Johannes 20:28
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Og Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud."
Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!"
Og Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Og Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Thomas answered him, 'My Lord and my God!'
Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»
Og Thomas svarede og sagde til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said to him, My Lord and my God!
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas svarte ham: "Min Herre og min Gud!"
Tomas svarte: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte ham: Min Herre og min Gud!
Thomas answered and sayde vnto him: my Lorde and my God.
Thomas answered, & sayde vnto him: My LORDE, and my God.
Then Thomas answered, & said vnto him, Thou art my Lord, and my God.
Thomas aunswered, and sayde vnto hym: My Lorde, and my God.
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
And Thomas said in answer, My Lord and my God!
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
Thomas replied to him,“My Lord and my God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Thomas, en av de tolv, også kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa derfor til ham: 'Vi har sett Herren!' Men han sa til dem: 'Hvis jeg ikke ser merkene etter naglene i hendene hans og legger fingrene mine i naglemerkene, og min hånd i siden hans, vil jeg ikke tro.'
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
27Så sier han til Thomas: 'Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din hit og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.'
29Jesus sier til ham: 'Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.'
36Han svarte: 'Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?'
37Jesus sa: 'Du har sett ham, og han som taler med deg, er han.'
38Da sa mannen: 'Jeg tror, Herre.' Og han tilba ham.
20Da han hadde sagt det, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.
27Tror du dette?' Hun sa til ham: 'Ja, Herre, jeg har trodd at du er Kristus, Guds Sønn, som kommer til verden.'
15Jesus sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren og sa til ham: 'Herre, dersom du har båret ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.'
16Jesus sier til henne: 'Maria!' Hun snudde seg til ham og sa på hebraisk: 'Rabbouni!' Det betyr Mester.
17Jesus sier til henne: 'Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.'
18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
5Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
6Jesus sa til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
16Da sa Tomas, som kalles Didymus, til de andre disiplene: 'La oss også gå, så vi kan dø med ham.'
39Se mine hender og mine føtter, det er virkelig jeg. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik som dere ser at jeg har."
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.
16Simon Peter svarte: 'Du er Messias, den levende Guds Sønn.'
17Jesus svarte: 'Salig er du, Simon, Jonas' sønn, for det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.
31Jesus svarte dem: `Tror dere nå?
28Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
49Natanael svarte og sa til ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.
13Dere kaller meg lærer og herre, og med rette, for det er jeg.
68Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
69og vi har trodd og kjent at du er Kristus, den levende Guds Sønn.»
33De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
8Filip sa til ham: «Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.»
9Jesus sa til ham: «Så lenge har jeg vært hos dere, og du har ikke kjent meg, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: 'Vis oss Faderen'?
9Og mens de var på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: 'Vær hilset!' De gikk nær, omfavnet føttene hans og tilba ham.
22Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud.
28Du er min Gud, og jeg takker deg, min Gud, jeg opphøyer deg.
28Far, herliggjør ditt navn." Da kom en røst fra himmelen: "Jeg har herliggjort det og vil også herliggjøre det igjen."
19Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
51Jesus svarte og sa til ham: 'Hva vil du jeg skal gjøre for deg?' Og den blinde sa til ham: 'Rabboni, at jeg igjen må få se.'
18Og Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én – Gud;
30Jeg og Faderen er ett.'
30for mine øyne har sett din frelse,
39Noen av de skriftlærde svarte: 'Mester, du talte godt.'
13De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
6Jeg har sagt til Herren, ‘Min Gud er du, hør, Herre, stemmen fra mine bønner.’
29Da spurte han dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Kristus.
17Og da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, men jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn meg.
41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet tilbake.'
42Jesus sa til ham: 'Få synet ditt tilbake. Din tro har frelst deg.'
22Judas, ikke Iskariot, sa: «Herre, hvordan er det at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?»
33De sa til ham: Herre, at våre øyne må bli åpnet.
20Og han sa til dem: 'Men dere, hvem sier dere at jeg er?' Peter svarte og sa: 'Guds Messias.'