Jeremia 32:33
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.
De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto jeg tidlig opp og lærte dem, likevel har de ikke hørt på meg for å ta imot undervisning.
De har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg har forsøkt å lære dem fra tidlig morgen, de hørte ikke på meg for å ta i mot formaning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem, tidlig om morgenen og flittig, hørte de ikke etter så de kunne ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem om og om igjen. Men de lyttet ikke og tok ikke imot rettledning.
They have turned their backs to Me and not their faces. Though I taught them persistently, they refused to listen or accept correction.
Og de have vendt Ryggen til mig og ikke Ansigtet, alligevel jeg lærte dem tidligen og ideligen, og de hørte ikke, til at annamme Underviisning.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
And they have turned to me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
De har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto opp tidlig og underviste dem, har de ikke lyttet til å motta undervisning.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, og selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, hørte de ikke, så de kunne ta imot lære.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Selv når jeg underviste dem, stående tidlig opp og underviste dem, lyttet de ikke for å motta instruksjon.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet: og selv om jeg underviste dem tidlig og omsorgsfullt, åpnet de ikke sine ører for instruksjon.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
When I stode vp early, and taught them and instructe them, they turned their backes to me, and not their faces.
And they haue turned vnto me the backe and not the face: though I taught them rising vp earely, and instructing them, yet they were not obedient to receiue doctrine,
When I stoode vp early and taught them, and instructed them, they turned their backes to me, and not their faces,
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching [them], yet they have not hearkened to receive instruction.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
And they turn unto Me the neck, and not the face, and teaching them, rising early and teaching, and they are not hearkening to accept instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have been turning their backs and not their faces to me: and though I was their teacher, getting up early and teaching them, their ears were not open to teaching.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
They have turned away from me instead of turning to me. I tried over and over again to instruct them, but they did not listen and respond to correction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
34De satte sine motbydelige avguder i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
13Jeg hørte ikke på stemmen til mine lærere og vendte ikke øret mot mine instruktører.
23Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
27Fordi de vendte seg bort fra ham og ikke akket på noen av hans veier.
26Men de hørte ikke på meg eller bøyde sitt øre. De gjorde nakken sin hard og handlet verre enn deres fedre.
27Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
10De har vendt tilbake til forfedrenes synder, som nektet å høre mine ord, og de har gått etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ulykke over dem som de ikke kan unnfly, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
24Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre, men gikk i følge sine egne onde råd og sitt hare hjerte. De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
7Jeg sa: 'Bare frykt meg og tar imot formaning, så skal deres bosted ikke bli ødelagt til tross for alt jeg har straffet dem for.' Men de skyndte seg å ødelegge alle sine gjerninger.
13De har fulgt sitt eget hardnakkede hjerte og fulgt Baal-avgudene, slik deres fedre lærte dem.
15Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til dere, tidlig og sent, med budskapet: Vend dere fra deres onde veier og forbedre deres gjerninger, følg ikke andre guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere vendte ikke øret til og lyttet ikke til meg.
19For de hørte ikke på mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, tidlig og sent. Dere hørte heller ikke, sier Herren.
8Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men fulgte hver og en sin onde hjertes diktning. Så førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom av. For Israels barn har bare vakt min vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, ikke fryktet meg og ikke fulgt min lov og mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
5Men de hørte ikke på meg, de la ikke øret til, og vendte seg ikke bort fra sin ondskap. De sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt tilbake i evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
5og hører på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen, men dere har ikke hørt,
22Hadde de stått i mitt råd, ville de ha fått folket til å høre mine ord og vende dem bort fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger.
28Da vil de kalle på meg, men jeg vil ikke svare; de vil søke meg ivrig, men de vil ikke finne meg.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over Juda og over Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg har talt til dem og de har ikke lyttet, jeg har ropt til dem og de har ikke svart.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og lovens voktere kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
26Men de gjorde opprør og trosset deg. De vendte ryggen til din lov og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store krenkelser.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere, stadig og iherdig, men dere hørte ikke, og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke,
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem i den tiden fordi de har utført onde gjerninger.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vent ryggen til.
7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høye, vil ingen reise seg.
31De kommer til deg som folkemengder gjør, og de setter seg foran deg som mitt folk, og de hører dine ord men handler ikke etter dem. Med deres munn viser de mye kjærlighet, men deres hjerte følger deres uærlige vinning.
32Se, du er for dem som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men handler ikke etter dem.
13Ve dem, for de har vendt seg bort fra meg. Ødeleggelse over dem, fordi de har fart troløst mot meg. Jeg vil forløse dem, men de taler løgn mot meg.
35De tjente deg ikke i sitt rike og i storheten av dine gode gaver som du ga dem, og i det store fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
30De ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min irettesettelse.
14Men de ville ikke høre og var like stivnakkete som deres fedre, som ikke trodde på Herren, deres Gud.
18Jeg skal den dagen skjule mitt ansikt fullt og helt på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder.
29Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre.
13Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.
3Herre, dine øyne ser etter trofasthet. Du har slått dem, men de følte ingen smerte. Du har knust dem, men de nektet å ta til seg rettledning. De har gjort sitt ansikt hardere enn stein og nekter å vende tilbake.
23De kom inn og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov. Alt det du befalte dem å gjøre, gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken ramme dem.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.»
6Jeg vil utrydde dem som vender seg bort fra Herren, og de som ikke søker Herren og ikke bryr seg om ham.
13Og Herren sa: 'Fordi dette folk nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud de har lært,
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
27De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
15Jeg har rettet dem og styrket deres armer, men de planla ondt mot meg.
4Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.
40Men de hørte ikke etter, og fulgte sine tidligere skikker.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så skal jeg fylle den.
17Som en østlig vind vil jeg spre dem for fiendens ansikt. Jeg vil snu ryggern til dem, og ikke ansiktet, på deres ulykkes dag.