Johannes 14:5
Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan skal vi kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: 'Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan skal vi kunne vite veien?'
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, 'Lord, we do not know where you are going, so how can we know the way?'
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas siger til ham: Herre! vi vide ikke, hvor du gaaer hen; og hvorledes kunne vi da vide Veien?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, Lord, we do not know where you are going; and how can we know the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?"
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sayde vnto him: Lorde we knowe not whyther thou goest. Also how is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas sayde vnto him: LORDE, we knowe not whither thou goest, & how can we knowe the waye?
Thomas sayd vnto him, Lord, we know not whither thou goest: how ca we then know ye way?
Thomas sayth vnto hym: Lorde, we knowe not whither thou goest: And howe is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas says to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas said, Lord, we have no knowledge of where you are going; how may we have knowledge of the way?
Thomas said to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas said,“Lord, we don’t know where you are going. How can we know the way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1La ikke hjertet deres bli urolig; tro på Gud, tro også på meg.
2I min Fars hus er det mange rom. Hvis det ikke var slik, ville jeg ha sagt det til dere. Jeg går for å forberede et sted for dere.
3Og når jeg har gått og forberedt et sted for dere, vil jeg komme igjen og ta dere til meg, så dere også kan være der hvor jeg er.
4Dere vet hvor jeg går, og dere kjenner veien.
6Jesus sa til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
7Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
8Filip sa til ham: «Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.»
9Jesus sa til ham: «Så lenge har jeg vært hos dere, og du har ikke kjent meg, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: 'Vis oss Faderen'?
36Simon Peter sa til ham: 'Herre, hvor går du?' Jesus svarte: 'Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men senere skal du følge meg.'
37Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
5Men nå går jeg til ham som har sendt meg, og ingen av dere spør meg: Hvor går du?
16Da sa Tomas, som kalles Didymus, til de andre disiplene: 'La oss også gå, så vi kan dø med ham.'
21Jesus sa igjen til dem: 'Jeg går bort, og dere vil lete etter meg men i deres synd vil dere dø. Dit jeg går, kan dere ikke komme.'
22Jødene sa da: 'Vil han ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?'.
16Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.'
17Da begynte noen av disiplene å snakke med hverandre: `Hva mener han med at han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Fordi jeg går til Faderen?'
18De sa: `Hva mener han med denne lille stunden? Vi forstår ikke hva han sier.'
19Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: `Snakker dere med hverandre om det jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg?
33Mine barn, jeg skal være hos dere bare en liten stund til. Dere vil søke meg, og som jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
14Jesus svarte: 'Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, fordi jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.
22Judas, ikke Iskariot, sa: «Herre, hvordan er det at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?»
23Jesus svarte: «Den som elsker meg, holder mitt ord; og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og bo hos ham.
67Da sa Jesus til de tolv: «Vil dere også gå bort?»
68Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
10Jesus svarte og sa til ham: 'Du er Israels lærer, og likevel forstår du ikke dette!
11Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vi vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
7Jesus svarte og sa til ham: 'Det jeg gjør forstår du ikke nå, men senere skal du forstå det.'
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, og gjør akkurat som Faderen har beordret meg, reiser vi oss og går herfra.
24Thomas, en av de tolv, også kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa derfor til ham: 'Vi har sett Herren!' Men han sa til dem: 'Hvis jeg ikke ser merkene etter naglene i hendene hans og legger fingrene mine i naglemerkene, og min hånd i siden hans, vil jeg ikke tro.'
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
27Så sier han til Thomas: 'Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din hit og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.'
28Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
29Jesus sier til ham: 'Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.'
30Nå vet vi at du vet alt og ikke trenger at noen spør deg. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.'
34Dere skal søke meg, og dere skal ikke finne meg, og der jeg er, kan dere ikke komme.'
57Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: 'Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.'
36Hva betyr det han sa: 'Dere skal søke meg, og dere skal ikke finne meg, og der jeg er, kan dere ikke komme'?'
20Den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, men jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn meg.
19De sa da til ham: 'Hvor er din far?' Jesus svarte: 'Dere kjenner verken meg eller min Far; hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.'
29Vi vet at Gud har talt til Moses, men denne mannen vet vi ikke hvor han er fra.'
27Men denne mannen vet vi hvor han kommer fra, mens Kristus, når han kommer, skal ingen vite hvor han er fra.'
35Da sa Jesus til dem: "Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandrer mens dere har lyset, så mørket ikke overmanner dere; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.
13De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
17Sannhetens Ånd, som verden ikke kan motta fordi den verken ser eller kjenner ham. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
24Fra Herren kommer en manns skritt, men hvordan kan et menneske forstå sin egen vei?
16Og Jesus sa: Er også dere ennå uten forståelse?
34Og han sa: 'Hvor har dere lagt ham?' De sa til ham: 'Herre, kom og se.'
9Hva vet du som vi ikke vet? Forstår du noe vi ikke gjør?