1 Samuelsbok 11:2
Nahash ammonitten svarte: «På dette vilkår inngår jeg en pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og påføre hele Israel skam.»
Nahash ammonitten svarte: «På dette vilkår inngår jeg en pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og påføre hele Israel skam.»
Nahasj, ammonitten, svarte dem: På dette vilkåret vil jeg slutte pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og gjøre det til spott for hele Israel.
Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: På dette vil jeg slutte avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på hver av dere og legger skam på hele Israel.
Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: «På dette vilkåret vil jeg gjøre avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og legger skam på hele Israel.»
Men Nahas, ammonitten, svarte dem: «Jeg vil inngå en pakt med dere, men under én betingelse: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere. Dette vil være en stor skam for hele Israel.»
Nahas, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelse vil jeg gjøre en avtale med dere, at jeg stikker ut alle deres høyre øyne, og legger det som vanære på hele Israel."
Og Nahash, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelsen vil jeg lage en avtale med dere: at jeg skal stikke ut det høyre øyet til hver av dere og vanære hele Israel."
Nahas, ammonitten, svarte dem: 'På det vilkåret vil jeg gjøre en avtale med dere: Jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og bringer skam over hele Israel.'
Nahash, ammonitten, svarte dem: "På én betingelse vil jeg inngå pakt med dere: at jeg stikker ut hvert av deres høyre øye og dermed bringer skam over hele Israel."
Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel.
Nahash, ammonitten, svarte dem: «Jeg vil inngå en pakt med dere på dette vilkåret: at jeg skal stikke ut alle deres høyre øyne og gjøre det til vanære for hele Israel.»
Men Nahas fra Ammonittene svarte dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre en pakt med dere, at jeg stikker ut høyre øye på dere alle og gjør det til en skam for hele Israel.
Nahash ammonitten svarte dem: 'På denne betingelsen vil jeg gjøre en avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet til hver av dere, og således bringer skam over hele Israel.'
Nahash the Ammonite answered them, "On this condition I will make a treaty with you: by gouging out everyone's right eye, bringing disgrace on all Israel."
Og Nahas, den Ammoniter, sagde til dem: Paa det (Vilkaar) vil jeg gjøre (Pagt) med eder, at jeg maa stikke det høire Øie ud paa eder alle; og jeg vil lægge den Skjændsel paa al Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it for a reproach upon all Israel.
Nahash, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg inngå en avtale med dere, at jeg får stikke ut alle høyre øyne deres for å gjøre det til en vannære for hele Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, "On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it as a reproach upon all Israel."
And Nahash the Ammonite answered them, On this condition will I make a covenant with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it for a reproach upon all Israel.
Nahas ammonitten sa til dem: På denne betingelsen vil jeg gjøre det med dere, at alle deres høyre øyne blir stukket ut; og jeg vil legge det som en vanære over hele Israel.
Nahash ammonitten svarte dem: 'Jeg vil gjøre en avtale med dere på betingelse av at jeg stikker ut deres høyre øye og påfører hele Israel skam.'
Nahas, ammonitten, svarte dem: På denne betingelsen vil jeg lage en pakt med dere, at alle deres høyre øyne blir stukket ut, og jeg vil gjøre det til en vanære for hele Israel.
Men Nahas, ammonitten, svarte: Jeg vil gjøre en avtale med dere på den betingelsen at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle, for å legge skam over hele Israel.
But Nahas ye Ammonite answered them: I wil make a couenauut with you, of this condicion, that I maye thrust out all youre right eyes, and put you to shame amonge all Israel.
And Nahash ye Ammonite answered them, On this condition will I make a couenant with you, that I may thrust out all your right eies, and bring that shame vpon all Israel.
And Nahas the Ammonite aunswered them: In this will I make a couenaunt with you, if I may thrust out al your right eyes, and bring that shame vpon all Israel.
And Nahash the Ammonite answered them, On this [condition] will I make [a covenant] with you, that I may thrust out all your right eyes, and lay it [for] a reproach upon all Israel.
Nahash the Ammonite said to them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach on all Israel.
And Nahash the Ammonite saith unto them, `For this I covenant with you, by picking out to you every right eye -- and I have put it a reproach on all Israel.'
And Nahash the Ammonite said unto them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach upon all Israel.
And Nahash the Ammonite said unto them, On this condition will I make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach upon all Israel.
And Nahash the Ammonite said to them, I will make an agreement with you on this condition, that all your right eyes are put out; so that I may make it a cause of shame to all Israel.
Nahash the Ammonite said to them, "On this condition I will make it with you, that all your right eyes be put out; and I will lay it for a reproach on all Israel."
But Nahash the Ammonite said to them,“The only way I will make a treaty with you is if you let me gouge out the right eye of every one of you and in so doing humiliate all Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
3De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.»
10Da sa mennene i Jabesh til Nahash: «I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som det synes best for dere.»
11Neste morgen satte Saul folket opp i tre flokker. De gikk inn i leiren ved morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete kom. De som overlevde, ble spredt så ingen to ble igjen sammen.
1Senere, etter dette, døde Nahasj, kongen av ammonittene, og hans sønn ble konge etter ham.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?'
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.'
14Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
15og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta proviant med dere for reisen og gå for å møte dem og si til dem: ‘Vi er deres tjenere. Så slutt en pakt med oss nå.’
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
27Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'
12Men da dere så at Nahash, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge må herske over oss—selv om Herren deres Gud var deres konge.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.
11se hvordan de nå gjengjelder oss ved å komme for å drive oss bort fra din arv som du har gitt oss.
11Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
17Ve den udugelige hyrden som forlater flokken! Sverdet skal ramme hans arm og hans høyre øye. Armen hans skal visne bort, og hans høyre øye skal bli helt mørkt.»
32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
5De sa til kongen: «Mannen som ødela oss og som planla å utslette oss fra hele Israels område,
10Jeg vil gi dem til folkene i øst, sammen med ammonittene, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene.
10Nå har jeg hjertesett meg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.'
9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'
10De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot ammonittene og profeter mot dem.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.
2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'
1Til Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie og hans folk bosatt seg i dens byer?
2Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
3sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det?'
11Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.'
24Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes grense, fordi ammonittenes grense var sterk.
10Så jeg skal heller ikke skåne eller vise medfølelse. Jeg vil la deres gjerninger komme over deres egne hoder.'
10Menigheten sendte tolv tusen krigere dit med ordre om å dra av sted og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
22Men mennene vil bare gå med på å bo hos oss og bli ett folk med oss dersom alle våre menn blir omskåret slik de er omskåret.
4Selv om de blir ført i fangenskap av sine fiender, skal jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for det onde og ikke for det gode.
6Da ammonittene innså at de hadde blitt avskydd av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie arameiske krigere fra Bet-Rehob og Zoba, tjue tusen fotsoldater, fra kongen av Ma'aka, tusen menn, og fra Isj-Tob, tolv tusen menn.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
13Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt eget land.
18Da de arameiske soldatene kom ned mot ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet." Han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde bedt.
15Men vi vil gå med på det dersom dere blir som oss: at alle menn blant dere lar seg omskjære.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg setter mitt ansikt mot dere for ondskap og for å utrydde hele Juda.
2Israel avla et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir dette folket i vår hånd, vil vi vie deres byer til ødeleggelse.'