Daniel 8:18
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte til meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
Mens han snakket til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og fikk meg til å stå opp.
Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet vendt mot bakken; men han tok meg til seg og reiste meg opp.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
While he was speaking to me, I fell into a deep sleep, with my face to the ground. Then he touched me and raised me to my feet.
Og der han talede med mig, faldt jeg i en dyb Søvn paa mit Ansigt til Jorden; da rørte han ved mig og kom mig til at staae paa mit Sted.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg oppreist.
Mens han talte til meg, falt jeg ned i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg opprett.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden: men han rørte ved meg og reiste meg opp til å stå der jeg var.
Now as he was speakynge vnto me, I waxed faynte, so that I suncke downe to the grounde. But he toke holde vpon me, and set me vp agayne,
Nowe as he was speaking vnto me, I being a sleepe fell on my face to the ground: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking vnto me, I fell in a slumber vpon my face to the grounde: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
And in his speaking with me, I have been in a trance on my face, on the earth; and he cometh against me, and causeth me to stand on my station,
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now while he was talking to me, I went into a deep sleep with my face to the earth: but touching me, he put me on my feet where I had been.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
As he spoke with me, I fell into a trance with my face to the ground. But he touched me and stood me upright.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han sa til meg: 'Det skal vare i to tusen to hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen bli renset.'
15Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
16Jeg hørte en manns røst fra Ulai, som ropte og sa: 'Gabriel, forklar synet til denne mannen!'
17Han kom da bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: 'Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.'
8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og gjorde at jeg skalv på mine hender og knær.
11Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.
15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
17Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'
18Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
19Han sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede, fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk!' Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'Talen, herre, for du har styrket meg.'
1Da sa han til meg: «Menneskesønn, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.»
2Da kom Ånden inn i meg da han talte til meg, og den reiste meg opp på føttene mine. Jeg hørte ham som talte til meg.
1Og engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som blir vekket fra sin søvn.
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: «Reis deg, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.»
23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.
24Da kom Guds Ånd inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte til meg og sa: «Gå inn og lukk deg inne i ditt hus.»
3Han rakte ut noe som lignet en hånd og tok meg i håret på hodet mitt. Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og brakte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, hvor nidkjærhetsbildet sto, det som vekker nidkjærhet.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik den synet jeg hadde sett i dalen.
3Synet jeg så var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen. Og synet var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
19Han sa: 'Jeg vil gjøre deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden.'
27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
6Og jeg hørte en tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.
13La hans hjerte forandres fra et menneskes, og la ham gis et dyrs hjerte, og la sju tider gå over ham.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han ga meg undervisning og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg og forklarte meg tolkningen av disse tingene:
2I et syn fra Gud førte Han meg til Israels land og satte meg på et veldig høyt fjell. Der var noe som så ut som en by mot sør.
1Herrens hånd kom over meg, og ved Herrens Ånd førte han meg ut og satte meg midt i en dal full av ben.
24Ånden løftet meg opp og førte meg i et syn gitt ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Da forlot synet meg,
15En ånd gikk forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.
16Den sto stille, men jeg kjente ikke dens vesen; en skikkelse var foran mine øyne, det var stillhet, og så hørte jeg en stemme:
5Jeg løftet blikket og så en mann kledd i lin, med en belte av fint gull fra Ufas rundt livet.
9Så så jeg en hånd rekke ut til meg, og i den var det en bokrull.
1I det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, satt jeg i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg. Da falt Herrens Guds hånd på meg der.
8Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
16Så sier han som hører Guds ord og kjenner Den Høyestes kunnskap, som ser Den Allmektiges syn, som faller i ekstase og har åpne øyne.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:
28Som utseendet av buen i skyen på en regnfull dag, slik var glansen rundt. Dette var utseendet til Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.
14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds harme, og Herrens hånd var sterkt på meg.
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg skal dra mitt sverd ut av sliren og utrydde fra deg både den rettferdige og den onde.
4Mannen talte til meg: ‘Menneskesønn, se med dine øyne, hør med dine ører og legg alt du ser på hjertet. For du er ført hit for å bli vist dette. Forkynn alt du ser til Israels hus.’
1Herrens ord kom til meg og sa:
26For dette våknet jeg og så, og min søvn var behagelig for meg. Sela
10Jeg så i mine drømmevisjoner mens jeg lå på sengen, og se, en hellig vokter steg ned fra himmelen.
1I det tredje året av kong Belsasar sitt regime, fikk jeg, Daniel, en visjon etter den jeg allerede hadde sett tidligere.