Jesaja 45:23
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn som ikke skal falle bort. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge troskap.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn som ikke skal falle bort. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge troskap.
Jeg har svoret ved meg selv; ordet har gått ut av min munn i rettferd og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg svoret: Fra min munn er det gått ut et rettferdig ord, det skal ikke tas tilbake. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg sverget; et sant ord har gått ut av min munn, det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; ordet har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vendes tilbake: at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord har utgått fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake; at til meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, ordene fra min munn er sanne og vil ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ed.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke skal bli tatt tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverge til.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord, uttalt i rettferdighet, skal aldri vende tilbake: for hvert kne skal bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
By myself I have sworn; my mouth has uttered in all integrity a word that will not be revoked: Before me every knee will bow, by me every tongue will swear.
Jeg haver svoret ved mig, Retfærdighedens Ord udgik af min Mund, og det skal ikke vende tilbage, at for mig skal bøies hvert Knæ, (ja) hver Tunge skal sværge.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Jeg har sverget ved meg selv, ordet har gått ut av min munn i rettferdighet, og det skal ikke bli ugjort; for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
I have sworn by Myself, the word has gone out of My mouth in righteousness, and shall not return, that to Me every knee shall bow, every tongue shall swear.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Ved meg selv har jeg sverget, ordet er gått ut fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg tatt en ed, et sant ord er gått ut fra min munn, og vil ikke bli endret, at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge gi ære.
I sweare by myself: out of my mouth cometh ye worde of rightuousnesse, and that maye no man turne: but all knees shal bowe vnto me, and all tunges shal sweare by me,
I haue sworne by my selfe: the worde is gone out of my mouth in righteousnesse, and shall not returne, That euery knee shall bowe vnto me, and euery tongue shall sweare by me.
I sweare by my self, out of my mouth commeth the worde of righteousnesse, and that may no man turne: but all knees shall bowe vnto me, and all tongues shall sweare by my name,
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth [in] righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By Myself I have sworn, Gone out from my mouth in righteousness hath a word, And it turneth not back, That to Me, bow doth every knee, every tongue swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth `in' righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I taken an oath, a true word has gone from my mouth, and will not be changed, that to me every knee will be bent, and every tongue will give honour.
I have sworn by myself, the word has gone out of my mouth in righteousness, and will not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall take an oath.
I solemnly make this oath– what I say is true and reliable:‘Surely every knee will bow to me, every tongue will solemnly affirm;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Kun i Herren, skal man si om meg, er rettferdighet og styrke. Til ham skal de komme, og alle som ble harm på ham, skal bli til skamme.
25I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og herliggjort.
34Men jeg vil ikke ta bort min nåde fra dem, og jeg vil ikke svikte min trofasthet.
35Jeg vil ikke bryte min pakt, og det som går ut av mine lepper, vil jeg ikke endre.
21Forkynn og la dem fremlegge sin sak; ja, la dem få råd sammen. Hvem forutsa dette lenge siden? Hvem kunngjorde det fra gammel tid? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud utenom meg, en rettferdig Gud og en Frelser. Det er ingen annen utover meg.
22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender. For jeg er Gud, og det er ingen annen.
106Jeg har sverget en ed og vil holde den: å følge dine rettferdige dommer.
16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
2Og hvis du sverger: 'Så sant Herren lever,' i sannhet, rett og rettferdighet, da skal folkeslagene velsigne seg ved ham, og ved ham skal de rose seg. Sela.
16Den som velsigner seg i landet, skal velsigne seg ved den trofaste Gud. Den som sverger i landet, skal sverge ved den trofaste Gud, for de tidligere trengsler er glemt og skjult for mine øyne.
3For jeg har sagt: Nåde skal bygges opp for evig; i himmelen skal du grunnfeste din trofasthet.
13For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en ødemark, en skam, en forbannelse og en hån. Alle dens byer skal bli til evige ruiner.
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget og sagt: 'Sannelig, slik jeg har tenkt, så skal det skje; og slik jeg har planlagt, skal det bestå.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen; det finnes ingen Gud utenom meg. Jeg vil binde opp dine hoftesømbånd, selv om du ikke kjente meg.
5Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Forteller han ikke bare allegorier?
5Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og min arm skal dømme folkeslagene. På meg skal kystlandene håpe, og på min arm skal de vente.
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke gå tilbake eller ha medfølelse eller angre. Etter dine veier og etter dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren Gud.
11Herren sverget en sann ed til David som han ikke vil bryte: 'Av din livmor vil jeg sette en etterkommer på din trone.'
11Jeg, jeg er Herren, og uten meg er det ingen frelser.
12Jeg har forkynt og frelst og latt høre, når det ikke var noen fremmed gud blant dere; dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13Også fra i dag er jeg Han; Det finnes ingen som kan befri fra min hånd; jeg gjør, og hvem kan hindre det?
9For dette er som Noahs vann for meg: Som jeg sverget at Noahs vann ikke mer skulle oversvømme jorden, slik sverger jeg nå at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg.
5Men hvis dere ikke lytter til disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli gjort til en ødemark.
21Og dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, eller fra munnen til din ætt, eller fra munnen til din ætts ætt, sier Herren, fra nå og til evig tid.
45Fremmede underkastet seg meg, straks de hørte ryktet om meg, adlød de meg.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt. Se, jeg sverger ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt av noen av Judas menn i hele Egypt som sier: 'Så sant Herren lever.'
29som jeg har sverget til deg ved Herren Israels Gud, skal Salomo, din sønn, bli konge etter meg. Han skal sitte på min trone i mitt sted. Det vil jeg gjøre i dag.'
30Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Leve min herre kong David for evig!'
15Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
11For min skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan skulle jeg tillates å bli vanhelliget? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen. Sela.
40For jeg løfter min hånd til himlene og sier: 'Så sant jeg lever evig,'
12Jeg har laget jorden og skapt menneskene på den. Mine hender har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg befalt.
13Jeg har oppreist ham i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne ut. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for betaling eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de på den dagen vite at Jeg er den som taler; Se, her er Jeg.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme noen av deres gjerninger.
24Abraham sa: Jeg sverger.
23Jeg vil vise meg stor og hellige meg, og jeg vil bli kjent blant mange folkeslag. De skal kjenne at jeg er Herren.
2Hvordan han sverget til Herren og lovet den Mektige i Jakob.
17Rop høyt og klag, menneskesønn, for det er mot mitt folk, mot Israels fyrster. De har blitt levert til sverdet sammen med mitt folk. Slå derfor i lenden.
3Fra begynnelsen har jeg kunngjort de første ting, det har gått ut av min munn, og jeg har forkynt dem. Plutselig har jeg handlet, og det skjedde.
27De hjelpeløse skal spise og bli mette, de som søker Herren, skal prise ham. La deres hjerte leve for alltid!
5En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
17Ingenting som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som står imot deg i dommen, skal du overvinne. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra meg, sier Herren.
13Min hånd la jordens grunnvoll, og min høyre hånd utspente himlene; når jeg kaller på dem, står de fram sammen.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, i et mørkt land; jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg for intet.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som er rett.
2Herrens Ånd talte gjennom meg; hans ord var på min tunge.