Habakkuk 3:2
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg fryktet. Herre, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I din vrede, husk nåde.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg fryktet. Herre, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I din vrede, husk nåde.
HERRE, jeg har hørt din tale og ble redd. HERRE, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, i årenes løp gjør det kjent. I vrede, kom i hu miskunn.
Herren, jeg har hørt ryktet om deg, jeg ble grepet av frykt. Herren, hold ditt verk i live i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I vrede, husk å vise barmhjertighet.
Herren, jeg har hørt ryktet om deg; jeg ble grepet av frykt. Herren, la ditt verk få liv i årenes løp; i årenes løp, la det bli kjent. I din vrede, husk barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om dine gjerninger, og jeg er fylt med ærefrykt. Herre, gjør dine handlinger synlige i vår tid, vis dem i disse årene. I din vrede, husk din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om dine gjerninger og ble fylt av frykt. Herre, i løpet av våre år, gjenoppliv ditt verk; i tiden gjør det kjent. I din vrede, husk miskunn.
Herre, jeg har hørt ditt budskap og ble redd: Herre, gjenopprett ditt verk midt i årene; la det bli kjent i de kommende årene; i din vrede, husk på din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt budskapet om deg, og jeg ble grepet av frykt. Herre, hold din gjerning i live i disse dager, gjør den kjent; i din vrede, husk å vise barmhjertighet.
HERRE, jeg har hørt om ditt ry, jeg frykter, HERRE, ditt verk i årenes løp; la det bli kjent. I vrede husk din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg ble redd: Herre, gjenoppliv ditt verk midt i årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk nåde.
Herre, jeg har hørt din tale og ble redd. Herre, gjenoppvekst ditt verk midt i årene, la det bli kjent i tidens løp; og i din vrede, husk din nåde.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg ble redd: Herre, gjenoppliv ditt verk midt i årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk nåde.
Herre, jeg har hørt ditt ry, jeg fryktet. Herre, i dine gjerningers tid, hold dem i live; i dine gjerningers tid, la det bli kjent; i din vrede, husk barmhjertighet.
LORD, I have heard of Your fame and stand in awe of Your deeds. LORD, revive Your work in the midst of the years; in the midst of the years, make it known; in wrath, remember mercy.
Herre! (der) jeg hørte Tidende fra dig, frygtede jeg; Herre! hold din Gjerning i Live midt i Aarene, kundgjør det midt i Aarene; i Fortørnelse ihukom at være barmhjertig.
O LORD, I have heard thy speech, and was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Herre, jeg har hørt ditt ord, og jeg ble redd. Herre, gi liv til ditt verk i våre dager, gjør det kjent i løpet av årene; i vrede, husk nåde.
O LORD, I have heard Your speech, and was afraid; O LORD, revive Your work in the midst of the years, in the midst of the years make it known; in wrath remember mercy.
O LORD, I have heard thy speech, and was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Herre, jeg har hørt om din berømmelse. Jeg står i ærefrykt for dine gjerninger, Herre. Forny ditt verk i årets midte. Midt i årene gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
Å, Herre, jeg har hørt ditt rykte, og jeg har blitt redd. Herre, ditt verk! Oppfrisk det i årenes løp, I årenes løp gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om din gjerning, og jeg skjelver av frykt. Herre, gjenoppliv ditt verk i løpet av årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om din gjerning; Herre, jeg har sett ditt verk; i tidens gang, la det bli tydelig; i din vrede, husk din nåde.
O Lorde, when I herde speake of ye, I was afrayed. The worke yt thou hast taken in honde, shalt thou perfourme in his tyme, O LORDE: and when thy tyme commeth, thou shalt declare it. In thy very wrath thou thinkest vpon mercy.
O Lord, I haue heard thy voyce, and was afraide: O Lord, reuiue thy worke in the mids of the people, in the mids of the yeeres make it knowen: in wrath remember mercy.
O lord I haue heard thy voyce, and was afrayde: O Lorde reuiue thy worke in the middes of the yeres, in the middes of the yeres make it knowen, in wrath remember mercie.
O LORD, I have heard thy speech, [and] was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Yahweh, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, Yahweh. Renew your work in the midst of the years. In the midst of the years make it known. In wrath, you remember mercy.
O Jehovah, I heard thy report, I have been afraid, O Jehovah, Thy work! in midst of years revive it, In the midst of years Thou makest known In anger Thou dost remember mercy.
O Jehovah, I have heard the report of thee, and am afraid: O Jehovah, revive thy work in the midst of the years; In the midst of the years make it known; In wrath remember mercy.
O Jehovah, I have heard the report of thee, and am afraid: O Jehovah, revive thy work in the midst of the years; In the midst of the years make it known; In wrath remember mercy.
O Lord, word of you has come to my ears; I have seen your work, O Lord; when the years come near make it clear; in wrath keep mercy in mind.
Yahweh, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, Yahweh. Renew your work in the midst of the years. In the midst of the years make it known. In wrath, you remember mercy.
LORD, I have heard the report of what you did; I am awed, LORD, by what you accomplished. In our time repeat those deeds; in our time reveal them again. But when you cause turmoil, remember to show us mercy!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En bønn av profeten Habakkuk, til shigjonot.
1Profeten Habakkuk mottok et budskap som en visjon.
2Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg skriker til deg om vold, men du frelser ikke!
3Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans herlighet dekker himlene, og jorden er full av hans pris.
15Se ned fra himmelen og skue fra din hellige og herlige bolig. Hvor er din nidkjærhet og din kraft, din hjertelag og din barmhjertighet? Holdt du dem tilbake fra meg?
16Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.
15Du vet det, Herre; husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. La meg ikke tas bort i din langmodighet; vit at jeg har båret vanære for din skyld.
2Herren svarte meg og sa: Skriv synet ned, og skriv det tydelig på tavlene, så den som leser det, kan løpe av sted.
15Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!
6så la fienden forfølge min sjel og ta den, la ham trampe mitt liv ned til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
6Vil du være vred på oss for alltid? Vil din vrede vare fra slekt til slekt?
11Hos hvem er du redd og frykter, siden du er blitt en løgner og ikke har husket meg, ei heller lagt på hjertet? Er det ikke fordi jeg har vært taus og lenge ventet at du ikke frykter meg?
1Til korlederen, med strengespill, på den åttende streng. En salme av David.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge skal dette vare? Ha medynk med dine tjenere!
5Skyldløse løper de og gjør seg klare. Våkne opp og kom meg til hjelp og se!
8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte lyden av ordene:
15Hør og gi akt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
7Til fjellenes grunn senket jeg meg. Jorden med sine bjelker lås for meg for evig. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
10Hva gagne meg hvis jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din trofasthet?
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk med min lov i deres hjerter. Frykt ikke menneskers hån, og vær ikke redd for deres spott.
21Herre, bring oss tilbake til deg, så vi kan vende om; forny våre dager som i fordums tid.
1En salme av David, til påminnelse.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
12Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
149Hør min røst i din miskunn, HERRE; hold meg i live etter din rettferds dom.
24Tukt meg, Herre, men med måtelighet, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre meg liten.
7Jeg sa: 'Bare frykt meg og tar imot formaning, så skal deres bosted ikke bli ødelagt til tross for alt jeg har straffet dem for.' Men de skyndte seg å ødelegge alle sine gjerninger.
7Herre, hør min røst når jeg roper; vær meg nådig og svar meg.
5Se blant nasjonene, se og bli forbauset; for jeg gjør en gjerning i dine dager som dere ikke ville tro om noen fortalte dere.
2Herre, vår Gud, vær oss nådig! Vi har ventet på deg. Vær vår styrke hver morgen, ja, vår frelse i trengselstiden.
13Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
21De skal gå inn i klippehull og fjellkløfter for Herrens fryktelige nærvær og hans storhet i majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
22Du har sett det, Herre, vær ikke taus. Herre, vær ikke langt borte fra meg.
23Våkn opp og reiste deg for min rettssak, for min sak, min Gud og Herre.
2Herre, hør min stemme! La dine ører være oppmerksomme til mine bønnfallende rop.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.
5Jeg sa: «Å, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
4Gud, gjenreis oss! La ditt ansikt skinne, så vi blir frelst!
6Herren, Hærskarenes Gud, Herren er hans navn.
1En salme av David. Herre, jeg roper til deg; hast til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
107Jeg er veldig plaget; HERRE, hold meg i live etter ditt ord.
16La ikke vannstrømmen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke brønnen lukke munnen over meg.
17Herre, bøy ditt øre og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt ham for å håne den levende Gud.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs barn.
17Herre, du har hørt de ydmykes lengsler; du vil styrke deres hjerte; du vil vende øret til dem.
22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en beleiret by.
15slik har jeg i disse dager vendt tilbake og har bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
11Hvem kjenner styrken i din vrede eller frykten for din harme?