Markus 4:40
Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
Og han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Hvordan har dere ikke tro?"
Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?
Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?
Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
He said to them, 'Why are you so afraid? Do you still have no faith?'
Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
Og han sagde til dem: Hvi ere I saa frygtagtige? hvorledes have I ikke Tro?
And he said unto them, Why are ye so fearful? how is it that ye have no faith?
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?
And he said to them, Why are you so afraid? How is it that you have no faith?
And he said unto them, Why are ye so fearful? how is it that ye have no faith?
Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"
Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?
And he sayde vnto them: why are ye so fearfull? How is it that ye have no fayth?
And he sayde vnto them: Why are ye so fearfull? How is it, that ye haue no faith?
Then he saide vnto them, Why are ye so fearefull? how is it that ye haue no faith?
And he sayde vnto them: why are ye so fearefull? Howe is it, that ye haue no fayth?
And he said unto them, ‹Why are ye so fearful? how is it that ye have no faith?›
He said to them, "Why are you so afraid? How is it that you have no faith?"
And he said unto them, Why are ye fearful? have ye not yet faith?
And he said unto them, Why are ye fearful? have ye not yet faith?
And he said to them, Why are you full of fear? have you still no faith?
He said to them, "Why are you so afraid? How is it that you have no faith?"
And he said to them,“Why are you cowardly? Do you still not have faith?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.
24Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
25Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.
27Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
22Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.
23Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
24Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
25Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'
26Og de seilte til landet til gadarenere, som er rett overfor Galilea.
35Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'
36De forlot folkemengden og tok ham med, slik han var, i båten, og det var også andre båter med ham.
37Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
38Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.
24Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
25I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
17gikk ombord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt blitt mørkt, og Jesus var fortsatt ikke kommet til dem.
18Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.
19Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
50For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'
51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
32Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
36Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
37Men de ble skrekkslagne og redde, og trodde at de så en ånd.
38Og han sa til dem: "Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertet deres?
11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
12Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.
8Jesus skjønte det og sa: 'Hvorfor diskuterer dere med hverandre, dere som har så liten tro, fordi dere ikke tok med brød?
6Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
7Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
22Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud.
21Da sa han til dem: Hvordan er det mulig at dere ikke forstår?
36Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
20Jesus sa til dem: 'På grunn av deres manglende tro. Sannelig sier jeg dere: Har dere tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra dit! Og det skal flytte seg, og ingenting vil være umulig for dere.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
41Men mens de ennå ikke trodde for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
29Han stilnet stormen så den ble til en mild vind, og bølgene ble stille.
5Og apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!»