Matteus 2:18

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

'En røst ble hørt i Rama, gråt og høylydte klager, Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de var borte.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 31:15 : 15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.
  • Esek 2:10 : 10 Og han bredte den ut foran meg, og den var fullskrevet foran og bak, og det sto klagesanger, suk og ve på den!
  • Jer 4:31 : 31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
  • Jer 9:17-21 : 17 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinner for at de skal komme, og send bud til vise kvinner for at de skal komme. 18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann. 19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger. 20 Hør, dere kvinner, et ord fra Herren, og deres øre mottar et ord fra Hans munn. Lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo en klagesang. 21 For døden har steget opp i våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å ta bort barna fra gaten og de unge mennene fra torgene.
  • 1 Mos 35:16-20 : 16 De dro videre fra Betel, og da det ennå var et stykke igjen til de nådde Efrata, fødte Rakel og hadde sterke fødselsveer. 17 Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn." 18 Og det skjedde mens hun var i ferd med å dø, at hun kalte ham Benoni; men faren kalte ham Benjamin. 19 Rakel døde og ble begravet på veien til Efrata, som er Betlehem. 20 Jakob satte opp en minnestein over hennes grav; det er Rakels gravminne, som står der den dag i dag.
  • 1 Mos 42:36 : 36 Og deres far Jakob sier til dem: «Dere har gjort meg barnløs; Josef er borte, og Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin. Det er meg alt dette går ut over.»
  • Job 14:10 : 10 Men en mann dør, og blir svak, Og når han utånder, hvor er han da?
  • 1 Mos 37:30 : 30 Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
  • 1 Mos 37:33-35 : 33 Han gransket den og utbrøt: «Det er min sønns kjortel! Et ondt dyr har fortært ham. Josef er blitt revet i stykker.» 34 Jakob rev i stykker klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: «I sorgen vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket.» Så gråt faren hans for ham.
  • Åp 8:13 : 13 Og jeg så, og jeg hørte en engel fly i himmelhvelvingen og rope med høy røst: 'Ve, ve, ve til dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunstemmene fra de tre englene som ennå ikke har blåst.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.

    16Så sier Herren: Hold opp med å gråte og dine øyne fra tårer, for det er en belønning for din gjerning, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.

  • 81%

    13Da de hadde dratt, viste en Herrens engel seg i en drøm til Josef og sa: 'Stå opp, ta barnet og hans mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra, for Herodes vil lete etter barnet for å drepe ham.'

    14Josef sto opp, tok barnet og hans mor om natten, og dro til Egypt,

    15og ble der til Herodes døde, så det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt gjennom profeten: 'Fra Egypt kalte jeg min sønn.'

    16Da Herodes innså at han var blitt lurt av vismennene, ble han rasende og beordret at alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre, skulle drepes, i henhold til den tiden han hadde funnet ut av vismennene.

    17Da ble det oppfylt som var sagt ved profeten Jeremia:

  • 74%

    28Men Jesus vendte seg til dem og sa: 'Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og deres barn.

    29For det kommer dager da folk vil si: Salige er de ufruktbare, de liv som ikke fødte, og de bryster som ikke gav die.

  • 73%

    19Da Herodes var død, viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt,

    20og sa: 'Stå opp, ta barnet og hans mor, og dra til Israels land, for de som forsøkte å ta barnets liv, er døde.'

    21Josef sto opp, tok barnet og hans mor, og dro til Israels land.

  • 72%

    18Og det skjedde mens hun var i ferd med å dø, at hun kalte ham Benoni; men faren kalte ham Benjamin.

    19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrata, som er Betlehem.

  • 16For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.

  • 69%

    3Lyden av rop høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.

    4Moab er ødelagt, barnas rop høres.

    5På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.

  • 7Og da jeg kom fra Padan-Aram, døde Rakel hos meg i landet Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata, som er Betlehem.

  • 69%

    18Ingen leder har hun blant alle de sønner hun har født, ingen tar henne i hånden blant alle sønner hun har fostret.

    19Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?

  • 69%

    1Da Rachel så at hun ikke hadde født barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»

    2Jakob ble sint på Rachel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har hindret deg fra å få barn?»

  • 11På den dagen skal sørgen i Jerusalem være stor, som sorgen i Hadad-Rimmon-dalen ved Megiddo.

  • 12For selv om de oppfostrer sine sønner, skal jeg gjøre dem barnløse - uten menneske. Sannelig, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.

  • 16De dro videre fra Betel, og da det ennå var et stykke igjen til de nådde Efrata, fødte Rakel og hadde sterke fødselsveer.

  • 22Gud husket Rachel, hørte hennes bønn og åpnet hennes livmor.

  • 23Og ve dem som er gravide og dem som ammer i de dager; for det skal være stor nød på jorden og vrede over dette folket;

  • 17Ve de som er gravide, og de som ammer, i de dager.

  • 18La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.

  • 11Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,

  • 31For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'

  • 17Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.

  • 19Ve de som er gravide og de som ammer i de dagene!

  • 11Jakob kysset Rachel og gråt høyt.

  • 20Hør, dere kvinner, et ord fra Herren, og deres øre mottar et ord fra Hans munn. Lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo en klagesang.

  • 2Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.

  • 35Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: «I sorgen vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket.» Så gråt faren hans for ham.

  • 37Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg ønsket å samle dine barn slik en høne samler sine kyllinger under vingene sine, men dere ville ikke.

  • 34Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg ønsket å samle dine barn, som en høne samler sine kyllinger under vingene, men dere ville ikke.

  • 4Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'

  • 3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født her, og om mødrene deres som føder dem, og fedrene deres som avler dem i dette landet:

  • 2Hun var med barn og ropte i smerte mens hun skulle føde.

  • 2Juda sørger, og portene er i forfall. De har sørget seg til jorden, og ropet fra Jerusalem har nådd opp.

  • 10Dere skal ikke gråte for den døde, heller ikke sørge for ham. Gråt sårt for den bortvendte, for han vender ikke tilbake igjen, og han har ikke sett sitt fødeland.

  • 4Og hennes barn vil jeg ikke ha medfølelse med, for de er horens barn.

  • 18Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'