that He answered the father sayinge: Feare not beleve only and she shalbe made whole.
Whan Iesus herde that, he answered him, and sayde: Feare not, beleue onely, and she shal be made whole.
When Iesus heard it, he answered him, saying, Feare not: beleeue onely, and she shall be saued.
But when Iesus hearde that worde, he aunswered him, saying: Feare not, beleue only, & she shalbe made whole.
But when Jesus heard [it], he answered him, saying, ‹Fear not: believe only, and she shall be made whole.›
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus at these words said to him, Have no fear, only have faith, and she will be made well.
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
But when Jesus heard this, he told him,“Do not be afraid; just believe, and she will be healed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33og kvinnen, redd og skjelvende da hun visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned foran ham og fortalte ham hele sannheten,
34og han sa til henne: 'Datter, din tro har frelst deg; gå bort i fred og bli helbredet fra din plage.'
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død; hvorfor bryr du Mesteren lenger?'
36Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned foran ham og erklærte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Og han sa til henne, 'Fatt mot, datter, din tro har frelst deg, gå i fred.'
49Mens han enda snakket, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død, forstyrr ikke Mesteren mer.'
21For hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved hans kappe, skal jeg bli helbredet.»
22Og Jesus vendte seg om, så henne og sa: «Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg,» og kvinnen ble helbredet fra den stund.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, bøyde seg for ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Johannes og Jakob, barnets far og mor.
52De var alle gråtende og sørgende over henne, men han sa, 'Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.'
53Og de lo av ham, vel vitende at hun var død.
54Men han sendte alle ut, tok hennes hånd og ropte, 'Barn, stå opp!'
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp, og han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Hennes foreldre ble slått av forundring, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
23og tryglet ham mye: 'Min lille datter er døden nær; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.'
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte ham, og de trengte seg om ham,
41Og se, det kom en mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham komme til sitt hus,
42fordi hans eneste datter på omkring tolv år var dødssyk. Da Jesus gikk i vei, trengte folkemengden ham fra alle kanter.
43Og en kvinne, som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt opp alt hun eide på leger, uten å bli helbredet av noen,
28Da svarte Jesus henne: Å kvinne, stor er din tro! La det bli som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra det øyeblikket.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og Jesus så en oppstandelse, mye gråt og klage;
39Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
40Og de lo av ham. Men han drev alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå,
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi,' som oversatt betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
42Straks reiste hun seg opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel; og de ble overveldet av stor undring,
26og hadde lidd mye under mange leger og brukt alt hun eide uten å bli bedre, men heller verre,
27hadde hørt om Jesus og kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans,
28for hun sa: 'Om jeg så bare rører ved klærne hans, skal jeg bli helbredet;'
29Med en gang tørket kilden til hennes blod opp, og hun kjente i kroppen at hun var helbredet fra sin plage.
49Embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»
50Jesus sa til ham: «Gå, din sønn lever.» Mannen trodde det Jesus sa til ham, og gikk.
24sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover,» og de lo ham ut.
25Men da mengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg.
7Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
13Jesus sa til offiseren: 'Gå, og som du har trodd, skal det bli for deg.' Og tjeneren ble helbredet i samme stund.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og begynte å tjene dem.
19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
7Jesus sa til ham: 'Jeg skal komme og helbrede ham.'
8Offiseren svarte: 'Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet.
50Men han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg, gå i fred.'
24Barnets far ropte straks med tårer: 'Jeg tror! Hjelp min vantro!'
13Han la hendene sine på henne, og med en gang rettet hun seg opp og priste Gud.
25for en kvinne, hvis lille datter hadde en uren ånd, fikk høre om ham, og kom og falt for hans føtter,
40Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
30og da hun kom hjem, fant hun at den onde ånden hadde gått ut, og datteren lå på sengen.
31Han gikk bort til henne, grep hånden hennes og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun gikk i gang med å tjene dem.
20Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
27Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'