Forkynneren 2:12

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 1:17 : 17 Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
  • Fork 7:25 : 25 Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne, søke og undersøke visdom og fornuft, og til å kjenne til dårskapens ondskap og tåpelighetenes vanvidd.
  • Fork 1:9-9 : 9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen. 10 Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i de gamle tider som var før oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    9Og jeg ble stor og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom forble hos meg.

    10Og hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var lønnen for all min flid.

    11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.

  • 82%

    13Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, akkurat som lys er bedre enn mørket.

    14Den vise har øynene i hodet, men dåren går i mørke: men jeg forsto også at den samme skjebne inntreffer dem alle.

    15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.

    16For det er ingen varig minne for den vise, like lite som for dåren, straks som i de dager som kommer alt vil bli glemt. Og hvordan skal den vise dø sammen med dåren!

    17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.

    18Ja, jeg hatet all min flid som jeg hadde pådratt meg under solen, da jeg skulle etterlate det til mennesket som skulle komme etter meg.

    19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.

    20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.

    21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.

    22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?

  • 81%

    9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen.

    10Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i de gamle tider som var før oss.

    11Det er ingen erindring om de forgangne, og heller ikke skal der være noen erindring om de etterkommere som skal komme etterpå.

    12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.

    13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.

    14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.

    15Det som er kroket, kan ikke gjøres rett, og det som mangler, kan ikke telles.

    16Jeg talte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har blitt stor og har økt visdom mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.

    17Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.

  • 79%

    1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.

    2Til latter sa jeg: Det er tåpelig, og til glede: Hva gjør det?

    3Jeg gransket mitt hjerte for å trekke min kropp etter vin mens mitt hjerte fortsatt ble veiledet av visdom, og for å gripe dårskap inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen i alle deres levedager.

    4Jeg skapte storverk for meg, jeg bygget hus, jeg plantet vingårder for meg.

  • 25Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne, søke og undersøke visdom og fornuft, og til å kjenne til dårskapens ondskap og tåpelighetenes vanvidd.

  • 7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.

  • 15Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.

  • 77%

    11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?

    12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?

  • 22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?

  • 77%

    15Jeg så alle de levende som vandrer under solen, sammen med den andre, den unge mannen som står opp etter ham.

    16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.

  • 76%

    2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.

    3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?

  • 76%

    16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.

    17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.

  • 13Også dette så jeg som visdom under solen, og det var stort for meg:

  • 25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?

  • 8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.

  • 76%

    8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre for de levendes øyne?

    9Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.

  • 75%

    9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.

    10Så jeg så de ugudelige bli begravet, de gikk bort, og de kom fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.

  • 75%

    3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.

    4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.

  • 1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.

  • 3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.

  • 14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.