Jeremia 2:27
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men hvor er dine guder som du har laget for deg? La dem stå opp om de kan frelse deg i din nød. For dine byer er like mange som dine guder, Juda.
29Hvorfor vil dere trekke meg for retten? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
37Han skal si: 'Hvor er deres guder, klippen de flyktet til?
18Du har glemt Klippen som fødte deg, og du glemte Gud som dannet deg.
17De skal vike tilbake, og bli flau overfor sin skam, de som stoler på utskårne bilder og som sier til støpte figurer: 'Dere er våre guder!'
19Jeg sa: 'Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et herlig land, en den fineste arv blant folkeslagene?' Jeg sa: 'Du skal kalle meg far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.'
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.
20Samle dere og kom, nærm dere sammen, dere som har unnsluppet folkeslagene. De vet ingenting, de som bærer sine treidolbilder og ber til en gud som ikke kan frelse.
26Som en tyv blir til skam når han blir grepet, slik skal Israels hus bli til skam: de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
19Ve den som sier til treet: Våkne! Eller til den stumme steinen: Våkn opp! Kan det lære? Se, det er dekket med gull og sølv, og det er ingen pust inni det.
12Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de skal ikke kunne frelse dem i deres nød.
6Er dette måten dere lønner Herren på, dere dåraktige og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, som dannet og grunnfestet deg?
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble tomme?
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
19Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag! Til Deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: ‘Våre fedre arvet bare løgn, verdiløse avguder som ikke kan hjelpe.’
20Kan et menneske lage seg guder? Det som ikke er guder!
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
17Og restene av den gjør han til en gud, et utskåret bilde. Han bøyer kne for det, tilber og ber til det og sier: 'Frels meg, for du er min gud.'
1Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren. Se på fjellet dere er hogd ut fra, og til gruven dere er gravd frem fra.
33De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.
4Har du ikke ropt til meg nå: 'Min far, du min ungdoms venn?'
10De har vendt tilbake til forfedrenes synder, som nektet å høre mine ord, og de har gått etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
8De er alle uten kunnskap og forstand; avguders undervisning kommer fra tre.
7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høye, vil ingen reise seg.
10Ve den som sier til en far: 'Hva er det du avler?' eller til en kvinne: 'Hva er det du føder?'
26Jeg vil legge hans hånd over havet og hans høyre hånd over elvene.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: 'Jeg har oppdratt og opphøyet barn, men de har gjort opprør mot meg.'
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vent ryggen til.
11Da skal du si til dem: ‘Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og tilba dem. De forlot Meg og holdt ikke Min lov.’
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i nødens tid.
7De løfter den på skuldrene og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Den beveger seg ikke fra sin plass; de roper til den, men den svarer ikke og redder dem ikke fra deres nød.
6Vend tilbake til Ham som israelittene i stor frafall har vendt seg bort fra.
2Men jo mer jeg kalte dem, jo mer gikk de bort fra meg. De ofret til Baalene og brente røkelse for utskårne bilder.
8Raskt har de vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
4De har innsatt konger, men ikke fra meg. De har satt fyrster uten å spørre meg. Fra sitt sølv og gull har de laget seg avguder, til sin egen tilintetgjørelse.
12Mitt folk spør sitt tre om råd, og deres stav gir dem svar; for en horånd har ført dem på villspor, og de har drevet hor bort fra sin Gud.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.»
11Har en nasjon byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære med det som ikke gagner.
22Vend tilbake, frafalne barn, så skal jeg helbrede deres frafall. 'Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.'
22Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilbad dem og tjente dem. Derfor har han ført all denne ulykken over dem.
32Og det som kommer opp i deres tanker, skal ikke skje. Dere sier: Vi vil være som folkene, som slektene i andre land, som dyrker tre og stein.
8Som dem skal også de bli som lager dem, alle som stoler på dem.
2Som de husker sine barn, husker de sine altere og Asjera-pæler under grønne trær, på høytliggende høyder.
36Herren skal føre deg og din konge som du setter over deg til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, tre og stein.
4Ve, syndig nasjon, et folk besudlet av urett, en avkom av onde gjørere, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort.
16For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjente oss og Israel ikke anerkjente oss, så er du, Herre, vår far; vår forløser fra evighet er ditt navn.