2 Samuelsbok 1:5
David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?»
David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?»
Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'
David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?
David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
Da sa David til den unge mannen som fortalte dette: "Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?"
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'
David asked the young man who brought him the report, 'How do you know that Saul and his son Jonathan are dead?'
Og David sagde til den unge Karl, den, som forkyndte ham (dette): Hvorledes veed du, at Saul og Jonathan, hans Søn, ere døde?
And David said unto the young man that told him, How knowest thou that Saul and Jonathan his son be dead?
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
And David said to the young man who told him, How do you know that Saul and Jonathan his son are dead?
And David said unto the young man that told him, How knowest thou that Saul and Jonathan his son be dead?
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, sønnen hans, er døde?
David sa til den unge mannen som fortalte dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
David spurte den unge mannen som brakte ham nyhetene: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
Dauid sayde vnto the yonge ma that brought him this worde: How knowest thou that Saul and Ionathas his sonne are deed?
And Dauid saide vnto the yong man that tolde it him, Howe knowest thou that Saul and Ionathan his sonne be dead?
And Dauid sayd vnto the young man that tolde it him: Howe knowest thou that Saul and Ionathan his sonne be dead?
And David said unto the young man that told him, How knowest thou that Saul and Jonathan his son be dead?
David said to the young man who told him, How know you that Saul and Jonathan his son are dead?
And David saith unto the youth who is declaring `it' to him, `How hast thou known that Saul and Jonathan his son `are' dead?'
And David said unto the young man that told him, How knowest thou that Saul and Jonathan his son are dead?
And David said unto the young man that told him, How knowest thou that Saul and Jonathan his son are dead?
And David said to the young man who gave him the news, Why are you certain that Saul and his son Jonathan are dead?
David said to the young man who told him, "How do you know that Saul and Jonathan his son are dead?"
David said to the young man who was telling him this,“How do you know that Saul and his son Jonathan are dead?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
6Den unge mannen svarte: «Jeg tilfeldigvis fant meg selv på Gilboa-fjellet, og Saul støttet seg på sin spyd. Fiendens stridsvogner og ryttere hadde innhentet ham.»
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
13David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en amalekittisk innvandrer.»
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
55Da Saul så David gå frem mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."
56Kongen sa: "Finn ut hvem denne ynglingen er."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
25Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?
10Da noen fortalte meg og sa: 'Se, Saul er død,' og han trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, hvor jeg belønnet ham for nyhetene.
39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
39Gutten forstod ingenting; bare Jonathan og David visste om saken.
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
4Da kom Judas menn og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte David at mennene fra Jabesj-Gilead hadde begravet Saul.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'
1David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?
2Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3David sverget igjen og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: La ikke Jonathan vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant HERREN lever og så sant du lever, er det bare et steg mellom meg og døden.
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
27Hvordan er de veldige falt, og kampens våpen omkommet!
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
12Så gikk David og hentet Sauls ben og hans sønn Jonatans ben fra borgermesteren i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filistrene hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa.
22David sa til Abjatar: 'Jeg visste allerede den dagen da edomitten Doeg var der, at han sikkert ville rapportere det til Saul. Jeg har vært skyld i alle dine slektningers død.'
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
1David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde sammen med ham.
19Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto han at gutten var død. David spurte tjenerne sine: 'Er gutten død?' De svarte: 'Ja, han er død.'
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
22Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde med ham.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
43Kongen har sendt med ham Sadok presten, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, kreti og pleti, og de har latt ham ri på kongens muldyr.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og jeg vil rapportere til deg hva jeg finner ut.