Matteus 14:28
Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.
Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Peter replied, 'Lord, if it is You, command me to come to You on the water.'
Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'
Men Peder svarede ham og sagde: Herre, dersom det er dig, da byd mig komme til dig paa Vandet.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
And Peter answered him and said, Lord, if it is you, command me to come to you on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham: Herre, hvis det er deg, si at jeg kan komme til deg på vannet.
And{G1161} Peter{G4074} answered{G611} him{G846} and said,{G2036} Lord,{G2962} if{G1487} it be{G1488} thou,{G4771} bid{G2753} me{G3165} come{G2064} unto{G4314} thee{G4571} upon{G1909} the waters.{G5204}
And{G1161} Peter{G4074} answered{G611}{(G5679)} him{G846} and said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, if{G1487} it be{G1488}{(G5748)} thou{G4771}, bid{G2753}{(G5657)} me{G3165} come{G2064}{(G5629)} unto{G4314} thee{G4571} on{G1909} the water{G5204}.
Peter answered him and sayde: master if thou be he bid me come vnto the on the water.
Peter answered him, & saide: LORDE, yf it be thou, byd me come vnto the vpon ye water.
Then Peter answered him, and saide, Master, if it be thou, bid me come vnto thee on the water.
Peter aunswered hym, and sayde: Lorde, yf it be thou, byd me come vnto thee, on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto the upon the waters.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee upon the waters.
And Peter, answering, said to him, Lord, if it is you, give me the order to come to you on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
Peter said to him,“Lord, if it is you, order me to come to you on the water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet mot Jesus.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
25 I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
29 Da spurte han dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Kristus.
19 Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
4 Peter sa til Jesus: 'Herre, det er godt at vi er her. Vil du, kan vi lage tre hytter her: en til deg, en til Moses og en til Elia.'
48 Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'
6 Så kom han til Simon Peter, som sa til ham: 'Herre, vasker du mine føtter?'
15 Han sa til dem: 'Men dere, hvem sier dere at jeg er?'
16 Simon Peter svarte: 'Du er Messias, den levende Guds Sønn.'
7 Den disippelen som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg ytterplagget, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
15 Peter svarte og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.
68 Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.
27 Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
28 Og Peter begynte å si til ham: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.'
7 Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
20 Og han sa til dem: 'Men dere, hvem sier dere at jeg er?' Peter svarte og sa: 'Guds Messias.'
29 Peter sa til ham: «Om så alle blir forarget, så vil jeg likevel ikke bli det.»
8 Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
25 Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
36 Simon Peter sa til ham: 'Herre, hvor går du?' Jesus svarte: 'Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men senere skal du følge meg.'
37 Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
28 Da sa Peter: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.'
12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
33 Og han sa til ham: 'Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.'
5 Peter sa til Jesus: 'Rabbi, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter, en for deg, en for Moses og en for Elia.'
21 Da Peter så ham, sa han til Jesus: "Herre, hva med ham?"
22 Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.
4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast garnene ut til fangst.»
5 Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg sette garnet ut igjen.»
24 Simon Peter gjorde tegn til ham om å spørre hvem det var han talte om.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: 'Gud bevare deg, Herre! Dette må ikke hende deg!'
27 Da svarte Peter: 'Vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal vi da få?'
28 Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
9 Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.'